Ledelse

Bjørnas Skas i EY (t.v.) og Henrik Øhrn i HR Norge tror at human resources kommer til å spille en viktig rolle når teknologi blir hyllevare, og kompetanse og folk blir det viktigste konkurransefortrinnet.

Én av to er ikke forberedt på teknologisk endring

En ny undersøkelse viser at human resources-avdelingene ikke er forberedt på teknologiendringer og fleksible ansettelsesformer. Men det er lys i enden av tunnelen, mener ekspertene.

Publisert Sist oppdatert

Teknologi blir stadig viktigere innen human resources, men samtidig føler flere og flere HR-ansatte at de sakker akterut.

Det sier den ferske HR-undersøkelsen 2017, gjennomført av EY og HR Norge. I år har teknologisk utvikling vært hovedtema, og for første gang omfatter undersøkelsen hele Norden, i stedet for bare Norge.

– Norden har vært langt framme på bruk av teknologi og digitalisering. Og en grunn til det er at vi har noen forutsetninger. Vi har høyt utdanningsnivå, godt utbygde velferdsordninger, et trygt arbeidsliv, høy grad av innovasjon og tilgang til internett nesten overalt. Det gjør Norden til en av de regionene i verden som kommer til å oppleve virkningen av digitalisering tidligst, sier leder for fagområde HR i EY, Bjørnar Skas.

– Siden regionen har disse forutsetningene bør vi ikke bare greie å følge med på utviklingene, men også være med på å forme dem, tilføyer fagansvarlig i HR Norge, Henrik Øhrn.

644 personer har deltatt i undersøkelsen, der 76 prosent har lederstillinger innen HR. Rapporten peker på fire globale hovedtrender – automatisering, fleksible arbeidsformer, demografiske endringer og datadrevne analyser – og ser på hvordan nordisk HR forholder seg til disse.

HR er ikke forberedt

I undersøkelsen kommer det fram at rundt fire av ti forventer at mellom ti og 20 prosent av interne prosesser kommer til å bli automatisert i løpet av de neste årene, mens 20 prosent av deltakerne forventer det dobbelte. Dette tallet er i seg selv ganske lave med tanke på spådommene som kommer fra andre hold. Blant annet viste en studie fra 2013 av Carl Frey og Michael Osborne at nesten 50 prosent av alle jobber ligger i høyrisikokategorien for å bli automatisert.

– Tallene er ikke spesielt høye, men man må huske at dette er selvrapportering. Det viser hvor ulendt terrenget er. Folk er usikre, og det er ikke rart, så fort som teknologien utvikler seg, sier Øhrn.

Samtidig som de er usikre, svarer også hele 56 prosent av HR-ansatte at de ikke er forberedt på de teknologiske endringene som kommer.

– Mye av problemet ligger i at teknologiske initiativer ofte kommer fra IT eller økonomigruppa. Det kommer nok av at human resources sin profesjonsforståelse tradisjonelt ligget hos mykere temaer som mennesker og arbeidsmiljø, tror Skas.

HRs analytiske egenskaper

– HR må inn i det strategiske

Tett knyttet til teknologi og automasjon er også datadrevne analyser som grunnlag for beslutninger. I undersøkelsen svarer åtte av ti at datadreven HR-analyse er viktig, men bare 37 prosent er fornøyde HRs evne til å gjennomføre dem.

Ett av problemene undersøkelsen peker på er at HR-feltet i stor grad bruker analysene sine til å beskrive en situasjon eller et problem i stedet for å forutsi nye trender og komme med løsninger.

I klartekst: HR bruker teknologi og data i alt for liten grad på strategiske tiltak. Skas mener dette er et felt hvor HR har mye å gå på.

Når teknologi blir hyllevare er det folk, kultur og kompetanse som blir konkurransefortrinnet

– Den teknologiske utviklingen kommer til å føre til massive inngrep i organisasjonen. Det blir nye jobber, nye folk og en ny organisasjon. Datadreven analyse kom først innenfor andre fagfelt, og HR sliter derfor med mangel på erfaring på dette feltet. Men den teknologiske endringstakten kommer heller til å øke enn å stabilisere seg. Da blir det viktigere enn noen gang at HR greier å posisjonere seg som en strategisk del av ledergruppa, og klarer og knytte teknologien opp mot sitt HR-oppdrag, sier Skas.

– HR-bransjen må rett og slett sette seg ned å finne ut hva vi vil være. Vi må finne ut hva vi vil automatisere, hvorfor vi skal bruke teknologi, og hvordan vi skal komme dit, tilføyer Øhrn.

Kompetanse overalt

Et annet hovedfunn i undersøkelsen peker på en endring i hvor virksomheter henter arbeidskraften sin. 61 prosent av respondentene ser økt bruk av fleksibel arbeidskraft, som for eksempel konsulenter, eksterne fagmiljøer og midlertidig ansatte.

Likevel svarer bare én av tre at bruken av denne typen arbeidskraft er integrert i de strategiske planene.

Denne trenden har imidlertid ikke tatt helt av i de nordiske landene. For eksempel er midlertidig arbeidskraft fortsatt ikke spesielt vanlig i Norge, til tross for løsere lovgivning. Men det kommer. Undersøkelsen viser at flere og flere virksomheter utforsker nye metoder for å ta i bruk eksterne ansatte i større grad enn i dag.

Tilbake til menneskene

Selv om teknologien går for fort til at HR henger med og organisasjonene beveger seg nærmere og nærmere kjernen, med større grad av outsourcing og eksterne ansatte, mener Skas og Øhrn at human resources fortsatt kommer til å ha en viktig rolle framover.

– Det er et lite paradoks, men når teknologien tar over og blir hyllevare så er det folkene, kulturen og kompetansen som blir konkurransefortrinnet, og da blir hvordan man jobber med mennesker nok en gang viktig. Mennesker blir strategien, og noen må ha hovedansvaret. Det blir fort HR, sier Skas.

Skas og Øhrn reiser en annen problemstilling ved at arbeidskraften blir mer midlertidig og ekstern.

– Det er en trend at HR blir mer og mer opptatt av rekruttering, og mindre og mindre opptatt av å beholde kompetansen man har. Men når man beveger seg nærmere kjernevirksomheten og outsourcer mye annet blir det minst like viktig å beholde de gode. For ikke å snakke om hvor dyrt det er å rekruttere og kjøpe arbeidskraft og konsulentvirksomhet, sier Øhrn.

Nordmenn bryr seg ikke om fritid

En fjerde nøkkeltrend som ble observert i HR-undersøkelsen 2017 viser hva demografiske endringer i arbeidsstyrken gjør med holdninger og forventninger til arbeidslivet.

Flere ulike generasjoner er i arbeidslivet samtidig, og denne trenden blir sett på som relevant for virksomhetens strategi. Undersøkelsen viser likevel at man ikke har kommet så langt i å ta innover seg effektene av denne trenden, selv om utviklingen er nokså forutsigbar.

En annen observasjon er at nordmenn ikke er spesielt opptatt av fleksible arbeidstider og balanse mellom arbeid og fritid i forhold til de andre nordiske landene. I stedet handler det om tillit og utviklingsmuligheter, samt å ha en jobb med mening.

Powered by Labrador CMS