Ledelse
– Flere veier til Rom
Før var kapteinsrollen i curling preget av styring. I dag utøver skipen mer inkluderende ledelse, forteller Pål Trulsen, som ledet Norge til OL-gull i 2002.
Han påpeker at det fortsatt er mange måter å skjøtte kapteinsembetet på. Noen har fortsatt tro på den diktatoriske stilen, mens andre legger vekt på at spillerne skal være med på å ta avgjørelsene.
– Du kan være skip (navnet på kapteinsrollen i curling) på mange måter. Noen velger å bestemme alt av taktikk og strategi, og styrer det meste av det som foregår ute på isen. Med mer kunnskap og erfaring har vi sett at rollen har utviklet seg til å bli mer involverende og inkluderende, sier Trulsen.
Lagtankegang
I utgangspunktet skal en skip legge opp taktikk og strategi for spillet. Da gjelder det på best mulig måte å få med seg resten av laget til å gjennomføre planen. Det fungerer dårlig dersom spillerne blir tvunget til å gjøre noe som de er uenige i eller tviler på, påpeker Trulsen:
– Noen skiper bestemmer fortsatt alt. Min erfaring er at, jo mer kunnskap og erfaring jeg har fått, desto mer tenker jeg på at vi er et lag. Som leder bør man være lydhøre overfor forslag fra spillerne. Det er flere veier til Rom, og det er langt større sjanse for å komme dit dersom spilleren som skal slå steinen har tro på det han gjør, forklarer han.
– Får for mye oppmerksomhet
Siden det bare er fire spillere på et curlinglag, blir det ofte mye fokus på skipen. Det kan bli for mye av det gode, mener Trulsen. Han sammenligner et curlinglag med et stafettlag i langrenn, der skipen er løperen som går ankeretappen.
– Skipen får altfor mye oppmerksomhet. Vi er fire på et lag, og en reserve i tillegg. Hver enkelt spiller har sine faste oppgaver, og alle brukes på det de er best på. Dette er det viktig, både å få frem til spillerne selv og til alle som ser på, understreker han.
Trulsen forteller spøkefullt at han ble skip fordi han var dårligere enn de andre til å koste. Gjennom et langt samarbeid kunne hver og én kunne utvikle sine sterke sider.
– Vi ble samspilte, og kjente hverandre godt. Etterhvert var det var få overraskelser, sier han.
Dagens kapteinsrolle er preget av mer flerveis kommunikasjon og inkludering. Mer kunnskap har gitt bedre kontroll over styrker og svakheter.
– Da jeg begynte med curling var skipene fryktelig autoritære. Dette gjaldt spesielt damene. I dag ønsker flere å bli skiper. Flere vil ta ansvar, sier han.
Trulsens forbilde i Asker var hans forgjenger på det norske landslaget, Erling Ramsfjell. Alle så opp til ham.
Canada regnes for verdens mest curling-gale nasjon. Norge har kjempet mange durabelige fighter mot Canada. I OL i 2002 lyktes vi endelig. Pål Trulsen og kompani klarte kunststykket å få Ola Nordmann til å holde seg våken gjennom natten for å se curlingfinalen. Canadas skip, legenden Kevin Martin, er en lagkaptein av den gamle skolen, ifølge Trulsen:
– Martin er en skikkelig diktator-skip, men han er også fryktelig god til det meste,
smiler han.
