Satser på rektorene

Det vil professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli Ottesen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo belyse med deres nye bok Rektor som leder og sjef på Universitetsforlaget.

Tre kjernetema

Her har de samlet resultatene fra nye studier fra norske grunnskoler og videregående skoler for å gi et bidrag med resultater og analytiske perspektiv som skal hjelpe skoleledere til å forme kunnskapsbasert praksis på sin arbeidsplass, og å forstå og håndtere de utfordringene de møter i sitt daglige arbeid.

– Ledere på alle nivåer i utdanningssystemet har behov for kunnskap om rektors arbeid. Forskningen som vi presenterer i denne boken tematiserer dette ved å rette søkelyset på tre viktige tema for ledelse i skolen: Styring, ledelse og kunnskapsutvikling, sier de to i boken.

Relasjonen mellom disse behandles over tre hundre sider av dem selv om tolv medforfattere med ulike tilnærminger til problemstillingene. I flere av kapitlene i boka analyserer forfatterne praktiske caser som kan fungere som et speil når skoleledere reflekterer over sin egen praksis.

Mens internasjonale undersøkelser som Pisa, Timss, Prils, Talis, viser at verken resultatene eller kvalitetskulturen i norske skoler er gode nok, løftes skoleledelse fram som et sentralt virkemiddel for å styrke kvaliteten i opplæringen.

De to forfatterne peker på at skoleledere hver dag må arbeide i et spenningsfelt mellom administrasjon, fag og politikk – noe som også blir behandlet i et eget kapittel i boken deres.

– Det er ingen enkel sammenheng mellom ledelse og resultater i skolen, men en rekke internasjonale studier viser at skoleleders innflytelse på skolens læringsmiljø har betydning for kvaliteten i opplæringen. Boka presenterer resultater fra nyere empiriske studier om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Vi håper den kan bidra med resultater og analytiske perspektiver som kan hjelpe skoleledere til å forme en kunnskapsbasert praksis på sin arbeidsplass, og å forstå de utfordringene de møter i sin daglige praksis, fortsetter de.

Rektorutdanning

Internasjonale studier som har påvist skoleledernes betydning for skoleutvikling finner gjenklang i nyere norske studier som har undersøkt relasjonen mellom ledelse og innovasjonsarbeid i skolen. Boka skal da også bidra til den forskningsbaserte undervisningen innenfor utdanningsledelse og Det nasjonale rektorprogrammet. Dette er et utdanningsprogram fra 2009 for fortrinnsvis nytilsatte rektorer – fra i år også for lærere som ønsker å bli skoleledere – med det mål at den enkelte rektor skal bli bedre i stand til å utføre lederjobben i den praktiske hverdagen.

Flere utfordringer

Møller og Ottesen peker på at skoleledere har et uttalt ansvar og en viktig funksjon i arbeidet med kunnskapsutvikling i kollegiet, og at de har ansvar for å utvikle egen kompetanse. De viser imidlertid til at flere nordiske studier fastslår at skoleledere tolker handlingsrommet sitt svært forskjellig, og at dette påvirker skolens praksis og lederens rolleutøvelse. Mye tyder på at skolene ikke i tilstrekkelig grad makter å nyttiggjøre seg og utvikle kompetansen de besitter, og kanskje heller ikke dra nytte av de forskningsbidrag som foreligger, skriver de i boken.

– Men det bør skolene være i stand til. I noen tid nå har det kommet en ny type ledere inn i skolen, som har tatt skolelederutdanning, og som gradvis erstatter de gamle rektorer, som i utgangspunktet bare var lærere. Disse lederne er vant med å lese forskningsresultater, sier de to.

En kompleks jobb

De resultatene som presenteres i boken står i en aktuell kontekst ved at skolen og skolelederrollen endrer seg ganske kjapt og mye nå. Tilbake i tiden ligger Skolen kan selvfølgelig benytte mye kunnskap fra tidligere av. Møller og Ottesen mener at deres bidrag ligger i de nye utfordringene.

– Endringene i skolen er som ellers i offentlig sektor: Måling – og styring – på resultater og rapportering oppover i systemet. Dette skal igjen knyttes opp til kunnskapsutvikling. I tillegg kan man ikke si at den ene eller andre aktiviteten er den riktige å prioritere. Å være rektor er en kompleks jobb. Men det er opplagt en sammenheng mellom utøvelse av ledelse og elevenes resultater. Kvaliteten på både læringsmiljøet og læringsresultatet har sammenheng med ledelse – også den ledelse læreren utøver i klassemiljøet. Alt henger ikke bare på den formelle ledelsen, sier de.

Eleven i sentrum

Som ett av få land har Norge fra 2004 ikke lenger krav til lærerutdanning for å bli rektor. I praksis har få andre søkt seg til skolen, men de to mener det er viktig ikke å glemme elevene opp i dette.

– Mens det stilles krav til rektorene om å styre og lede og ha oversikt over budsjett, økonomi, juss og administrasjon, så er det viktig å ikke glemme at elevenes læringsresultater er det viktigste. Å kunne forstå hvordan barn og unge utvikler seg og lærer – for å motivere dem og engasjere dem og gi dem lyst til å lære – og få engasjert lærerne i den oppgaven, det er viktig, sier Jorunn Møller og Eli Ottesen. De håper boken og de forskningsresultater den inneholder omkring det å være rektor og ha en kunnskapsbasert praksis kan gi rektorene økt trygghet i lederrollen.