Annonse
Foto:  Vidar Ruud / NTB
Leder
Leder

Koronatiltak i mistillitens tegn

Regjeringen er blitt kritisert for at de ikke tar seg tid til å diskutere tiltak for å begrense Covid 19- smitte med de som blir berørt. Flere opposisjonspolitikere har gitt uttrykk for at regjeringen kjører er sololøp og krever at Stortinget involveres i større grad.

Regjeringen møter denne kritikken med døve ører. De mener det haster med å innføre nye tiltak når de finner tiden inne. Folkehelseinstituttet får kort tid på seg til å komme opp med sine vurderinger. Helsedirektoratet må også jobbe på rekordtid. Deretter fatter regjeringen sitt vedtak.

I forrige uker ble det innført nasjonal skjenkestopp klokken 24 og ingen gjester skal slippe inn etter kl 22.

Det settes en grense på 20 personer i private sammenkomster på offentlig sted og i leide lokaler. Maksimum 50 personer kan være til stede på innendørsarrangementer dersom det ikke er faste seter.

Tiltakene er i større grad uttrykk for et markeringsbehov enn effektive nasjonale tiltak mot smittespredning  

De kommunene hvor smittespredningen er et problem, har vedtatt langt strengere regler enn dette. Derfor kunne regjeringen ha spart seg disse tiltakene. De er i større grad uttrykk for et markeringsbehov enn effektive nasjonale tiltak mot smittespredning.  

Vi har for tiden 55 kommuner med stigende smittetrend. 165 kommuner med flat trend og 11 kommuner med synkende trend. Disse 11 kommunene viser at kommunene selv er i stand til å innføre tiltak og drive effektiv smittesporing som gjør at en får kontroll med situasjonen.

Miksen av regler og anbefalinger i kombinasjon med nasjonale og kommunale regler sprer forvirring

Miksen avregler og anbefalinger i kombinasjon med nasjonale og kommunale regler sprer forvirring. Det er på tide regjeringen lar kommunene styre regelsettingen og nøye seg med å gi anbefalinger til kommunene og oppfordre befolkningen  til å holde seg mest mulig hjemme, ha kontakt med færrest mulig og ikke reise uten at det er nødvendig.

Innbyggerne kan leve med at Bærum, Oslo og Bergen lager ulike regler for utestedene.

For få uker siden lanserte regjeringen en støtteordning som skulle stimulere til at kulturlivet kunne komme i gang igjen. De nye tiltakene som de lanserte i forrige uke, raserer det kulturarrangører var i ferd med å bygge opp.

Det skjer ved at noen «helsesynsere» har funnet ut at det må være fastmonterte stoler i lokalet dersom en skal slippe inn mer enn 50 publikummere. Det hjelper ikke hvor stort lokalet er. Ikke en gang kirkebenker blir godtatt, enda de er skrudd fast i gulvet. Den helsefaglige begrunnelsen er at folk kan skli på benken slik at de kommer nærmere hverandre enn en meter.

Det var planlagt 180 kirkekonserter fram mot jul selv om det ikke er tillatt med mer enn 200 publikummere. Mange kirker kan ta mer enn det dobbelte. Sankt Petri kirke i Stavanger har plass til 750 mennesker. I domkirkene er det også plass til mange hundre.

Nå må deltakerantallet reduseres til 50 på grunn av kirkebenkene. I en relativt liten kinosal kan det være 200, men i gigantiske Nidarosdomen med flere innganger kan det bare sitte 50.

Nå må arrangørene begynne å refundere billetter. Millionbeløp vil gå tapt. Vårt Land skriver at Røros kirke, hvor mange vil ha konserter og arrangementer, regner med et inntektstap på 350.000 kroner fram mot jul. Det er bare utleieinntekter. Arrangørenes tapte inntekter kommer i tillegg.

Menighetene i den norske kirke, musikere, sanger og teknikere vil tape titalls millioner når julekonsertene må skrotes.

Lederen for Kirkerådet, Kristin Gunnleiksrud Raaum, sier til Vårt Land at reglen om at det kan være 200 i en kinosal, men bare 50 i en kirke, ikke henger på greip. Hun reagerer sterkt på seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Tone Bjordal Johansen som mener det er en fare for at folk flytter seg på benken. På gudstjenester er det dessuten folk som kjenner hverandre og dermed sosialiseres med hverandre etterpå.

Celluloid Junkie har foretatt en internasjonal undersøkelse der de konkluderer med at det ikke forkommer smitte på kinoer. Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at av 5450 smittetilfeller mellom 7. september og 1. november kan kun 43 av disse spores tilbake til offentlige arrangementer, som omfatter kino, konsert og teater, blant annet. Om noen er blitt smittet i en kirke, er ikke kjent.

På denne bakgrunn det anstaltmakeri å lage en regel om at det kun kan være til stede på 50 deltakere på en julekonsert i en gedigen kirke med tradisjonelle kirkebenker.

Dette kan ikke smittefaglig begrunnes. Det er ikke annet enn synsing og teoretisering. Og det er verre enn som så. Det er uttrykk for en dyp mistillit til arrangørene av konserter og kulturarrangement, og ikke minst til befolkningen.

Det er på nivå med at en forbyr T-banevogner fordi en ikke kan stole på at folk respekterer at man ikke skal sitte på seter som er merket med forbudsskilt.

Den typen mistillit som myndighetene viser overfor kulturarrangører, er et fremmedelement i norsk forvaltningstradisjon

På et kulturarrangement er det vakter som passer på at smittevernreglene overholdes.. Annenhver kirkebenk stenges av. Områdene på benken der det er tillatt å sitte, blir merket av.

Samfunnet bør ikke tillate at helsemyndighetene tar seg til rette med en slik sentralistisk styring av kulturlivet som det nå legges opp til. Den typen mistillit som myndighetene viser overfor kulturarrangører, er et fremmedelement i norsk forvaltningstradisjon.

Det norske samfunnet er bygget på tillit. Den er helsemyndighetene i ferd med å undergrave i iveren etter å begrense covid 19-smitten.

De rødgrønne snakker om at de vil lansere en tillitreform i offentlig sektor. Da kan de begynne med å kreve at kirkebenkregelen skrotes. 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Synspunkt


Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Synspunkt


Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
Annonse