Komplisert forenkling

De samme kravene til rapportering gjelder om selskapet har mange tusen ansatte eller består av kun en ansatt. Nå roper bedriftene varsko og ønsker blant annet forenklinger og differensiering mellom små og store selskap.

Reduksjonen av egenkapitalkravet for å starte aksjeselskap er et annet positiv grep.

Daværende næringsminister Venstremannen Lars Sponheim var den som satte i gang forenklingsarbeidet for næringslivet tilbake i 1999. Dagens ledelse i partiet Venstre ser positivt på at dagens regjering nå har økt fokus på forenkling: – Det er grunn til å gi regjeringen honnør for å sette problemstillingen på dagsorden, sier nestleder Terje Breivik.

Etterfølgende regjeringer har vært opptatt av dette arbeidet i varierende grad inntil i fjor da næringsminister Trond Giskelanserte et konkret mål om å redusere næringslivets administrative kostnader med 10 milliarder kroner innen utgangen av 2015. I tillegg har han nylig ansatt en egen forenklingssjef i departementet, Hans-Jørgen Blomseth, som skal få fortgang på forenklingsarbeidet (se tekstboks).

Sammen med kommunalminister Liv Signe Navarsete og finansminister Sigbjørn Johnsen lanserte Giske i fjor også nettsiden enklereregler.no slik at næringslivet, næringslivsorganisasjonene og andre på en lett måte kunne gi sine innspill til hvordan regler, rapporteringskrav og informasjon bør gjøres enklere og bedre. Dette siste grepet er viktig fordi forenklinger ikke bare er noe som hører hjemme i Næringsdepartementet, men berører i høyeste grad hele regjeringen.

– Det viktigste å huske i denne sammenhengen er at forenklingsarbeidet må være sektorovergripende. Næringslivet har mange forskjellige instanser som de har rapporteringsplikt til. Det offentlige opptrer med mange forskjellige ansikter og de ulike instansene har ikke mye kontakt med hverandre, påpeker generalsekretær Lars Rise i Småbedriftsforbundet.

Rise opplyser at det er over 400.000 bedrifter i Norge i dag, men kun 650 av disse har over 250 ansatte. Regelverket og rapporteringsplikten er lik uavhengig av størrelse, og Rise mener i likhet med mange andre at det må en differensiering til her.

– Myndighetene kunne ha lagt opp til en litt annen behandling av bedrifter med 1-5 ansatte sammenlignet med de som for eksempel har 30 – 100 ansatte, foreslår han. Rise ønsker på vegne av sine medlemsbedrifter at regelverket blir mindre firkantet og at det kan gjøres flere individuelle vurderinger av hver enkelt bedrift.

– Det er viktig å tenke samfunnsøkonomisk, sier han.

Rise understreker samtidig viktigheten av å ha et velfungerende og lovlydig næringsliv.

– Da er det viktig at myndighetene som skal kontrollere næringslivet utviser så mye fleksibilitet at de bidrar til å opprettholde et høyt antall arbeidsplasser i Norge, mener Rise.

Vil ha regelråd

Breivik i Venstre er på tross av rosende ord klar på at Venstre ønsker å gå enda lenger enn det som er regjeringens målsetting på dette feltet.

– Vi har enda større ambisjoner enn regjeringen har på forenklingsfeltet, sier han. Helt konkret trekker Breivik frem et ønske om et regelråd.

– Hovedoppgaven til et slikt regelråd vil være å gå igjennom alle nye lovforslag og vurdere dem i forhold til næringslivets interesser. Et slikt råd må ha vetorett og må kunne sende et lovforslag tilbake til regjeringen hvis det vil føre til mye ekstraarbeid for næringslivet forklarer Breivik. Ifølge ham har et lignende råd i Sverige ført til at fremveksten av nye regler for næringslivet ble redusert med 40 prosent. Nestlederen i Venstre ønsker ikke at medlemmene av et slikt råd fortrinnsvis skal være politikere.

– Her bør det sitte folk med juridisk kompetanse og med kompetanse på det å drive forretning. Fagfolk som kjenner hverdagen i næringslivet, sier han. Ifølge nestlederen i Venstre har forslaget blitt fremmet som et privat forslag i Stortinget, men har blitt stemt ned.

– Men det ganske sikkert at de andre tre borgerlige partiene støtter dette forslaget, sier han og hinter dermed at et slikt råd kan bli en realitet ved en borgerlig valgseier neste høst.

Skjemaer tilsvarer regler

NHO støtter også tanken om et slikt regelråd og minner om at det var de som i sin tid lanserte ideen. Faktisk vil NHO gå enda lenger.

