Penger er ikke alt

Han er finansmannen som ga opp et internasjonalt jetset-liv og ble forsker med normal lønn og sauebonde på si. Etter blant annet å ha vært visepresident i en av verdens største finansbanker i London, ville han tilbake til et enklere liv i Norge. Han flyttet hjem til Osterøy utenfor Bergen, tok over familiens småbruk og begynte på en doktorgrad ved Norges Handelshøyskole.

Det var i 2001 at Aksel Mjøs fikk nok av at penger skulle styre hans liv. Han kom til et punkt der han innså at pengene var det som holdt ham i jobben. Det var ikke lenger nok. Han forlot jobben og søkte tilbake til røttene og et liv der det var tid til annet enn jobb og penger.

– Jeg var lei av at penger skulle bestemme hvem jeg var. Egentlig har jeg aldri definert meg som finansmann og det å være rik. Det er ikke det som er Aksel, forteller Mjøs til Ukeavisen Ledelse.

Et verdispørsmål

Han vokste ikke opp med rikdom, men kom fra helt normale forhold med en far som var prest og en mor som var lege. Oppveksten var delvis i Nord-Norge og delvis på Vestlandet. Han bodde i Mosjøen til han var 11. Da flyttet familien til Osterøy. Småbruket som han tok over da han forlot finansverdenen, hadde vært i familiens eie i generasjoner. Der tilbrakte han mang en sommer som guttunge.

Da Aksel Mjøs bestemte seg for å flytte tilbake til Norge handlet det blant annet om hvilke verdier som skal styre tilværelsen. Som han sier, for ham var det viktigste å få livet til å fungere. Han klarte ikke å finne balansen på toppen av finansverdenen.

– For meg er verdispørsmålet mye bredere enn det som er knyttet til status innen finans og dette med penger. Jeg er en person som ikke klarer å legge jobben fra meg, og det ble etter hvert umulig å fortsette slik jeg gjorde.

Aksel Mjøs er sikker på at han har det bedre som fagperson enn som en leder med stort personansvar. Samtidig er han klar på at det han ikke skal forherlige sitt valg. For ham er det viktigste at han har tatt et valg. Det er noe alle burde gjøre, mener Mjøs. Hva ønsker en i livet? Hva er viktig for en?

– I dette valget er det to dimensjoner som en bør tenke på i forhold til egne prioriteringer. Det ene er faktisk antall timer og det andre er den mentale oppmerksomheten som en bruker på jobben eller på det en prioriterer.

I finans ved en tilfeldighet

Da Aksel Mjøs reiste fra London i ’99 fra stillingen som visepresident i finansbanken Morgan Stanley, ville han tilbake til Bergen. Han hadde fire jobbmuligheter å gå til, men felles for dem var at de alle innebar mye reising til Oslo. Valget falt til slutt på DNB Kapitalforvaltning der han kunne tilbringe mest tid i Bergen.

– Men i finans er hovedkontoret viktig, og det ble likevel minst to dager i uken i Oslo, sier Mjøs.

Noen år senere tok han skrittet helt ut og steg ut av finansverdenen.

Egentlig var det mest tilfeldigheter som førte Aksel Mjøs inn i finans. Han var ferdig siviløkonom i 1987. Det var etter det tiårets finanskrise, og han fikk jobb i Vestagruppen. I et vanskelig jobbmarked oppfattet han dette som eneste spennende alternativet den gang.

– Der fikk jeg mange interessante jobbmuligheter. Det har noe med å få oppgaver og utfordringer på det en klarer. Samtidig er jeg faglig drevet, nysgjerrig og vil lære noe hele tiden, bemerker Mjøs.

For ham har det alltid vært viktig å gjøre noe annet i dag enn det han gjorde i går. Han er drevet av jobben og opptatt av faglig kompetanse. Aksel Mjøs har alltid vært vitebegjærlig og engasjert, og sier selv at han ikke har kjedet seg siden han var seks år gammel – eller kanskje det var fem, legger han lakonisk til.

– Som en psykolog ville ha sagt det: Jeg har hatt mye mestringsfølelse på mange områder, noe som selvsagt har vært veldig positivt.

God mentalhygiene

Til tross for de mange spennende utfordringene innen finans følte Mjøs etter hvert at han satt med en ubalanse i livet. Ønsket om forandring ble ytterligere styrket av at han tidligere i livet hadde tenkt på dette med doktorgrad. Kanskje det var nå det skulle gjøres?

– De fleste mindre ansvarsfulle jobber i næringslivet ville ha krevd like mye tid, men jobben ville ha vært dårligere betalt og kjedeligere. Det fikk meg til å tenke helt nytt.

Aksel Mjøs flyttet til huset der han hadde vært siden han var guttunge. Det gamle småbruket ligger fantastisk til på Osterøy, med sjølinje, utsikt mot sørvest og en 200 mål stor eiendom. Der slo han seg ned som småbonde på si med 11 sauer. Han har kanskje Vestlandets minste besetning. Men kona og han står for alt arbeidet selv. Også slaktingen når det er nødvendig.

