Teknologiutviklingen skaper tapere

I mange land ser man økende ulikhet – en arbeiderklasse som står på stedet hvil, og et stort lønnspålegg for fagfolket. Et prispåslag for kunnskap. Flere studier foreslår at den teknologiske utviklingen har bidratt til dette, skriver John Steur og George Serafeim i Harvard Business Review.

I en ikke-så-fjern framtid kan teknologiske nyvinninger ta over mange analytiske jobber, innenfor eksempelvis juss, revisjon eller konsulentvirksomhet. Mange kommer til å miste jobbene sine, og færre og færre har kunnskaper nok til å tre inn i de stillingene som blir igjen.

På arrangementet DigitalBar i Oslo onsdag 11. januar oppsummerte teknologilederen Silvija Seres fenomenet:

– Det oppstår et kunnskapshull mellom tilgjengelige stillinger og personer som er kvalifiserte for disse stillingene.

Ikke bare statens oppgave

Både Steur og Serafeim og Seres er enige om at det langt ifra bare er statens oppgave å korrigere og forebygge dette kunnskapshullet. Myndighetene spiller en viktig rolle i å hindre ulikhet, men det gjør det private også.

Steur og Serafeim skriver at trening, opplæring og omskolering av mennesker krever en aktiv rolle fra den private sektoren. Staten burde ta en mer indirekte rolle, mener de, via insentiver som skattefordeler for de selskapene som iverksetter tiltak.

Seres tok det enda et steg lenger, og kalte gründere og teknologene for nåtidens politikere:

Hjelpe seg selv på veien

De private selskapene som tar denne oppgaven bidrar ikke bare til å jevne ut ulikheter og redusere kunnskapshullet Seres nevner. De vil også kunne forbedre egne produkter og tjenester. Steur og Serafeim drar blant annet fram konsulentfirmaet KPMG som et eksempel.

De har satt i gang utviklingsprogrammer for revisorer innen stordata. Stordata gjør at revisorene kan gjennomføre bedre og mer omfattende analyser, som fører til bedre resultater for både KPMG og kundene.

Slike utviklingsinitiativer blir viktigere og viktigere. Selskaper trenger dyktige arbeidere, men med nye typer stillinger og stadig færre mennesker med den spesifikke kompetansen, vil det bli vanskelig å finne disse menneskene på arbeidsmarkedet. Selskapene må lage dem selv, skriver Steur og Serafeim.

– Vi tar ikke innover oss hvor fort og brutalt dette skjer. Som de sier, fremtiden er allerede her, den er bare ujevnt fordelt. Vi må ta på alvor det enorme behovet for ny kunnskap, og ha en mye mer aktiv lederrolle gjennom denne endringen. Å bli veltet om gjør mye mer vondt enn å være den som velter, sier Silvija Seres i et intervju med DN.

Lederbibliotek

Har du spørsmål om ledelse?

I vårt lederbibliotek finner du ekspertrådene, fagartiklene og verktøyene som hjelper deg som leder.

Gå til Lederbiblioteket.

---