– Et regelråd vil jo ikke hjelpe i forhold til de reglene som allerede er der for næringslivet, påpeker Ingebjørg Harto, avdelingsdirektør, Næringsjus i NHO. I tillegg ønsker hun seg en ordning lik den som har blitt innført i for eksempel Nederland og til dels i Storbritannia der hvert departement ble pålagt å kutte en viss mengde rapporteringsregler på hvert sitt ansvarsområde. I Nederland førte dette blant annet til en samlet reduksjon på 25 prosent i forhold til antall rapporteringsbyrder som næringslivet måtte forholde seg til. Hun mener at det generelt er et problem at sektortankegangen fortsatt er et styrende prinsipp for myndighetene.

– Det er for lite tenking og forenklingsarbeid på tvers i departementene, mener Harto.

I tillegg minner hun om at alle skjemaene som de næringsdrivende er pålagt å fylle ut har en hjemmel eller regel som utgangspunkt.

– Det er for mange regler som resulterer i rapporteringskrav og kost/nytte-prinsippet er for dårlig forankret.

NHO sjefen tok med seg en liste med 80 tiltak til næringsminister Giske da de to møttes tidligere i år. Forslagene inndelt slik at hvert departement får konkrete forslag til regler som kan kuttes (se tekstboks).

Også Harto er veldig tilhenger av differensiering av små selskap.

– Det hadde hjulpet om regjeringen hadde forenklet aksjeloven og regnskapsloven særlig med sikte på de små bedriftene, sier hun.

Her har regjeringen vært lydhøre ved at minimumskravet til aksjekapital ble senket fra 100.000 kroner til 30.000 kroner, og innskutt aksjekapital kan benyttes til å dekke utgifter til stiftelsen av aksjeselskapet fra 1. januar i år. Dette har blitt svært godt mottatt, og antall nyetableringen av aksjeselskap fra 31. august 2011 til 31. august 2012 viser økning fra 9.981 til 17.403 i denne perioden (se figur 1).

Nå kan også finansinstitusjoner, ikke bare revisorer, bekrefte at selskapet har mottatt den innskutte aksjekapitalen. Justisdepartementet har dessuten på høring en utredning om forenkling og modernisering av aksjeloven, men det er ikke klart når dette arbeidet blir ferdigstilt.

Digital hemsko

Som et ledd i forenklingsarbeidet har regjeringen også gjort det mulig for små selskap å unnta revisjonsplikt. Elektronisk faktura, e-skattekort og videreutvikling av Altinn er også gjennomførte forenklinger som bidrar med å redusere bedriftenes tidsbruk på administrative oppgaver, ifølge Næringsdepartementet (se tekstboks). Og i en av de siste lekkasjene før dagens statsbudsjett, kunne næringsministeren fortelle at bevillingene til Altinn økes med 100 millioner kroner – fra 158 til 258 millioner, skriver VG. De ekstra midlene skal i hovedsak gå til å sikre et mer stabilt og brukervennlig system, og for å hindre datakrasj i forbindelse med skatteoppgjøret – slik man opplevde både i fjor og året før.

Men digitale løsninger er ikke enklt å håndtere for alle.

– Selv om Altinn-løsninger er veldig bra og har ført til en svært positiv forbedring så er det viktig å huske at ikke alle er kløppere på data, sier Lars Rise i Småbedriftsforbundet. Mangeårig regnskapsfører Arvid Tunholt fra Horten er helt enig med Rise her.

– De som driver næringsvirksomhet må nå beherske PC og mye av dette er så komplisert at man må drive med PC hver dag for å forstå det, sier han. Selv har han 36 år bak seg som regnskapsfører og på spørsmål om hans syn på forenklingsarbeidet svarer han slik:

– Det er så mye man kunne gå i gang med at jeg vet ikke hvor man skulle starte. Tunholt har forøvrig kommet med mange råd til myndighetene på enklereregler-sidene.

Et bra sted å starte er med Skattetaten som er ansvarlig for å håndheve mange av de normene og reglene som ligger til grunn for alle rapporteringskravene. Også hos Skattetaten har de nå fokus på forenkling.

– Forenklingsarbeid er et av Skatteetatens satsingsområder. Vi er opptatt av riktig skatt og at det skal være enkelt å handle rett, også for næringslivet. Det er viktig med forenkling for å redusere arbeidsmengden for bedriftene og sikre etterlevelse av skattereglene, sier seksjonssjef i Skattedirektoratet, Hanne Kjørholt.

