Statsminister Erna Solberg holder sin nyttårstale første nyttårsdag 2017.

Foto

NTB Scanpix

Nyttårstalene

Disse ordene brukte statsministeren og Kongen mest

Publisert: 1. januar 2017 kl 21.15
Oppdatert: 2. januar 2017 kl 10.40

Kongen og statsministeren holdt tilsynelatende ganske ulike nyttårstaler. Mens Solberg brukte ord som hverdagsintegrering, forskningsgjennombrudd og lavutslippssamfunn og en versjon av ordene verdiskaping, skape eller skaper tilsammen ti ganger  i talen sin, brukte Kongen ord som verdensborgere, samfunnsutvikling og bærekraftsmål. Ønsketreet ble nevnt fem ganger i talen. 

 

Statsminister Erna Solbergs tale

De eldste skriftlige spor av navnet Norge er fra slutten av 800-tallet. Vel, faktisk ikke fra Norge, men fra England. Dit kom en nordnorsk vikinghøvding som drev handel i inn- og utland og forklarte hvor han kom fra.

Siden har nordmenn søkt ut i verden. Til fjelltopper, nordpolen og sørpolen. Vi har fanget hval og solgt fisk. Vi var verdens tredje største skipsfartsnasjon da handelen blomstret i seilskutetiden.

I dag selger vi det meste av vår olje og gass til utlandet. Det meste av torsken fra havet og laksen fra merdene. Det samme gjelder aluminium og kunstgjødsel. Vår kontakt med verden rundt oss sikrer arbeidsplasser, gode lønninger og finansierer velferdsordningene våre. Derfor er jeg glad for at Norge igjen har etablert normalt samarbeid med Kina.

Saken fortsetter under annonsen

Historien har også lært oss hvordan det er å være en liten brikke i stormaktenes spill. Og at vi står tryggest når vi står sammen med andre land som deler våre demokratiske verdier. Historien om Norge viser at både vår velstand og vår trygghet skaper vi best sammen med andre.

Krefter som er skeptiske til handelssamarbeid og felles sikkerhet er nå på fremmarsj. Krefter som utfordrer det som har vært grunnlaget for Norges suksess gjennom århundrer. Jeg forstår at det skaper usikkerhet.

Samtidig er det i denne verden vi skal hindre at arbeidsledigheten biter seg fast etter oljeprisfallet. Hvor vi skal mestre omstillingen av vår økonomi etter at oljeaktiviteten har passert toppen.

Vi skal gi god omsorg til en aldrende befolkning, integrere nyankomne flyktninger gjennom arbeid og utdanning, og omstille oss til lavutslippssamfunnet. Vi står foran store utfordringer. Men selv om vi lever i en tid med usikkerhet, så føler jeg optimisme. Jeg har tro på Norge. Og jeg har tro på nordmenn.

Vi er stolte av det vi får til sammen. Med god grunn. Vi samarbeider godt. Vi stiller opp for hverandre. Og vi har tillit til hverandre. Vi er gode sammen. Men vi trenger også de mange enkeltpersoner som flytter vårt samfunn fremover.

Politikere kan legge til rette for nye, private jobber, men det er dristige kvinner og menn som må skape dem.

Vi kan bevilge penger til forskning, men det er de kreative hodene som må skape de viktige gjennombruddene.

Saken fortsetter under annonsen

Vi kan forby diskriminering, men det er modige enkeltmennesker som må bryte tabuer og barrierer. Fremover må vi skape et større rom for de personlige initiativene.Vi må heie dem fram. Slik vi heier fram idrettsheltene som inspirerer oss.

La meg løfte fram noen som har inspirert meg. En av dem traff jeg på vakre Ballstad i Lofoten. I arbeidet på fastlegekontoret så Christian Mide behov for en enkel og sikker måte å koble fra brukte sprøytespisser på. Og så laget han en slik sprøyte. Den skal nå selges i en rekke land verden rundt.

Potensialet er stort. Årlig brukes milliarder av sprøyter. Bedriften har hovedkontor på Ballstad og distriktskontor i Oslo.

