TOPPSJEFEN - Fotballpresident Yngve Hallén: Politikeren som lærte å lytte

Juni 2013: I en garderobe i Israel står fotballpresident Yngve Hallén og klapper forsiktig. 10 meter unna, i den andre enden av rommet, jubler U21-landslaget, trenere og støtteapparat ellevilt for en overbevisende seier mot fotballstormakten England. Tilsynelatende er det ingen som legger merke til fotballpresidenten – bortsett fra tv-kameraene, som raskt sveiper innom.

Mange ser på Hallén som en grå maktperson – en leder som kjemper sine kamper bak lukkede dører, og som ikke nøler med å bruke det han har av makt for å få igjennom de beslutningene han tror på.

Derfor er han muligens ikke spillernes, trenernes eller fotballpressens beste venn. Han anerkjennes likevel som en leder som handler i tråd med sitt verdisett, og som bruker sitt etiske kompass i sitt arbeid med å utvikle fotballen i Norge.

Elefant i glasshus

I sin første periode som fotballpresident fikk Hallén mange fiender. Personer tett på denne prosessen beskriver Halléns inntog i NFF i 2010 som en elefant i et glasshus.

– Han lærte imidlertid mye av konfliktene som oppsto. Kvinnene forsvant ut av styret, og han beklaget dette i etterkant. En evaluering av hans andre periode vil bli langt bedre, sier en idrettsekspert som har god kjennskap til konfliktene.

Den samme kilden beskriver Hallén som en meget ærekjær leder, i ordets beste betydning: en leder som ikke gir seg før jobben er gjort.

Kuttet i kvinnesatsing

En kime til konflikt hadde med satsingen på kvinnefotball å gjøre. Støtten til Jenteløftet, som skulle gi den kvinnelige Toppserien én million kroner årlig i perioden 2008–2012 – og hjelpe klubbene å bli selvdrevne – ble annonsert kuttet tre måneder etter at Hallén tiltrådte stillingen som fotballpresident. På sin hundredagersdag i NFFs sjefstol banket han igjennom en reduksjon av beløpet til 600.000 i 2011 og 400.000 i 2012. Dette skjedde etter at inntektene til forbundet hadde økt med 30 prosent, og egenkapitalen var økt med 124 millioner kroner – fra 33 til 157 millioner, ifølge kvinnefotball.no.

Hallén forsvarte kuttene med at det burde satses mer på spesielt viktige områder som var prioritert i handlingsplanen. Tiltakene skulle dessuten sikre forutsigbarhet i aktiviteten de neste tre – fire årene. Målsetningen i handlingsplanen var å nå finalen i Women’s Champions League, å få to herrelag i Europa League samt ett som kvalifiserer seg til Champions League.

I september i 2010 bestemte Serieforeningen For Kvinnefotball for å ta rettslige skritt for å teste lovligheten av kuttene. Konsekvensen for klubbene ble også mer og mer klare.

– Det at forbundet har tjent mer penger, men også brukt flere midler på søknadsprosessen i forbindelse med EM i 2016, skal ikke ramme kvinnefotballen, uttalte Harald Nickelsen, styrelederen i Røa den gangen.

• LES MER: Magne Lerø kommenterer Yngve Hallén som toppsjef: En slugger for samfunnet

Styrebråk

Etter at Hallén tiltrådte som fotballpresident har de fleste i forbundsstyret valgt å fratre sine verv. Bare Mette Christiansen er igjen fra det opprinnelige styret.

Styremedlemmene sa fra seg sine verv, eller ønsket ikke å ta gjenvalg, på grunn av lederstilen hans. Spesielt kvinnene i forbundsstyret opplevde samarbeidet som vanskelig.

Det ble reagert på at prosesser ble tatt utenfor styrebehandling, at han hadde en lite samarbeidsorientert lederstil og at styret var preget av en vedvarende splittelse, som styremedlem Hege Jørgensen uttrykte det til TV2 Sporten den gangen.

I tillegg valgte betydelige aktører som styrelederen i divisjonsforeningen og to av Halléns visepresidenter å trekke seg.

– Hvis Yngve har bestemt seg for noe, da blir det sånn. Han er beslutningsdyktig og en handlingens mann. Han går ikke av veien for å bruke makt for å nå målene sine. Det er ikke nødvendigvis alltid positivt, sier en tidligere kollega fra den gangen Hallén var Ap-politiker i Sogndal.