Et eksempel på et tverretatlig forenklingssamarbeid er EDAG. Dette er et prosjekt som skal lette oppgavebyrden for arbeidsgivere ved innrapportering av ansatte og lønn til det offentlige ved at rapportering skjer til flere etater i én og samme kanal. Prosjektet er et samarbeid mellom NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten. Ordningen ventes å gi vesentlig samfunnsøkonomisk gevinst i form av redusert belastning for arbeidsgivere, bedre oppgaveløsning i etatene og bedre tjenester til lønnstakere, opplyser Kjørholt.

Hun erkjenner at dagens regler kan være vanskelige:

– Det offentlige regelverket er i dag omfattende og komplekst. Det krever mye av virksomhetene å etterleve regelverket, både når det gjelder ressurser og kompetanse. Det er derfor en viktig oppgave for det offentlige å forenkle og formidle dagens regelverk, samt vurdere regelendringer, sier hun.

Hun henviser til NHO og Norges Autoriserte Regnskapsførers Forenings (NARF) rapport med 80 forslag til forenklinger for bedriftene. Her foreslås det blant annet å fjerne 31 lønnskoder for å forenkle selve innrapporteringen for arbeidsgivere. Skatteetaten foretar nå en gjennomgang av kodene for lønns- og trekkoppgaver med sikte på forenkling for arbeidsgiver. Det blir også vurdert behov for andre regelendringer, ifølge Hanne Kjørholt.

– Skatteetaten jobber blant annet med å identifisere og gjennomføre tiltak som skal redusere administrative kostnader knyttet til rapporteringskravene. I tillegg til å vurdere behovet for regelendringer, er det satt i gang et arbeid med sikte på å utarbeide en ny og mer brukervennlig selvangivelse for næringsdrivende, sier hun.

Fra og med inntektsåret 2014 innfører Skatteetaten elektroniske skattekort, med en frivillig prøveordning for arbeidsgivere fra 2013. Dermed slipper arbeidsgiverne manuell og ressurskrevende håndtering av skattekort for sine ansatte, opplyser Kjørholt.