Flere av oss må i årene som kommer gjøre som Christian Mide.

Andre som inspirerer er bedriften BerGenBio og James Lorens. Han ledet en forskergruppe ved Universitetet i Bergen. De forsket fram teknologien som bedriften nå jobber videre med. De har nylig testet sin nye kreftmedisin. Resultatene på blodkreft var enda bedre enn forventet. Et viktig gjennombrudd. Nå skal medisinen testes på andre kreftformer.

Stadig flere av oss rammes av kreft. Det er vondt å se hvordan kreft kan bryte ned friske mennesker. Når de som står oss nær rives bort altfor tidlig. Nye og bedre medisiner gir håp. De gir kreftrammede flere verdifulle år sammen med sine kjære. Vi ønsker flere slike forskningsgjennombrudd. Derfor har regjeringen økt forskningsinnsatsen betydelig. Og derfor vil vi gjøre Norge til et bra land å drive verdiskaping i. For å skape arbeidsplasser. Og for å løse viktige utfordringer for mennesker og for samfunnet.

Velferdssamfunnet vårt er avhengig av finansiering. Men det er også mye velferd i det å ha en jobb. Det vet de mange tusen som i dag står uten jobb, og som vi tenker særlig på ved starten av det nye året. Vi må ha arbeidsplasser nok, og flest mulig i arbeid. Det har Aisha Ali Mohammed tatt på alvor. Hun er trebarnsmor og Oslos første kvinnelige somaliske bussjåfør.

Saken fortsetter under annonsen

Hun har utfordret holdninger i sitt miljø om at kvinner skal være hjemmearbeidende.

Hun har fått kritikk for at hun gjør en manns arbeid. Og for at hun bruker bukser.

Men hun har også fått kritikk av etniske nordmenn fordi hun kjører buss med hijab.

– Jeg representerer bedriften og må være høflig. Derfor smiler jeg tilbake, sa hun til Dagbladet.

– Barrierer som kan virke små, kan i virkeligheten være store.

Er du så heldig å havne på hennes buss, håper jeg du gir henne et varmt smil. Da bidrar du til hverdagsintegreringen.

Aisha Ali Mohammed er en representant for det Norge som kong Harald satte ord på i Slottsparken i september. Han sa at hans største håp er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre, på tillit, fellesskap og raushet. At vi skal kjenne at vi, på tross av all vår ulikhet, er ett folk. At Norge er ett.

Saken fortsetter under annonsen

Talen gjorde et sterkt inntrykk. Den viser oss veien fremover. Nå er det opp til oss å følge den.

Jeg vil takke kongen og dronningen for å være samlingspunkt og forbilder i den innsats de gjør for landet vårt.

Ikke alle blir gründere. Like viktig er de initiativene som engasjerte ansatte tar på jobben sin. Et slikt initiativ tok sykepleier Mohsen Jamei. Han traff jeg nylig på Bjørkelia bokollektiv på Gjøvik. Han så at de eldre spiste for lite. Flere var underernært. Før halv to var både frokost, lunsj og middag servert.

Mohsen Jamei flyttet middagen til halv fire. Og han sørget for bedre tid til hvert måltid. Resultatene er fantastiske.

De eldre har gått opp i vekt. Sover bedre om natten. Er mer aktive. Hans engasjement har gitt andre mennesker et bedre og mer verdig liv.

Opptil 60 prosent av eldre i institusjon er underernært. Nå arbeider regjeringen for at alle eldre skal få middag senere på dagen. Enkle grep i velferdstjenestene kan gi store forbedringer.

For å løfte kvaliteten i vår eldreomsorg, må vi jobbe smartere. Da trenger vi flere slike ideer.

Saken fortsetter under annonsen

Likemannsarbeid er en annen form for personlig initiativ. Det kan være tidligere dømte som hjelper løslatte tilbake til samfunnet.