Andre kilder beskriver Halléns tøffe stil som viktig, i en situasjon med presset økonomi for NFF. Samtidig har den gått utover det som skal være hjertet i fotballen:

– Hallén løftet fotballen ut av et blindspor, med tanke på økonomien. Det har riktignok gått på bekostning av breddefotballen. Jeg er usikker på om Yngve Hallén ser at det nettopp er i bredden toppfotballen blir skapt, sier en person som jobber i en av landets fotballkretser.

Minus til pluss

Økonomien i NFF var anstrengt i Halléns forgjenger, Sondre Kåfjords periode. Likevel mener mange at den ikke var så ille at grepene Hallén tok var nødvendige.

Under Sondre Kåfjord gikk NFF med 12, 26, 32, 50 og nesten fem millioner kroner i overskudd i årene 2004 til 2008. 2009 endte imidlertid med et solid underskudd, blant annet på grunn av drømmen om å få fotball-EM i 2016 og kostnader forbundet med et flunkende nytt nasjonalanlegg.

Til 100 % Fotball sa Kåfjord at inntekts- og kostnadstallene for 2009 satt opp mot hverandre ville vist et overskudd på tre millioner kroner uten EM/nasjonalanlegg.

Mange beskriver Yngve Hallén som en leder som har evnen til å skape resultater, og med begrensete midler.

– I hele sitt virke som leder – både som politiker og daglig leder i Sogndal – og nå som fotballpresident, har Hallén satt sunn økonomi først på agendaen. Han er en god, gammel sosialdemokrat som ønsker orden i sakene, sier en person som jobber innen media.

En kilde i en fotballorganisasjon trekker frem Halléns ryddighet, og viser til at han har satt i verk en rekke tiltak for å få orden på økonomien i NFF.

– Min erfaring er at det har blitt jobbet godt med dette under Halléns tid i NFF, sier kilden.

En ledelsesekspert ved en av landet høyskoler trekker frem at det har vært mye økonomisk rot i NFF, men at status i dag er ok.

– Hallén må jo likevel bruke de pengene han har, og skal ikke skape overskudd. Bærekraftigheten er viktigst for ham, sier eksperten.

Tidslinje

• Samfunnsfag fra distriktshøyskolen i Sogndal
• Journalist i Sogn Avis
• Journalist i Sogn Dagblad
• Nestleder i Sogndal Ap, kommunestyrerepresentant i seks år

Yngve Hallén klarer å få gjennom omstillinger, og scorer høyt på besluttsomhet og makt. Her sammen med landslagssjef Egil Olsen etter landskampen i fotball mellom Norge og Thailand i Bangkok i januar i fjor.

Foto

Erlend Aas / NTB Scanpix

• 1968: Født 14. mars i Bergen
• 1988: Sogndal lærerhøyskole
• 1995: Første engasjement i Sogndal Fotballklubb
• 1997: Daglig leder i Sognahallen
• 1999 - 2001: Varaordfører i Sogndal
• 2000: Daglig leder i Sogndal Fotballklubb
• 2010: President i Norges Fotballforbund (NFF)

Ikke konfliktredd

Yngve Hallén har blitt kritisert for sin lederstil, som mange mener har vært brautende, lite ydmyk og for tøff.

Konfliktene som oppsto i Yngve Halléns første periode som fotballpresident bidro til å skape et dårlig bilde av NFF, mener en aktør i en fotballorganisasjon.

– Det var enorme motsetninger i det forrige forbundsstyret. Han klarte ikke å samle styret. Han er sta og besluttsom, og bruker de midlene han har tilgjengelig for å nå de målene han har satt seg. Selv om han er tydelig i kommunikasjonsformen oppstår det problemer når han skal redegjøre for hvordan han tenker strategisk. Det er rett og slett vanskelig å forstå implikasjonene av det han sier, sier kilden.

En idrettskretsleder mener Hallén har gradvis har forbedret sine lederegenskaper.

– Han var riktig svak i begynnelsen. I dag når han bedre ut med informasjonen. Før måtte man nærmest være på Ullevål for å få tilstrekkelig informasjon, sier kretslederen.

Halléns bakgrunn som politiker vises tydelig også i måten han leder på, ifølge flere kilder.

