Innovasjon skal få Europa på sporet igjen

Mandag Morgen
Mandag Morgen
Publisert: 24. oktober 2010 kl 15.10
Oppdatert: 29. oktober 2010 kl 13.59

EU-kommisjonen har utpekt investeringer i forskning og innovasjon som det middelet som skal helbrede et økonomisk kriserammet Europa. Det nye initiativet fra kommisjonen – Innovation Union – skal ifølge kommisjonens egne beregninger skape 3,7 millioner nye europeiske arbeidsplasser og øke Europas BNP med 794 milliarder euro frem mot 2025.

Forutsetningen for å nå målet er imidlertid at EU-landene frem mot 2020 øker forskningsbudsjettene fra 1,8 til 3 prosent av BNP og i tillegg klarer å tiltrekke seg en million flere forskere.

Dette utspillet er med klar margin EUs så langt mest ambisiøse innen området innovasjon og forskning.

Etter flere års positiv utvikling førte finanskrisen til en dramatisk reduksjon i private forsknings- og ventureinvesteringer i EU-landene. Flere medlemsland forteller om hjerneflukt til USA og Japan, der det brukes henholdsvis 0,8 og 1,5 prosent mer av BNP på forskning.

Den samme utviklingen gjør seg gjeldende på en rekke andre områder med avgjørende betydning for innovasjonsevnen. Dette omfatter blant annet kvaliteten på videregående utdanning, antallet vitenskaplige publikasjoner og etablering av lisens- og patentrettigheter (se figur).

For EU er det med andre ord fremdeles et stykke opp til kunnskapsnasjonenes superliga. Og fremtidsutsiktene blir ikke bedre av de utfordringene som vil ramme medlemslandene i de kommende årene: Nasjonale budsjettkutt, eldrebølger og et økende globalt konkurransepress. 

Dette har fått EUs kommissær for forskning, Maire Geoghegan-Quinn, til å slå fast at EU-landene befinner seg i en regelrett innovasjonskrise.

Saken fortsetter under annonsen

– Hvis vi ikke evner å skape innovasjon i EU, vil våre økonomier svekkes kraftig, og vi vil miste både ideer og talenter. En holdningsendring hva angår Europas evne til innovasjon er den eneste måten å skape bærekratige og godt betalte arbeidsplasser på, arbeidsplasser som kan motstå globaliseringspresset, uttalte hun tidligere denne måneden.

Den samme klare meldingen kommer fra direktøren for Microsoft International, Jean-Philippe Courtois. Som medlem av den uavhengige tankesmien Science Business Innovation Board jobber han sammen med blant andre BP og den franskbaserte businesskolen INSEAD for å styrke det europeiske næringslivets innovasjonsstyrke.

– Det er gjennom utviklingen av ny teknologi og avansert vitenskaplig kompetanse at vi skal sikre Europas konkurranseevne innen verdensøkonomien. Denne innsatsen er helt avgjørende for å øke verdiskapingen og skape nye arbeidsplasser som ikke forsvinner ved neste finanskrise, sier han.

Offentlig sektor i arbeidsklær

Et av de største problemene med å skape vekst i EU, er manglende tilgang til risikovillig kapital som kan hjelpe nye vekstbransjer til å vokse seg store og skape nye arbeidsplasser. De årlige venturekapital-investeringene i gründerselskaper ligger 15 milliarder euro under nivået i USA. Det samme bildet av mindre risikovillige investorer går igjen på andre områder.

Ifølge EU-kommisjonens beregninger må europeisk næringsliv bruke 100 milliarder euro mer på forskning per år dersom man skal oppnå målet om å bruke midler tilsvarende 3 prosent av EU-landenes samlede BNP på forskning.

Derfor inneholder forslaget til ny innovasjonssatsing en rekke forutsetninger som skal bedre tilgangen til finansiering. Blant disse er en ordning som skal gjøre det lettere å investere på tvers av landegrensene. Samtidig legges det opp til å styrke samarbeidet mellom Den europeiske investeringsbanken, private investorer og ulike nasjonale finansieringskilder. Dette skal øke investeringene i gründerselskapene og skape nye lånemuligheter for hurtigvoksende små og mellomstore bedrifter.

Saken fortsetter under annonsen

Den europeiske investeringsbanken har gitt lån til små og mellomstore bedrifter siden 1968, og bare i 2008 og 2009 ble det bevilget lån på til sammen 21 milliarder euro. Men ifølge Luc Soete, som er økonomiprofessor og direktør for The United Nations University i Maastricht, bør både banken og de nasjonale regjeringene spille en langt større rolle.

– Sett i lys av finanskrisen kan man ikke forvente at de private selskapene selv kan bidra med risikovillig kapital. Derfor må vi skape en finansieringsstruktur som i større grad er uavhengig av de private investeringene. I tillegg er bankene blitt risikosky, noe som understreker behovet for nye lånemuligheter, sier Soete.

Offentlig sektor kan utgjøre en forskjell. Offentlige innkjøp representerer 17 prosent av EUs bruttoprodukt. Men i dag er det ikke noe krav om at ytelsene skal støtte innovasjon. Ifølge EU-kommisjonens forslag er det to måter å gjøre dette på.