Eller mennesker med alvorlig sykdom som hjelper andre fordi de forstår de følelsesmessige sidene av å ha en alvorlig eller kronisk sykdom.

I Tromsø møtte jeg nylig Jimmy Pedersen, en av ildsjelene bak Kafé X. De tilbyr rusfrie aktiviteter for mennesker som har rusutfordringer. De som besøker kafeen fortalte om tryggheten i å kunne snakke med andre som forsto deres erfaring, utfordringer og kunne gi en hjelpende hånd videre.

Det finnes mange slike organisasjoner som er viktige. Retretten, Wayback og mange av pasientorganisasjonene i Norge er andre eksempler.

Den kunnskap egen erfaring gir, er viktig. Regjeringen arbeider med reform av barnevernet. Mange familier med problemer klarer å gi barna sine en god oppvekst med litt hjelp.

Men når barn blir alvorlig sviktet, må samfunnet gripe inn og barnet flyttes. Vi må gi disse barna en bedre start på livet, og den kjærlighet og omsorg som de ikke fikk i hjemmet.

Derfor samarbeider vi blant annet med stiftelsen Forandringsfabrikken. Der møter vi barn og unge som selv har fått oppleve barnevern og psykisk helsevern, og som gir oss verdifulle råd.

Disse barnas erfaringer skal være med når vi utformer fremtidens barnevern.

En stor innsats for andre gjøres også av nordmenn i utlandet. Jeg vil særlig hilse til norske soldater, bistandsarbeidere og frivillige utenfor landets grenser. Mange av dere tilbringer høytiden borte fra familien. Vi tenker på dere, og er stolte over innsatsen dere gjør.

Eksemplene jeg har trukket fram, viser hva enkeltmennesker kan oppnå gjennom engasjement, initiativ og mot. De inspirerer og gir oss grunn til å tro på Norge. Norge er et lite land, med en åpen økonomi. Vi er vant til å konkurrere og til å omstille oss. Så langt har vi mestret dette godt. De som mister jobben, får hjelp til å finne nytt arbeid. I mellomtiden sikres de inntekt og vi har tilbud om styrking av kompetanse.

Vi ser at nye bedrifter skapes. Vi ser at norske bedrifter forsker mer. For første gang presterer norske elever bedre enn gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag.

Vi er på rett kurs, selv om mye gjenstår. I fremtiden kommer vi til å trenge enda flere nye, private bedrifter. La oss bruke det nye året til å heie fram de som skaper de nye jobbene. I Norge skal det både være lov å feile og lov å lykkes.

Og la oss tenke over om vi selv kan ta et initiativ. Innen frivillighet, på arbeidsplassen eller som gründer. I fremtiden kan vi ikke lene oss like mye på oljeaktiviteten.

Da må vi alle lene oss litt mer fremover.

Godt nytt år.

Og her er H.M. Kongens nyttårstale 2016:

I sommer hadde vi et helt spesielt tre i Slottsparken. Vi kalte det Ønsketreet. Der ble mennesker som besøkte parken invitert til å henge opp sine håp og ønsker for Norge og verden.

Gjennom hele sommeren blafret folks ønsker i vinden. Stadig flere kom til. Grenene på det gamle treet hang tungt av håpene til barn og voksne, unge og eldre, nordmenn og utenlandske turister.

For meg var det fint å se at mange av de ønskene som folket uttrykte falt godt sammen med mine egne håp og ønsker for landet vårt og fremtiden.

2016 ble et opplevelsesrikt år fylt av takknemlighet for oss. I anledning vårt 25-årsjubileum som kongepar opplevde vi norsk gjestfrihet og varme på sitt aller beste – gjennom møter med mennesker på jubileumsreisen langs kysten, og på de mange hagefestene som ble arrangert. Dronningen og jeg vil takke varmt for alle gode minner som er skapt gjennom dette spesielle året. Et av mine største ønsker er at vi skal kunne fortsette å møte hverandre i frihet, uten frykt og stengsler, uten gjerder som skaper avstand. Det er en av de viktigste verdiene i vårt norske, åpne samfunn.