– Flere saker, senest representert ved Halléns tydelige linje mot John Arne Riises avtale med bettingselskap, viser Halléns politiske tyngde, sier en ekspertkommentator.

– Han er en politikertype som er opptatt av å overbevise organisasjonen om sitt syn, for å få besluttet vedtak, sier en ekspert ved en av landets høyskoler.

En person med en ledende stilling i mediebransjen mener Yngve Hallén ofte får problemer dersom han kommer skjevt ut med folk.

– Selv om han har løst en del konflikter, får han ofte problemer med å rette opp slike situasjoner igjen, hevdes det.

Verdiorientert

Mange mener Yngve Hallén kom godt ut av kampfiksingsskandalen, som rystet norsk fotball i fjor. Fotballspillere, i samarbeid med gamblere, ble beskyldt for å kombinere spektakulær oddssetting med kampfiksing med skyhøye beløp involvert. Fire personer ble siktet i saken. En siktet Follo-spiller har innrømmet i avhør at han fikk tilbud av lagkamerat om å delta i kampfiksing – men hevder at han ikke tok i mot tilbudet.

Hallén tok tak i problemet med en gang. NFF samarbeidet med politiet. Mistenkte spillere ble midlertidig utestengt. Kamper, der det var mistanke om kampfiksing, ble avlyst.

I tillegg ble nasjonal handlingsplan mot kampfiksing lansert i fjor vinter. Planen skal styrke kunnskapen om kampfiksing, prioritere holdningsskapende arbeid mot kampfiksing innenfor idretten, overvåke og regulere spillvirksomheten, styrke idrettens regelverk mot kampfiksing og styrke norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid mot kampfiksing, ifølge NFF.

Nettopp integritet, etisk bevissthet og verdiorientering trekkes frem av mange som gode egenskaper hos Yngve Hallén.

En hodejeger med god kunnskap om saken mener Hallén viste positive lederegenskaper da han tok tak i kampfiksingssaken, da den ble kjent.

– Han har turt å være tydelig og handlekraftig. Det var i dette tilfellet viktig, siden saken var potensielt ødeleggende for norsk fotball. Da han bestemte seg for å avlyse en kamp, basert på mistanke om at det var kampfiksing involvert, viste han seg som en dyktig leder, mener hodejegeren.

En annen person innen rekrutteringsbransjen trekker også frem Halléns handlekraftighet:

– Han handler i tråd med sin etiske overbevisning. Han er raskt ute og reagerer når han føler noe går på bekostning av fotballens spilleregler, sier hodejegeren, som har bakgrunn innen idrett.

En forsker ved en av landets høyskoler mener integriteten til Hallén kan diskuteres.

– Han er kontroversiell. Kvinnesiden av fotballforbundet er nok ikke ubetinget begeistret for hans verdisett, og ser ham nok mer som en klassisk politikertype, sier forskeren.

– Riise-saken var uheldig

NFF, som har Norsk Tipping som hovedsponsor, fikk nylig en utfordring i fanget, da Norges tidligere landslagsspiller, John Arne Riise, annonserte at han hadde inngått en avtale med et utenlandsk bettingselskap.

Hallén reagerte sporenstreks i media, og brant alle broer til Riise – mannen som har spilt flest landskamper for Norge gjennom tidene:

– Riise har satt seg selv på sidelinjen i forhold til norsk fotball. Han vet at dette er uforenelig med de verdiene og det vi står for. Han har jo selv ut av andre grunner sagt nei til landslagsfotball, men det er jo kurs og andre engasjementer i norsk fotball han nå takker nei til, sa fotballpresidenten til tv2.no da saken ble kjent.

Riises avtale ble kjent etter at flere andre kjente sportsprofiler hadde inngått lignende avtaler. Reaksjonene til både Ishockeyforbundet og Friidrettsforbundet var like tøffe, i forhold til sine utøvere.

Det er delte meninger om hvordan saken ble håndtert fra Halléns side. En person som jobber i en fotballorganisasjon mener Hallén handlet overilt.

– Riise-saken ble håndtert feil, etter min mening. Å velge å bryte båndet helt med spilleren som har spilt flest landskamper for Norge gjennom tidene, er for drøyt. De burde helt klart ha snakket sammen først, sier kilden.

