Positive illusjoner om fremtiden

Organisasjonspsykolog i AFF, Morten Eikeland, forteller at det har vært gjennomført flere studier på optimisme og lignende begreper som selvtillit, og spesielt overdrevet selvtillit.

– Generelt sett kan vi si at optimisme er en underfaktor i personligheten som handler om generelt sett å ha positive forventninger til fremtiden og positive følelser, sier han.

• LES OGSÅ: – Optimisme ­trigger ­motivasjon

Det er store individuelle forskjeller når det gjelder i hvilken grad folk er optimistiske. En oversiktsartikkel fra 2010 av Charles Carver fant at folk med høy grad av optimisme har en tendens til å være mer handlekraftige og til å vise større engasjement, og dermed proaktivitet, i måten de håndterer utfordringer på. Optimisme fører til positive illusjoner om fremtiden.

• LES OGSÅ: – Man kan lære seg å bli optimist

– De illusjonene fører til at ledere tar initiativ, handler og vil mer i fremtiden enn å akseptere status quo. Positive følelser er deilige å være i. Det skaper initiativ til endring. Samtidig kan det være negative følelser knyttet til hvordan gruppen eller organisasjonen står, i forhold til resultater. Vi er disponerte for å se det som ikke fungerer eller å identifisere problemer, og det fører til negative følelser. Når du er optimist, står du mellom positive følelser om fremtiden og negative følelser om nåtiden. Da er det lett å velge fantasiene om hvordan fremtiden kan bli. Da initierer ledere endringer. Går det dårlig med endringene, har optimister også en tendens til å komme seg igjen raskere etter nederlag, forklarer han.

Selvtillit

Eikeland forteller at det har vært forsket mye på selvtillit, som er et relatert begrep.
Optimisme er relatert til bedre helse og optimistene utvikler bedre relasjoner enn folk som skårer lavt på optimisme. Det motsatte av optimisme blir ofte karakterisert som håpløshet og er relatert til depresjon og negativ helse.

– Ledere som er optimistiske,vil skape mer positive følelser og håp hos dem de leder. God ledelse handler mye om å skape gode resultater og relasjoner til det beste for gruppen, og få er begeistret for pessimistiske ledere eller medarbeidere. Du kan jo tenke deg når du som medarbeider kommer med en positiv idé eller et initiativ, for så å bli møtt med pessimisme. Det er ikke så motiverende. Samtidig kan du tenke deg når en gruppe skal ta en beslutning om strategi, mål eller lignende. Hvis du da rett før beslutningen fremholder skepsisen og pessimismen, da skal det lite til før gruppen blir forbanna. Skjer det gang på gang, blir du trolig ekskludert av gruppen. Jeg tror pessimister sjeldnere blir valgt inn i lederroller, så du skal ikke se bort ifra at ledere er generelt sett mer optimistiske enn den generelle befolkningen, sier Eikeland.

Ledere som er opti­mistiske,vil skape mer positive følelser og håp hos dem de leder

Optimister tar større risiko enn dem som skårer lavt på optimisme. Ifølge Eikeland er det helt sentralt for i det hele tatt kunne ta initiativ til oppstartbedrifter. Med optimisme kommer du lettere i gang. Går det dårlig har du muligheten til å jobbe hardere for å lykkes. Toppledere som er optimister har en større tendens til å gjennomføre oppkjøp og fusjoner, forklarer han.

Et begrep som er relatert til optimisme, og som har blitt mye studert i beslutningsforskning og atferdsfinans, er overdreven selvtillit. Eikeland forteller at det klassiske perspektivet her er at 90 prosent tror de er bedre enn 50 prosent av befolkningen til å kjøre bil.

– Det er et kjent fenomen at eksperter er dårlige til å predikere fremtiden. Optimisme kan føre til at vi feiler. Den kjente psykologen Phillip Tetlock har vist at de mest skråsikre ekspertene ofte blir valgt til å delta i aviser og TV for å predikere fremtiden. Resultatene viser at ekspertene generelt er dårlige til dette i finansmarkeder og i medisin. Leger som hadde høy skråsikkerhet i forhold til diagnosene de stilte tok feil i 40 prosent av tilfellene. Optimisme fører til at man forsvarer selvbildet sitt, i større grad tar æren for suksess og i liten grad føler man er skyld i fiasko, eksemplifiserer han.

Mobbere og narssisister

I mange år trodde mange forskere at selvtillit skapte gode resultater. Derfor ble det viktig at vi lærte selvtillit til barn. Dette var imidlertid ikke uproblematisk, siden årsaksforklaringen var uklar: Var det de gode resultatene som ga selvtillit, eller var det motsatt? For eksempel, fant man ut at mobbere, narssisister og en del aggressive personer hadde høy selvtillit, men når denne selvtilliten ble truet førte det til aggresjon.

– En viktig variabel for om optimisme hjelper på god ledelse er i hvilken grad lederen kan påvirke resultatet. Hvis lederen ikke har noen påvirkning på resultatet, er kald realistisk analyse bedre enn optimisme. Men dersom lederen kan påvirke resultatet gjennom engasjement, initiativ og utholdenhet vil god ledelse fører til bedre resultater for en selv, for andre og for organisasjonen.