På en av lappene et barn hadde skrevet til Ønsketreet, sto det:

«Jeg ønsker at alle blir litt snillere mot seg selv.»

Det synes jeg var et klokt ønske. Mange opplever at det stilles så store krav til dem at de blir psykisk og fysisk utslitte. Men mitt inntrykk er at mange av kravene også stilles av oss selv. Vi sliter oss rett og slett ut ved å tenke på at vi ikke strekker til.

Noe av det aller viktigste for oss mennesker tror jeg er å få føle at det er bruk for oss. Å få føle seg nyttig, å få utrette et godt dagsverk. Mange som opplever å stå utenfor arbeidslivet, kjenner seg nok igjen i dette.

I år har vi markert 50-årsjubileet for funnet av olje på norsk sokkel – med all den velstanden det har skapt for Norge. Samtidig har mange nettopp innen denne næringen mistet jobben sin.

Jeg er imponert over all den viljen til nytenkning og omstilling som jeg har sett og hørt om dette året.

Et av mine ønsker er at vi skal klare å se og favne alle de menneskelige ressursene i landet vårt. At alle kan føle at de bidrar og kjenner seg nyttige – uavhengig av alder, kjønn, etnisitet eller funksjonsevne.

Et annet ønske på treet var skrevet av en jente og en gutt sammen.

«Jeg ønsker at vi gjør det trygt for kvinner å bo i Norge – og at vi må få slippe å be om dette flere ganger», sto det.

Samfunnet vårt skal være trygt for alle. Spesielt må vi arbeide for at de mest sårbare og utsatte beskyttes best mulig. I 2015 vedtok verdens ledere de nye bærekraftmålene for å skape en bedre verden. Et av målene handler om å bekjempe vold mot kvinner og barn. På dette området erkjente Norge at vi må gjøre en ekstra innsats i vårt eget land. Skal vi klare å skape et trygt samfunn for alle, er det viktig at det blir satt ord på det som foregår, og at de som har mulighet til å hjelpe, er kloke lyttere med sterk handlekraft.

I Oppland fylke hadde 4.-7. trinn på grunnskolene en oppgave der de skulle skrive brev til Kongen, som jeg senere fikk lese. En jente hadde skrevet i sitt brev til meg: «Det er viktig å holde på tradisjonene fra gammelt av, så de ikke blir pakket sammen og lagt i en støvete skuff».

Et tre er et fint bilde på dette. Røttene er arv og tradisjoner. Treet over bakken utsettes stadig for påvirkning som krever vedlikehold gjennom skiftende årstider og livsstadier. Så lenge treet lever, graver røttene seg sakte dypere og dypere ned.

I Norge er mange tradisjoner både religiøst og kulturelt betinget. Flere av dem er knyttet til julehøytiden vi akkurat har feiret. Fra i morgen – 1. januar 2017 – er Kirken formelt atskilt fra staten. Samtidig markerer vi at det er 500 år siden reformasjonen, som fikk stor betydning for hele samfunnsutviklingen. Det er viktig å være røttene våre bevisst – og gi nye generasjoner mulighet til å forstå referansene i kulturen vår. Det handler både om historie, religiøse tradisjoner og fortellinger, myter, eventyr, musikk og billedkunst.

I enhver kultur, i ethvert land, er kjennskap til denne arven med på å gjøre oss helere som mennesker. Det er en rikdom som hjelper oss til å kjenne at vi hører til et sted og ikke lever i et vakuum. At vi har blitt påvirket og inspirert av de samme kildene som mennesker som har levd før oss.

Dette opplevde vi da vi i fjor inviterte til flerreligiøst gjestebud på Slottet. Da vi delte tanker, kulturuttrykk og mat fra ulike religiøse skattkister, kom vi nærmere hverandre og forsto hverandre bedre.

Det er mitt håp at vi også i en tid med stadig nye impulser utenfra gir plass til å gå inn i vårt eget skattkammer og gjøre innholdet levende, for oss selv og hverandre. Min erfaring er at ved å stå trygg i bevisstheten om egen arv, kan man lettere møte andre med et åpent sinn.