For det første kan man forlange at de offentlige instansene bruker en prosentandel av eksterne investeringer på forskning og utvikling til å støtte innovasjonsprosjekter i små og mellomstore bedrifter. Dette er et middel man kjenner fra USA, der kravet ligger på 2,5 prosent.

For det andre kan man kreve at offentlige innkjøp i all hovedsak skal støtte opp om innovasjon. Mulighetene for at offentlige investeringer skal fungere som en katalysator for innovasjon, står ofte mot krav om at investeringene skal ha lav risiko og lave omkostninger.

Fordi de offentlige tjenestene er avhengig av et innovasjonsløft for å få løst store samfunnsmessige utfordringer, blant annet innen helse-, transport- og energisektorene, er EU-kommisjonen ikke i tvil om at offentlig sektor bør tenke langsiktig og følgelig velge den løsningen som har større innovasjonspotensial, selv om den i første instans synes dyrere.

Mulig gjennombrudd for EU-patent

Saken fortsetter under annonsen

EUs ambisiøse utspill omfatter også et par gamle problemområder som i seg selv kan illustrere hvorfor det kan by på problemer å få gjennomført mange av de nokså hårete innovasjonsmålene.

For eksempel har EU ikke hittil klart, på tross av gjentatte forsøk, å få til en felles patentordning som gjør det mulig for en bedrift å søke et felles EU-patent, snarere enn å måtte søke patenter i alle 27 medlemsland. Dette innebærer blant annet at prisen på patentbeskyttelse innen hele EU er mer enn 11 ganger så høy som i USA.

I fjor vedtok EUs råd for konkurranseevne å legge frem et forslag om et felles EU-patent for Europaparlamentet. Så langt har imidlertid uenighet mellom landene satt en stopper for denne prosessen.

Kommisjonen oppfatter fraværet av en felles patentordning som et av de sterkeste symptomene på EUs fiasko på innovasjonsområdet. Derfor blir det foreslått i Innovation Union-initiativet at både EU-parlamentet og Europarådet tar de endelige skrittene mot utstedelse av det første EU-patentet i 2014.

På visse andre områder er imidlertid EU-kommisjonens innovasjonssatsing så løst formulert at det kan by på problemer å spå om deres politiske skjebne. Det gjelder for eksempel forslagene om å styrke statens rolle hva angår å skaffe risikovillig kapital, og å målrette offentlige investeringer mot innovasjon.

En annen gjenganger er innsatsen for felles standardisering innen ikt-området, en sak som også har figurert i flere år. Fraværet av felles standarder gjør det per i dag vanskelig for landene å eksportere løsninger på tvers av grensene.

EU-kommisjonen skal i 2011 legge frem et ferdig forslag til standarder på området, standarder som skal gjøre det mulig å utveksle it-løsninger på tvers av landegrensene, og dermed kunne utnytte det enorme markedspotensialet som befinner seg innen unionens grenser.

Saken fortsetter under annonsen

Forutsetninger for suksess

Den vesentligste forutsetningen for at de mange initiativer som rommes i utspillet skal lykkes, er at EU-landene oppjusterer sine nasjonale forskningsbudsjetter.

Professor Luc Soete har gjennomført en rekke beregninger for kommisjonen, og disse viser at EU vil gjenvinne 43 prosent av den tapte veksten innen 2025 hvis de nasjonale forskningsbudsjettene økes til 3 prosent av BNP i 2010. Denne målsetningen skulle EU ifølge Barcelona-målsetningen ha oppnådd i år, men fristen er utsatt til 2020. Luc Soete er ikke helt overbevist om fornuften i å gjenta målsetningen med ti års forsinkelse.

– Barcelona-målsetningen slo feil, og det er ingen grunn til å tro at vi kommer i mål selv om vi gir prosessen ytterligere ti år. Forskjellene på hva de enkelte land kan bruke på forskning er simpelthen for stor, sier han.

Listen over de landene som investerer mest i forskning og utvikling, toppes av Finland og Sverige, som ligger et godt stykke over 3 prosent av BNP, mens land som Kypros, Romania og Slovakia ennå ikke er kommet opp på 0,5 prosent.

Dette har ført til at Soete, snarere enn treprosentsmålsetningen, vil fokusere på en annen forutsetning for å gjøre Innovation Union til en levedyktig ide: Å tiltrekke seg en million ekstra forskere i løpet av de neste 15 årene.

Også hos Microsoft legger man stor vekt på Europas evne til å tiltrekke seg hjernekraft. Mens stadig flere selskaper flytter sin forskningsaktivitet til land som Kina og India, bruker Microsoft en stor del av sine forskningsinvesteringer i land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike, som ifølge selskapet besitter helt spesiell kompetanse.

Saken fortsetter under annonsen

Denne strategien kan imidlertid bare fortsette dersom EU-landene sørger for at den nødvendige kritiske masse er tilstede. Det dreier seg ikke bare om å rekruttere utenfra, men også om å utdanne flere kunnskapsarbeidere og øke standarden på utdanningsinstitusjonene.

– Nye utfordringer betyr ny kompetanse. Så enkelt er det. Hvordan skal vi kunne konkurrere med India og Kina hvis våre barn foretrekker fotball fremfor matematikk? EU har behov for utdanningsreformer som kan utdanne fremtidens Einstein-er og øke befolkningens kunnskapsnivå og evner. Det er veien til vekst og arbeidsplasser i Europa, sier Jean-Philippe Courtois.