– Jeg ville ha litt mer ro, forteller Mjøs. Samtidig erkjenner han at han har fått litt nissen med på lasset og ikke helt har klart å slippe taket i næringslivet. Han gikk inn i flere styrer og er nå blant annet styreleder i Kavlifondet.

– Men det er noe utrolig jordnært i å ha sauer, sette opp gjerde og gå rundt med motorsag. Det er god mentalhygiene.

Forskningen

I sin forskning ved Norges Handelshøyskole har Aksel Mjøs sett på bedrifters gjeld og finansinstitusjoner. Han har blant annet sett på avstanden mellom bank og bedrift og hva som skjer når den fysiske avstanden blir mindre. Han har også sett på hva som førte til begrensninger i bedriftenes investeringer da de fikk redusert banklån etter bankkrisen.

– De bedriftene som opplevde problemer etter bankkrisen og som reduserte investeringene sine, var de som alltid hadde hatt et godt forhold til bankene, som oftest store bedrifter som har lånt mye og ofte, forklarer Mjøs.

Han er videre spesielt opptatt av oppstartsbedrifter og tidlig fase. Hva er det som gjør at det blir trøkk i småbedriftene når teorien tilsier at det skal investeres i store, risikodifferensierte porteføljer?

Det siste Aksel Mjøs jobber med, knytter seg til betydningen av bonusavlønning i kapitalforvaltningen. De som jobber innen forvaltning av aksjer og obligasjoner har typisk en bonus knyttet til risikojustert avkastning. Mjøs ser på sammenhengen mellom slike ordninger og forvalternes risikoatferd. Som han sier, finnes det mer synsing enn vesentlig forskning på området, og han vil få frem en litt mer nøktern analyse på dette.

Finansakrobatikk

Det å være empirisk finansforsker i Norge har mange fordeler, ifølge Mjøs. Her til lands har forskerne god tilgang til høykvalitetsregisterdata. En ytterligere styrke er at som forsker møter man mye tillit og velvilje i næringslivet, noe som gir forskerne unike muligheter til å arbeide med en rekke problemstillinger.

Som tidligere finansmann er nok Aksel Mjøs mer opptatt av moral og etikk i bransjen enn det ryktet mange finansakrobater har gitt næringen. Det gjelder for eksempel skattetilpasning.

Skattetilpasning er en del av den globale økonomiens virkelighet, men Mjøs vil verken svart- eller hvitmale bildet. Som han påpeker, ville norske rederier neppe ha overlevd om de ikke også tilpasset seg innenfor skattereglene.

– En del toppledere vil møte situasjoner som kan bety liv eller død for bedriften, og hvor valget de tar, kan være etisk diskutabelt, men juridisk ganske greit. Da er det enklere å være forsker og bare grave seg ned i én side av saken og ikke være ansvarlig overfor virksomhet og arbeidsplasser.

Aksel Mjøs peker på at giganter som Google, Apple og Microsoft er blant de selskapene som nyter størst anerkjennelse for god og ansvarlig eierstyring og selskapsledelse. Samtidig er det et paradoks at disse selskapene lager globale selskapsstrukturer som minimerer skatten, mens de og eierne deres gir penger til veldedige formål og allmennyttige gaver.

Må håndtere global skattetilpasning

– De gjør dette istedenfor å betale generell skatt, og det er ikke bærekraftig. Det er viktig at vi ser dette i en større sammenheng. Denne type skattetilpasning slår tilbake på finansiering av samfunnsstrukturen på både nasjonalt og overnasjonalt nivå, fastslår Aksel Mjøs.

– Hvis et samfunn ikke klarer å lage regler som håndterer en globalisert skattetilpasning, vil det speile tilbake på politikerne.

Han peker på at enkelte næringslivsfolk alltid har utnyttet mangelfulle regler, og tror egentlig at det var et større problem før. Men den gangen skjedde det i det skjulte. For, som han konstaterer, i dag har man et helt annet nivå av åpenhet og krav til rapportering.

Mjøs mener at finansverden gjennomgående styres av seriøse folk som er opptatt av at det rapporteres rett. For ham er finans fundamentalt en viktig og hederlig jobb. Finansmarkedet gir umiddelbart tilbakemelding, enten det selskapet gjør er godt eller dårlig. Det gjør at det er noe straight med den informasjonsfunksjonen finansmarkedet har.

– Det er åpenbart useriøse personer og selskap i næringslivet, som ellers i samfunnet. Bedrifter skal selvsagt vise folkeskikk og ha et samfunnsansvar. Det er selve grunnlaget for det samfunnet vi ønsker, konkluderer Aksel Mjøs, forskeren og sauebonden som har funnet igjen røttene på Vestlandet.