Dronningen og jeg ble minnet om vår forankring under jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen 23. juni – som markerte at det var 25 år siden vi ble signet nettopp der. Det å få Guds velsignelse over gjerningen vår – og å få knele ned der hvor både min far og farfar tidligere hadde mottatt den samme velsignelsen, opplevdes som en stor styrke.

Ungdom gir uttrykk for at de ønsker stabilitet, tilstedeværelse, ro og gode samtaler. Det har til alle tider vært utfordrende å være ungdom. Men jeg føler oppriktig med unge i dag som står overfor så mange flere valg og så mye mer ytre påvirkning og press enn det som var tilfellet for bare én til to generasjoner siden.

Midt i dette er jeg dypt imponert over mange unge. Dere er forbilder for oss eldre som ikke har klart å engasjere oss nok i temaer som miljø og fordeling av godene. Mange av lappene på Ønsketreet – spesielt fra de yngste – uttrykker håp om mindre søppel og bedre klima. Den sosiale bevisstheten og samvittigheten jeg møter hos mange av dere som er unge i dag, gjør meg svært optimistisk med tanke på fremtiden.

Et av de fineste ønskene jeg har hørt uttrykt gjennom året som har gått, kom fra en politimann som jobber med ungdom i trøbbel. Samtalen mellom ham og en av ungdommene ble gjengitt i Dagsrevyen i høst. Da den unge gutten mente politimannen bare drømte når han trodde på en endring for ham og kameratene, svarte politimannen:

«Kanskje det. Men min drøm starter med deg.» Da ble gutten stille.

Min drøm for deg.

Hvis vi har gode drømmer for hverandre, hvis vi vil hverandre vel – da kan mye magisk skje. Det er godt for oss å bidra til at andre kan ha det bra. Både i nærmiljøet vårt, i Norge og som verdensborgere. En spesiell takk vil jeg i kveld rette til alle dere som er i tjeneste utenfor landet – og som kanskje savner familie og nære venner akkurat i kveld.

Takk for den innsatsen dere gjør gjennom diplomati og humanitære organisasjoner, gjennom politiet og forsvaret – for fred, stabilitet, helse og trygghet for medmennesker.

Kjære alle sammen,

Både Dronningen og jeg fyller 80 nå i dette året vi går inn i. For oss er det litt uvirkelig. Som så mange eldre har erfart før oss, føler man seg jo sjelden så gammel som tallet tilsier. Det gir oss stor glede å få møte så mange mennesker som gjør inntrykk på oss, som gir oss nye ideer, som gir oss bildet av det nye Norge – med sine muligheter og utfordringer. Mennesker vi håper og tror skal klare å bygge landet videre på verdier som tillit, fellesskap og raushet. Mennesker som vil prege samfunnet vårt med sine gode krefter og store kunnskap.

Livet har lært meg at det som er viktigst for oss mennesker ikke forandres så veldig mye gjennom tidene. Vi trenger noen som bryr seg om oss. Vi trenger at det er bruk for oss. Vi trenger å bli sett – og anerkjent – for den vi er. Vi trenger at noen har tid til å lytte og være til stede. Vi trenger å kjenne at vi er til for noe og noen utover oss selv.

Derfor blir jeg glad for at denne lappen blafret ytterst på en gren på Ønsketreet:

«Jeg ønsker et Norge som er rikt i sitt mangfold, med evne til å elske sin neste, hvor man kan få være som man er. Et land med ekte frihet!»

I det nye året håper jeg både Norge, Europa og verden kan preges av dette:

At vi som deler denne jorden erkjenner at vi først og fremst er medmennesker.

At vi klarer å samle oss om å arbeide for en sunnere verden.

At vi velger å bekjempe ondt med godt.

Og fra Ønsketreet i Slottsparken kommer det et aller siste håp:

«At alle ønskene på treet må gå i oppfyllelse».

Godt nytt år!