---------------------------------------------------------------------------

NHOs 80 forenklingsforslag

1. Regelforberedelse: Etabler et helhetlig system for å sørge for at unødvendige administrative kostnader unngås

2. Offentlige opplysningskrav: Forby innkreving av registrerte opplysninger

3. Ordninger med overtredelsesgebyr: Lag en helhetlig ordning

4. Kontroll og tilsyn: Differensiert kontroll-/tilsynsintensitet

5. Altinn: Sikre brukervennligheten

6. Informasjon til småbedrifter: Utvide Finansportalen.no til å omfatte bedrifter som kunder

Arbeidsdepartementet

7. HMS: Forenklinger for de minste bedriftene

8. HMS: Fjerne rapporteringsplikt ved opprettelse av arbeidsmiljøutvalg

9. HMS/Arbeidsrett: Fjerne plikt til innsendelse og ordningen med godkjenning av arbeidsreglement

10. Oppfølging av sykefravær: Elektronisk innsendelse av skjemaer til NAV

11. Oppfølging av ansatte ved sykefravær og annet: Egen kontaktperson i NAV

12. HMS: Legge om dispensasjonsordning for arbeidsutstyr for personløft

13. HMS:Egenberedskap landanlegg

14. HMS:Bygge-oganleggsplasseroverlappendeskjemaeromforhåndstilmeldingog oversiktslister

15. Arbeidsliv: Fjerneaktivitets-ograpporteringspliktidiskrimineringsloven

16. Bedriftsdemokrati:Elektroniskvalgavansattesstyrerepresentanter

Finansdepartementet

17. Statistikk:Merbedriftsvennligrapportering

18. Bokføring: Gjennomføre forslagene fra Bokføringsstandardstyret

19. Regnskap: Oppheve krav om årsberetning for småbedrifter

20. Regnskap: Utrede forenklinger for mindre aksjeselskaper

21. Revisjon: La små morselskaper kunne fravelge revisor

22. Revisjon: Heve tersklene for frivillig revisjon for aksjeselskaper

23. Regnskap: Halvere oppbevaringstiden for regnskapsmateriale24. Regnskap:OppbevaringavdokumenteriRegnskapsregisteret

25. Revisors særattestasjoner: Etterprøve behovet for særattestasjonene

26. Kundekontroll/hvitvasking: Heve beløpsterskelen for forhandlere

27. Verdipapirhandel: Heve grensen for prospektplikt ved utstedelse av aksjer

28. Skatt: Fjerne formuesskatten

29. Skatt: Avskrivninger, skjema for saldoavskrivninger og lineære avskrivninger til ligningsmyndighetene

30. Skatt:InnføringavdirektefradragsføringavkostnadertilFoU

31. Skatt: Fjerne rapportering av aksjegevinster ved utflytting

32. Skatt: Fjerne rapportering ved utflytting av selskap

33. Skatt: Fjerne rapportering om uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde

34. Skatt:Fjernerapporteringavrenterpålånfrapersonertilselskaper

35. Skatt: Heve terskel for opplysningsplikt om kontrollerte transaksjoner og mellomværende

36. Skatt: Forenkle kravene til dokumentasjon for internprising

37. Skatt: Forenkle reglene om skatt på arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon

38. Skatt: Innføre minstefradrag som alternativ til fradrag for faktiske kostnader for selvstendig næringsdrivende

39. Skatt: Forenkle ettårsregelen for nedsettelse av skatt på inntekter fra arbeid i utlandet

40. Skatt: Øke standardfradraget ved midlertidig opphold i Norge

41. Merverdiavgift: Fjerne omsetningsgrensen ved registrering i Merverdiavgiftsregisteret

42. Merverdiavgift: Endre/oppheve reglene for frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret

43. Merverdiavgift: Justering og tilbakeføring av inngående merverdiavgift ved endret bruk av kapitalvarer

44. Merverdiavgift: Innføre utsatt avregning ved import av varer

45. Merverdiavgift: Oppheve fritaket for merverdiavgift ved bygging, vedlikehold mm av offentlig vei og bane

46. Sjokolade- og sukkeravgift: Frita baker- og konditorbransjen og hotell- og restaurantbransjen fra rapportering

47. Toll: Mer effektiv fortolling for autoriserte speditører

48. Toll: Elektronisk levering av tolldokumenter ved grensepassering

49. Ligning: Gjennomgå skjema for avstemming av egenkapital til ligningsmyndighetene 50. Ligning:Forenklingogautomatiskinformasjonsoverføringinæringsoppgaven

Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet

51. Offentlige anskaffelser: Etablere en dokumentasjonsbase / et leverandørregister

52. Konkurranseloven:Implementerestatsstøttereglerikonkurranseloven

53. Konkurranseloven: Heve tersklene for fusjonskontroll i konkurranseloven (meldepliktregelen)

54. Konkurranseloven: Bedre veiledning overfor bedriftene

Helse- og omsorgsdepartementete

55. Kommunale skjenkebevillinger: Forleng bevillingsperiodene

Justisdepartementet

56. Stiftelse av aksjeselskaper: La stifterne bestemme om årsregnskapene skal revideres

57. Stiftelse av aksjeselskaper: Redusere antall informasjonskrav

58. Stiftelse av aksjeselskaper: Fjerne kravet til åpningsbalanse og revisorerklæring

59. Nyregistrering av aksjeselskap: Innføre eget skjema for små selskaper

60. Aksjeselskaper: Oppheve ordningen med bedriftsforsamling

61. Aksjeselskaper:Smidigerekapitalregler

62. Aksjeselskaper: Forenkle reglene for transaksjoner med nærstående

63. Aksjeselskaper: Aksjeeiervedtak uten møte

64. Aksjeselskaper: Enklere regler for saksbehandling i styret

65. Aksjeselskaper: Oppheve krav om møtebehandling av lederlønninger

66. Aksjeselskaper: Enklere fusjoner og fisjoner

67. Aksjeselskaper: Forenkle kravet til aksjeeierbok

68. Aksjeeierregister:SamordningavaksjeeierbokogSkatteetatensaksjonærregister

69. Aksjeselskaper: Halvere oppbevaringstiden for regnskapsmateriale ved avvikling

70. Aksjeselskaper:ElektroniskinnsendingavselskapshendelseriForetaksregisteret

71. Patentsøknader: Oppheve kravet om oversettelse til norsk

72. Forretningskjennetegn: Samordnet registrering av foretaksnavn, varemerke og domenenavn

Kulturdepartementet

73. Vederlag til kunstnere: Samordne beregning og innkreving

Kunnskaps-departementet

74. Fagopplæring: Fjerne godkjenningsordninger

Miljøverndepartementet

75. Forurensning: Oppheve meldeplikt ved planlegging av større virksomheter

76. Forurensning: Oppheve tillatelsessystemet for oljeholdig avløpsvann

77. Forurensning: Speilvende meldeplikten ved mudring og dumping i sjø og vassdrag

78. Forurensning: Evaluering av landordningen mv. for mottak av avfall i havner

Nærings- og handels-departementet

79. Nedleggelse av bedrifter: Oppheve omstillingslova

Samferdselsdepartementet

80. Bompenger: Effektivisere innkrevingen ved å redusere antall bompengeselskap og innføre etterskuddsinnkreving