Bruker du stresset til noe positivt?

Når deadline nærmer seg, men du ikke er i mål. Når du må skrote prosjektet og begynne på nytt. Når du venter på en viktig telefon, men mobilen din streiker. Når hele situasjonen roper «stress!», hvordan reagerer du da? Blir du gira, produktiv og lærevillig, eller blir du sliten, ineffektiv og tar dårlige avgjørelser?

Svaret ditt avhenger sannsynligvis av stressholdningen din.

En ny, israelsk studie fra Universitetet i Tel Aviv har sett på konseptet stressholdning, og definerer det som tendensen en person har til å se på stress som enten noe ødeleggende eller noe muliggjørende.

Det er nesten umulig å unngå stress i arbeidslivet. Stressholdningen din kommer sannsynligvis derfor til å påvirke deg ganske mye, skriver psykologiprofessor Susan Krauss Whitbourne hos Psychology Today.

De fleste har en viss grad av press på seg, enten det er i arbeidslivet eller ellers i livet. En konstruktiv tilnærming til stress virker derfor som en mye bedre tilnærming enn å se på stress som noe utelukkende negativt, mener hun.

I studien mener forskerne at stress har et alt for dårlig rykte, og hevder blant annet at media bidrar til å forsterke dette. De skriver riktignok at langvarig, kronisk stress er negativt for helsen, både fysisk og psykisk. Men ikke alt stress trenger å være negativt.

I stedet for å se på stress som noe som bør unngås, bør man heller se på hvor de negative holdningene til stress kommer fra, og hva man kan gjøre for å snu dem om til konstruktive tanker. Og det går an å endre holdning.

Hvilken holdning du har til stress kan du finne ut nederst i artikkelen.

Aktivering eller stress?

Fanny Duckert er professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, og har stressmestring som ett av sine kunnskapsfelt. Hun skiller mellom «aktivering» og stress.

– Aktivering er i utgangspunktet positivt – det handler om at kroppen blir giret opp og klar for arbeid, noe som kan virke vitaliserende og inspirerende. Det er på mange måter det motsatte av å kjede seg. Stress er en primitiv overlevelsesfunksjon som blir utløst av beredskapshormoner i den eldste delen av hjernen, og gjør kroppen klar til å kjempe eller flykte.

Spesielt over lengre tid kan for mye beredskap være negativt. I tillegg til å gjøre flere feil, jobbe med lavere produktivitet og andre negative prestasjonseffekter, så kan kroppen bli dårligere i stand til å håndtere helseutfordringer. Vi kan rett og slett få dårligere immunforsvar.

Helst bør man være aktivert, ikke stressa.

– Blir aktiveringen for intens og over for lang tid så vil det bli en belastning, men litt aktivering er bedre for læring og problemløsing enn hvis man er helt rolig. Både for mye og for lite er negativt.

Noen tåler mer enn andre

Duckert forteller at det er store individuelle forskjeller på hvordan ulike mennesker reagerer på stress. Noen tåler stress bedre enn andre. De tåler ubehaget bedre, og har da også en større sannsynlighet for å takle de stressende situasjonene på en konstruktiv måte.

Men det er også situasjonsavhengig.

– En viktig faktor for hvor store effektene av stresset blir, er om personen føler at han eller hun har kontroll eller ikke. Hvis man opplever lite kontroll eller mening, eller liten tillit til egne ressurser, har skadevirkningene en tendens til å bli større enn hvis man føler at man har kontroll over situasjonen, sier Duckert.

– Personens holdning til situasjonen og det påfølgende stresset eller aktiviseringen vil følgelig ha betydning også for utfallet av situasjonen.

– Husk å puste

Når man står i en situasjon som har potensial til å bli stressende, finnes det ifølge Duckert flere strategier som kan være med på å la deg bruke aktiveringen til noe konstruktivt.

– Det viktigste er rett og slett å puste, og prøve å finne roen til å analysere situasjonen. Vi har en tendens til å overdramatisere og krisemaksimere når det blåser litt rundt oss. Da er det viktig å prøve å finne ut hva som egentlig foregår. Vurder hva som faktisk er det verste som kan skje, og hva som vil være konsekvensene av dette. Da er det lettere å se hva man står opp mot, og hvilken vei man har ut, sier Duckert.

Her anbefaler hun også å involvere andre, både kolleger og venner, for å bidra til å forstå situasjonen bedre.

– Det gjelder dessuten å tenke løsninger og tenke kreativt, og ikke la seg overvelde av problemene. Lykkes man med stressmestringen, så opplever man jo en mestring i seg selv. Plutselig var det ikke så farlig likevel, noe som kan overføres til framtidige stress-situasjoner.

– Burde vi bli flinkere til å utnytte stress til vår fordel?

– Vi har alle mulighet for å lære nye handlingsmønstre, men det er ikke slik at man bare kan knipse med fingrene og bli en ny person, med nytt reaksjonsmønster. Det tar tid å endre slikt. Men flere kan lære seg å tenke at det er greit ikke alltid å ha helt full kontroll. Og så hjelper det å kjenne seg selv og hva man tåler.

– Bør ledere bli flinkere til å kommunisere at det er lov å miste kontrollen litt?

– Ja, ledere kan nok bli rausere her, og flinkere til å kommunisere at ikke alt må være perfekt hele tiden. Men klart, det avhenger jo av situasjonen. Hvis man for eksempel er flygeleder så må man jo ha full kontroll i jobbsituasjonen.