Annonse
Ledelse
– Bedriftene må fortjene tilliten
For bedrifter handler tillit om å ha en sosial legitimitet. Den sosiale kapitalen deres er den tilliten man har fra interessentene sine, som kunder, leverandører og aksjonærer, og er svært viktig for organisasjoner.
Men noe gjør at tillit i dag kommer mer på agendaen enn før. Tillit har ikke blitt viktigere for bedriftene, men det har blitt vanskeligere å håndtere.
Det mener Siri Granum Carson, førsteamanuensis ved NTNU, som har forsket mye på næringslivsetikk og samfunnsansvar.
Ikke lenger ubetinget tillit
Tillit er ifølge Carson en måte for å redusere kompleksitet og håndtere usikkerhet. Det er noe man bare stoler på for å kunne bevege seg komfortabelt rundt om i verden. Det handler om rasjonelle ting, som å vite at verden er skrudd sammen slik og slik, men også om å stole på at folk er og gjør det de utgir seg for.
– På samme måte er det med selskapene. Man skal kunne stole på at de handler i tråd med verdiene de står for, både rasjonelt og følelsesmessig, og at de gjør det på en noen lunde stabil måte.
Denne tilliten er imidlertid ikke like stabil som den kanskje var før.
– Tillit var nok mer tatt for gitt før, da bedrifter var mer kontrollerte og handlingsrommet var mer gitt. I dag har man globalisering, økt handlingsrom og ikke minst privatisering. Bedrifter er ikke lenger under den samme kontrollen, og da er det også mer utfordrende med ubetinget tillit.
«Vis oss»
Et eksempel på hvordan tilliten har endrer seg kommer fra selskapet Shell, forklarer Carson. De begynte med å si «trust ut», eller «stol på oss». Men slik type blind tillit fungerer ikke på samme måte lenger. Kunder og andre interessenter stiller flere spørsmål i dag enn før, og har også tilgang på mye mer informasjon. Interessentene svarte med å si «show us». De kunne ikke bare fortelle at de var til å stole på, de måtte vise det.
– Bedrifter i dag må gjøre seg fortjent til tillit, for trår de feil så er informasjonen ute på null komma niks. Interessenter har mye mer tilgang på informasjon, og kan derfor avgjøre selv om bedrifter fortjener tillit eller ikke, sier Carson.
Tar man tilliten fra folk så gjør man dem usikre
Men det er ikke alltid like enkelt, spesielt ikke for store organisasjoner.
– I store bedrifter er det mange interessenter, leverandører og datterselskaper. Tillit kommer ikke nødvendigvis bare fra ett merkevarenavn, men fra flere ledd i verdikjeden. Dette er ikke alltid lett å kontrollere for. Men det finnes tiltak, som antikorrupsjon, tydelig rapportering, åpenhet og informasjon. En organisasjon kan vise verden at de gjør det de kan for å fortjene tillit.
Annonse
Hydros «relegitimisering»
Carson har tidligere studert samfunnsansvar i blant annet Hydro. Der så hun blant annet på hva Hydro har gjort for å «relegitimere» seg etter at de vokste seg store.
– I starten viste de ofte til sin gamle historie fra grunnleggelsen i norske fjorder, med rotfeste i norske verdier. Men så skjer det en internasjonalisering av de markedene Hydro befinner seg i. De legger kanskje ned virksomhetene i mindre, norske bygder, og starter virksomhet i andre deler av verden. Så hva gjør det da for å opprettholde legitimiteten gjennom disse endringene? Når man er en hjørnesteinsbedrift i Norge er det mer gitt hvilket ansvar de har, men som internasjonal virksomhet må man definere samfunnsansvaret mye mer eksplisitt.
Og nå har Hydro fått muligheten.
– Brasil-saken er et klart eksempel på hvor mye mer komplisert det er å framstå som en legitim virksomhet når man har globale interessenter, og står overfor myndigheter i land som håndterer ting annerledes enn her hjemme.
– Har vi lært noe om tillit det siste halvåret, med alle tillitssakene?
– Hvis vi har lært noe, så er det kanskje nettopp det at tillit har blitt vanskeligere, at det er noe som er mer krevende å oppnå, men også å beholde. Bedrifter og politikere må dessuten forstå at tillit handler om å håndtere usikkerhet. Det er det ikke gitt at man forstår som politiker og næringslivsleder. Tar man tilliten fra folk så gjør man dem usikre.
