Ledelse
Vil reformere kapitalismen
Når verdens ledere samles i Davos i Sveits om et par uker, er målet å redde globaliseringen, forhindre geopolitiske konflikter og bremse nasjonalismebølgen. For å få til det, må markedskapitalismen reformeres, erkjenner World Economic Forum.
Mens NHO-konferansen her hjemme denne uken konsenrerer seg fullt og helt om Norge og «Made in Norway», ser man på verdens utfordringer i et litt bredere perspektiv i Davos.
Som vanlig inviterer World Ecomoiv Forum til en uke med storstilt lederkonferanse med globale toppnavn i den sveitsiske alpebyen Davos i midten av januar.
Det siste året har vist oss at ledere må lytte til kravene fra de som har betrodd dem til å lede og samtidig gi en visjon av veien fremover slik at en kan forestille seg en bedre fremtid.
I en usikker verden der flere og flere er engstelige for fremtiden, er det nødvendig at ledere klarer å navigere veien videre.
De må være mottakelige for signaler som stadig vekk kommer fra et mer og mer skiftende landskap.
Grunnleggeren av World Economic Forum, Klaus Schwab, skriver at «ledere må være villige til å foreta de nødvendige justeringene, samtidig som de må holde fast ved virksomhetens verdier».
Forumet har laget en liste med fem utfordringer som vil møte ledere det kommende året som vil være tema under det årlige møte i Davos.
Truer velferden
Det første dagens ledere må gjøre er å forstå og komme i takt med den fjerde industrielle revolusjonen som nå omdefinerer hele bransjer.
Disse teknologien er fremdeles bare i startfasen og har enda ikke vist sitt fulle potensiale. I 2017 vil vi i økende grad se det som pleide å være science fiction bli omgjort til virkelighet.
Samtidig som den fjerde industrielle revolusjon vil kunne hjelpe oss å løse noen av verdens største problemer, er den også med på å splitte samfunn mellom de som omfavner teknologien og de som ikke gjør det.
«Dette truer vår velferd og er et problem som må identifiseres og håndteres», skriver Klaus Schwab.
Globale styringssystemer
Den andre utfordringen er at ledere i større grad må bygge dynamiske og inkluderende styringssystemer.
«Dagens økonomiske, teknologiske, miljømessige og sosiale utfordringer kan bare løses gjennom globalt samarbeid mellom det offentlige og private», skriver Schwab.
Han advarer at dagens rammeverk for internasjonalt samarbeid er designet for etterkrigstiden – en tid da nasjonalstater var de viktigste aktørene.
Samtidig har geopolitiske endringer gjort verden mer multipolar.
«Det eksisterende systemet har blitt mer skjørt etter hvert som globale aktører kommer med nye ideer om hvordan man skal forme nasjonale systemer og det internasjonale samarbeidet», skriver Schwab.
Han mener at utgangspunktet for samarbeid vil være begrenset dersom grunnlaget for samarbeidet er felles interesser snarere enn felles verdier.
«Ikke-statlige aktører er nå i større grad enn før i stand til å forstyrre nasjonale og globale systemer gjennom cyberangrep. For å stå imot disse angrepene, kan ikke landene lukke seg innover fra omverden. Den enste veien videre er å sørge for at globaliseringen er til fordel for alle», skriver Schwab.
Økonomisk vekst
En tredje utfordring for ledere vil være å gjenopprette den globale, økonomiske veksten.
Permanent redusert vekst er det samme som permanent lavere leverestandard: med 5 prosent årlig vekst vil det bare ta 14 år å doble landets bruttonasjonalprodukt. Med 3 prosent vekst vil det ta 24 år.
«Dersom vår nåværende stagnasjon vedvarer, kan våre barn og barnebarn få det mye verre enn sine forgjengere», skriver Schwab.
Selv uten dagens arbeidsledighet som er drevet av den teknologiske fremgangen, må den globale økonomien skape milliarder av arbeidsplasser for å få plass til en voksende befolkning som er ventet å nå 9,7 milliarder innen 2050 fra dagens 7,4 milliarder.
2017 vil bli et år der sosial inkludering og ungdomsledighet vil være kritiske globale og nasjonale saker.
Reformere markedskapitalisme
Den fjerde utfordringen som Schwab peker på er å reformere markedskapitalismen for å gjenopprette samhandlingen mellom næringsliv og samfunn.
«Frie markeder og globalisering har bedret levestanfaen og løftet mennesker ut av fattigdom i flere tiår. Men deres strukturelle svakheter, som nærsynt kortsiktighet og økende rikdom og større ulikheter har skapt politiske tilbakeslag de siste årene,» skriver Schwab.
Dette understreker behovet for å skape varige strukturer for å balansere økonomiske insentiver med sosialt velvære.
«Til slutt må ledere løse den gjennomgripende krisen i identitetsdannelsen som har pågått de to siste tiårene og som er et resultat fra erosjon av tradisjonelle normer», skriver Schwab.
Globalisering har gjort verden mindre, men mer kompleks og mange mennesker har mistet tilliten til institusjoner. Mange frykter nå for fremtiden og de søker etter delte, men forskjellige oppfatninger som kan skape en følelse av formål og kontinuitet.