Hallén både uttalte seg i krasse ordelag, og skrev kronikker i avisene, der han redegjorde for NFFs syn på slike avtaler som Riise hadde inngått. Han hevdet at John Arne Riise er et produkt av den utviklings- og finansieringsmodellen vi har i norsk fotball, og at han har tjent sine penger på det. Ved bare å ha penger som motivasjon fornærmer han miljøene som har skapt ham, hevdet Hallén, og påpekte at den nåværende spillpolitikken har utviklet både norsk fotball og norsk idrett.

En professor ved en av landet høyskoler mener Riise-saken er kontroversiell, men at Hallén lander trygt på grunn av verdisettet til NFF.

– Det er en kontroversiell sak, men ved å være så tydelig som Hallén er, bidrar han faktisk til å styrke NFFs omdømme, sier professoren.

En kilde som jobber innen fotballen mener at både NFFs syn i denne saken, og måten Hallén kommuniserte synet på, er gammeldags.

– Norsk Tipping går baklengs inn i fremtiden. Halléns kronikk i Aftenposten var konserverende og ikke fremtidsrettet, sier kilden.

En ekspertkommentator støtter Halléns syn, og mener at Hallén og NFF kommer godt ut av saken på grunn av sitt tydelige ståsted.

En kilde med lederverv innen fotballen stiller spørsmålet om fotballpresidenten ville ha snudd dersom bettingselskapene hadde valgt å investere i Norge.

– Først da ville vi få sett hvor mye moralen i dette har å si for beslutningene, sier kilden.

Full krig om rettigheter

Mange tv-seere fikk kaffen i vrangstrupen da nyheten om at rettighetene til Tippeligaen var blitt solgt til Canal + (nå C More, red.anm.).

I juni 2011 ble det sendt ut en pressemelding der det ble kunngjort at Fotball Media AS hadde solgt visningsrettighetene til hovedrunden i Tippeligaen fra 2013 – 2016. Det innebar at C More fikk rettighetene til seks Tippeliga-kamper per runde i avtaleperioden for visning på TV, IP TV, web og mobil.

– Inntektene fra salg av medierettigheter kommer hele norsk fotball til gode, og denne avtalen sikrer at vi kan videreutvikle breddefotballen parallelt med toppfotballen, sa Hallén i pressemeldingen.

Rettighetssalget skjedde på bakrommet, uten at andre TV-kanaler fikk mulighet til å legge inn bud på kamper i det hele tatt.

TV2, som hadde sittet på rettighetene i en rekke år, og som hadde bygget opp både kompetanse og tradisjon for Tippeligafotball i kanalen, følte seg lurt.

– Beskjeden kom som lyn fra klar himmel. Vi har vært orientert fra fotballforbundet at de i løpet av året skulle gå en anbudsrunde, men dette er et helt annet løp – som vi har vært helt uinformert om, sa TV 2-sjef Alf Hildrum til TV 2 Nyhetskanalen da han ble informert om saken.

Halléns kjepphest; breddefotballen, ble brukt som begrunnelse for valget av C More. En kilde som jobber i en fotballorganisasjon mener at Hallén prøvde å skylde på Norsk Toppfotball (NTF), i stedet for å spille med åpne kort om sin rolle i forbindelse med rettighetssalget.

– Hallén var sentral, og helt klart sterkt involvert i dette, men han velger å skylde på NTF. Denne avtalen var ikke bra for norsk fotball, sier kilden.

Ifølge fotballpresidenten fikk NFF bekreftet av Norsk Toppfotball at de hadde en god forankring for avtalen blant klubbene, og at det var helt avgjørende for at NFF gikk med på avtalen.

Undersøkelser NRK har foretatt viser imidlertid at hele 13 av 16 eliteserieklubber ikke ante hva som foregikk da TV-rettighetene ble solgt til C More.

Selskapet som solgte rettighetene, Fotball Media AS, er et felles selskap opprettet av NTF og NFF.

Nå har lave seertall også bidratt til bekymring hos sponsorene. Administrerende direktør i Assistco Sigmund Mårdalen, som importerer utstyrsleverandøren Hummels tøy til Norge, ønsker å få så bred eksponering av utstyret som mulig. I forbindelse med at bare 20.000 så storkampen Brann-Rosenborg sa han til abcnyheter.no at han ønsker seg andre kanaler enn C More å vise frem produktene sine i.

