– Bør håndteres i fellesskap

Han peker på at det kan være utfordrende for alle ledere at de skal være seg selv – både autentiske og ekte – med andre ord. Å prøve å oppfylle kravet om å være hel ved kan føre til flere etiske dilemmaer og større følelsesmessige belastninger.

• Les også: – Bare individene kan forandre arbeidslivet

Han trekker også frem mellomlederens rolle i dag som vanskelig.

– Mellomleder er en rolle – et slags tillitsverv fra ledelsen og eierne, med tilhørende spilleregler. Det betyr at man på en måte må utslette seg selv, noe som er enda mer utfordrende, sier han.

Ifølge Wiese har også arbeidslivet har fått noen nye dimensjoner som gjør det enda vanskeligere å klare seg dersom man er følsom. Samhold og opplevd felleskap kan være den rette medisinen.

– Problemet er at individualismen ser ut til å bli støttet opp av HR-funksjonen. Presset på enkeltmennesket er blitt større i moderne organisasjoner, ikke mindre. Det som skaper best produktivitet er ekte samhold og felleskap, ikke jakten på store talentene eller individuelt rettet prestasjonsledelse, understreker han.

• Les også: – Et skrik fra navlen

Han viser til Harvard Business Review-artikkelen HBR Guide to Coaching Your Employees (2013), der det står at Center for Creative Leadership har gjort funn på at rundt en tredel av erfarne ledere sporer av eller møter veggen når de kommer til et visst punkt.

Dette har som oftest å gjøre med et underskudd på følelser, som for eksempel mangel på evner til å bygge et team eller at de ikke klarer å regulere følelsene sine i stressituasjoner.

Tøffe tider for mellomledere

Ifølge Wiese er det åpenbart at det er mer krevende å være mellomleder i vår tid. Årsakene er for eksempel større resultatkrav, større kontrollspenn og kommunikativ hastighet i mange kanaler.

– De fleste av oss har behov for å regulere våre følelser i gode samtaler innenfor et tillitsfullt fellesskap. Da får man hjelp til å innta et metaperspektiv, og kan se seg selv objektivt i en helhet. Mellomledere kan trenge et møtested på jobben, der de får lufte sine opplevelser. Dette er den beste medisinen, sier han.

Coaching eller fellesskap?

Jan Wiese har tidligere hatt stor tro på coaching for denne typen bearbeiding, men nå heller han mot at et felleskap av gode kollegaer antakelig er bedre. De fleste trenger å snakke, og å snakke ut.

– Meditasjon, tai chi og yoga er sikkert bra, men mennesket er først og fremst et sosialt vesen. Vi snakker jo om uro, angst og stress som oppstår i organisasjoner, i en sosial kontekst. Det er naturlig å håndtere dem i det samme felleskapet, påpeker han.

Les også: – Begge parter har en fordømt plikt

Wiese jobber for tiden med et konsept for denne formen for mild debrief og lederutvikling. Han forteller at mellom fem og åtte mellomledere får to timer av arbeidsgiver annenhver uke – med åpen dagsorden.

– Dette kan gjøres med ekstern fasilitator. I prinsippet er dette en form for organisasjonsutvikling. Det handler jo grunnleggende om å oppnå større effektivitet gjennom bedre mestring av følelser – eller stress, poengterer han.

Lederbibliotek

Har du spørsmål om ledelse?

I vårt lederbibliotek finner du ekspertrådene, fagartiklene og verktøyene som hjelper deg som leder.

Gå til Lederbiblioteket.

---