Annonse
ILLUSTRASJONSFOTO. Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters Creative
Påskeaften

Påskekrim

Nils Lie (1902-1978, forfatter og forlagskonsulent) og Nordahl Grieg (1902-1943, dikter, dramatiker og kommunist, skutt ned over Berlin) var begge 21 år og på skitur utenfor Oslo da de fikk idéen å skrive en kriminalroman sammen under felles psevdonym: Jonathan Jerv.

Nordahls åtte år eldre bror Harald, direktør i Gyldendal, måtte da kunne gi ut boken. De maste seg til et forskudd, skrev i all hast og leste høyt for hverandre på en kafe i Hegdehaugsveien. Harald var positiv, men forlangte at siste kapitlet måtte skrives om. Forfatterne blånektet, men under trusselen om de da måtte tilbakebetale forskuddet, måtte de gi seg, pengene var jo allerede brukt opp.

HØR PODKASTEN HER:

Harald Grieg lanserte boken dagen før palmesøndag ved at hovedstadens aviser kom med følgende oppskakende førstesideoverskrift: BERGENSTOGET PLYNDRET I NATT. At dette var annonse for en roman, var umulig å oppdage verken ved første eller andre øyekast. Redaksjonene ble nedringt av folk som hadde sine pårørende på toget, opplaget ble utsolgt før påske. 

Denne historien er velkjent, om ikke akkurat i detalj. Det er nemlig en gjengs oppfatning at dette er opphavet til fenomenet Påskekrim, og det er rett og slett feil. At påsken var egnet til konsumering av lettere litteratur, var etablert lenge før, og det oppsto slett ingen eksplosjon av krim til eller rundt påske på grunn av denne boken. Begrepet «påskekriminal» ble brukt først i 1950. Og ikke før på 1970-tallet fikk betegnelsen fotfeste, men også da langsomt.

I 1976 sendte NRK TV krim skjærtorsdag og langfredag første gang, og året etter ble ordet Påskekrim brukt i lanseringen. Radioen fulgte etter. Først fra 1980 kom begrepet i bruk, forlag og medier brukte det for hva det var verdt, og det var temmelig mye, for snart var en helt nytt markedstorv skapt, parallelt med at nordmenn hadde fått betydelig økt velstand.

Hvorfor lyktes det? Knut Nærum uttaler: «Den eneste grunnen til at vi leser mer krim i påsken, er at vi har fått beskjed om det». Og Fredrik Wandrup: «Påskekrim er et markedsføringsfenomen». Ja visst. Og hva så? Flere høytidstradisjoner har oppstått eller blitt blåst opp av profitthensyn: Luciadagen ble en folkefest takket være den svenske handelsstanden, julenissen har fått skjegg, farge og reinsdyr og kommer til snille barn utelukkende på grunn av Coca Cola Company.  

En kulturminister nevnte geitost som en norsk kulturverdi. Vel, det vi kaller geitost er ikke en gang geitost, og geitost er både mer utbredt og har høyere kvalitet i mange andre land. En minister bør dessuten vite at det er forskjell på kulturverdier og ost. Men påskekrim er en ekte norsk kulturverdi. Ikke påsken, ikke krimmen, men miksen, om den er aldri så markedsstyrt. Ingen andre land har maken. 

 

Annonse
Annonse