Ingen pådriver for innovasjon

Brorparten av kildene Ukeavisen Ledelse har vært i kontakt med beskriver Yngve Hallén som en rettskaffen leder, med gode evner til å jobbe igjennom saker som han selv tror på. Det som savnes er ofte de nye ideene, kreativiteten og fokus på innovasjon. Mange peker på det han fikk til som daglig leder i Sogndal – en klubb uten stort budsjett, og som har vært tvunget til å få ut det beste av de ressursene som var tilgjengelige lokalt.

Som fotballpresident har Hallén i samarbeid med Nobels Fredssenter fått innført «Hand shake for Peace», som innebærer konkrete tiltak for å skape holdnings- og adferdsendringer i fotballen og for å fremme fredsbudskap i samfunnet. Selv om mange forbinder Hallén med dette initiativet, er det generalsekretær Kjetil Siems idé. Som fotballsjef i Sør-Afrika, møtte Siem Nelson Mandela. Han tok med seg budet om hvor viktig Nobels fredspris er utenfor Norge, og hvilken betydning dette arbeidet har for mennesker som har det vanskelig. «Handshake for Peace» går ut på at kapteinene hilser på hverandre og dommeren før avspark i midtsirkelen, hvor et TV-team er inne på banen for å formidle lyd og bilde. Etter kampen gjentas dette og kapteinene takker hverandre og dommeren for kampen i midtsirkelen, med TV-teamet inne på banen for å formidle håndtrykket. Det jobbes for at kun kapteinene får konferere med dommer under kamp, og brudd på dette skal kunne straffes med gult eller rødt kort, ifølge NFF.

Under FIFA-kongressen i Budapest 25. august 2012 ble det annonsert at FIFA innfører «Handshake for Peace» i alle FIFA-turneringer. Samtidig oppfordret FIFA alle sine medlemmer til å implementere konseptet i alle turneringer og kvalifiseringskamper. Konseptet skal også gjennomføres i VM i fotball 2014 i Brasil.

– Både «Hand shake for Peace» og Halléns arbeid for fair play har vært fremtidsrettete tiltak, mener en idrettskretsleder.

En hodejeger, med bakgrunn innen idrett, mener at Hallén ikke er spesielt innovativ som leder.

– Likevel får han gjennomført noen tiltak som er fremtidsrettete. Stadionprosjektet han fikk igjennom i Sogndal, Fosshaugane Campus, var annerledes, og har vært svært vellykket, sier hodejegeren.

En kilde innen media mener Hallén alltid har vært en pådriver, og at han derfor får gjennomført nye ting.

– Han har alltid vært sånn – både som journalist og politiker – og senere i fotballen. Han er mer kreativ enn folk tror, sier kilden.

En førsteamanuensis ved en norsk høyskole mener at Hallén ligner mer på en hederlig og ordentlig sliter – enn en kreativ innovatør.

– Idretten preges av et lukket miljø, og mitt inntrykk er at pendelen svinger ned for norsk fotball nå. Idretten går på tradisjon, fremfor innovasjon for øyeblikket, sier førsteamanuensisen.

En professor ved en annen høyskole mener det er vanskelig å vite hvem som i realiteten klekker ut ideene til nye prosjekter, og hvem som bestemmer hvilke ideer som skal foreslås.

– Det vanskelig å vite om det er Kjetil Siem eller Yngve Hallén som leder innovasjonsarbeidet. Det vi vet er i hvert fall at Siem står for tempo og gjennomslagskraft, mens Hallén vil ha med organisasjonen. Siem er en sterk personlighet, og en fornuftig mann – som Hallén lytter til. De er et interessant lederpar, sier professoren.

En ekspertkommentator savner tanker fra Hallén om hvordan fotballen skal se ut i fremtiden.

– Det er lite visjonære tanker, sier kommentatoren.

– Kommet langt uten erfaring

Yngve Hallén er utdannet lærer, og hadde erfaring både fra politikk og avis før han entret fotballverdenen da han begynte å jobbe i Sogndal. En politiker, som har jobbet sammen med Hallén, synes han har utrettet mye.

– Han er svært dyktig sosialt, og er flink til å selge budskapene sine. Han har kommet svært langt. Husk på at han aldri en gang har spilt fotball, sier politikeren.

– Han er en utålmodig type, som kan være litt for direkte for de nærmeste. Han kunne vært litt smidigere, men han har blitt flinkere til å lytte, sier en kilde innen media.