Disse filtrene begrenser oss

Inngrodde rutiner, og det som har fungert for oss i lang tid, er vanskelig å gi slipp på. Samtidig er det krevende å forbedre seg, uten å ta det første steget mot videreutvikling. Et av hindrene handler om at vi generaliserer, for å kunne bearbeide informasjonen vi tar til oss, hevder lederutvikler og coach, Lene Fjellheim.

– Ved å generalisere utelater vi informasjon som kan være viktig. Vi ser den ikke, og vi hører den ikke. Informasjon fortrenges, og vi tolker derfor informasjonen på feil grunnlag, sier hun.

Såkalte metaprogrammer ubevisste filtre, og selve nøkkelen til å forstå hvordan en person bearbeider informasjon. De handler om hvordan mennesker fungerer i en gitt kontekst eller situasjon, men ikke hvordan mennesker er. Programmene beskriver adferd, og ikke identitet. De beskriver hva mennesker gjør, men ikke hvem de er. For å forbedre seg må man innse at man må ha respekt for andres modell av verden. Det betyr at du skal akseptere og forstå at vi alle har et ulikt utgangspunkt for vurdering av enhver situasjon, og at det ikke finnes rett eller galt, forklarer Lene Fjellheim.

Harddisk

Hun beskriver våre ubevisste sider som en harddisk. Den bevisste siden av oss er som en pc–skjerm – de programmene vi kjører aktivt. Vi klarer bare å forholde oss til biter av informasjon, og går ofte tomme et sted mellom fem og ni elementer. Da må vi hente mer i harddisken.

– Årsaken er at vi er spisset til å ha fokus. Derfor siler vi ut informasjon, sier hun.

Ifølge Fjellheim sorterer vi ut informasjon etter et tillært mønster, og kan dermed skli inn i tankevaner. Hun presiserer at dette nødvendigvis ikke er galt, og at dette også handler om hvem man er sammen med. Vi tilpasser oss.

– Vi har imidlertid preferanser som kan føre til at vi stivner fast i et program. Det er både situasjonsbestemt og situasjonsavhengig. Det handler om hvordan vi bearbeider og sorterer informasjonen vår. Vi mottar potensielt millioner av sanseinntrykk, og det er ikke mulig å ta inn alt. Da er det viktig å kunne søke etter det som fungerer for oss. Det er viktig å understreke at vi ikke er født sånn, utdyper hun.

Når lykkes vi?

Med dette utgangspunktet er det også vanskelig for oss å vite når vi lykkes og når vi mislykkes. Ifølge Fjellheim er vi ofte avhengige av at andre forteller oss når vi har lykkes. Vi er underernært på tilbakemeldinger, og anerkjennelsen er viktig for motivasjonen vår.

– Det er lett å havne i en situasjon, der du stoler på at du har gjort en god jobb først når andre forteller deg det. Ledere får for eksempel sjelden denne feedbacken. Det fører til at de ofte glemmer å gi tilbakemeldinger til sine medarbeidere, sier hun.

Svaret på om du har gjort en god jobb eller ikke ligger som oftest i skjæringspunktet mellom din egen trygghet og andres tilbakemeldinger.

– Du må stole på deg selv, men det er også lurt å gjøre en ekstern sjekk av hvordan kvaliteten på arbeidet ditt har blitt mottatt. Begge deler er like viktige, men du finner ikke svaret uten å anerkjenne deg selv å dine egne evner, forklarer hun.

Så er spørsmålet om du er en individualist, ledertype eller lagspiller. Det kan innvirke, både på hvordan du opptrer sosialt og hvilken informasjon du tar inn. Ifølge Fjellheim liker noen seg best på lukket kontor, der de får konsentrert seg om arbeidsoppgavene i ro og fred. Lagspillere liker å løse oppgaver i fellesskap, mens ledertypene ofte ser hva situasjonen krever, og ikke nøler med å si ting rett ut.

– I tillegg fokuseres det på ulike ting. Enkelte er opptatte av struktur og rutiner, som regnskapsførere og personalkonsulenter. I andre enden av skalaen søkes det etter muligheter. Sistnevnte type har ikke noe imot rutiner, men de føler ikke at dette gjelder dem. Både det store bildet og detaljene er viktig når en oppgave skal utføres, og hva man fokuserer på er situasjonsbestemt. De fleste ønsker imidlertid å forstå det store bildet før de eventuelt tar seg av detaljene, forklarer hun.

Planlegging

Når det gjelder tid og planlegging er vi også forskjellige, og har dermed et betydelig utviklingspotensial. Noen er avhengig av planlegging, mens andre lever i «nuet».

– Mange mennesker planlegger seg i hjel. Det er riktignok mange fordeler forbundet med planlegging: du oppnår kontroll og kan få en mestringsfølelse. Samtidig kan for mye planlegging føre til at du blir for opptatt av neste aktivitet. Det har jeg erfart selv. Jeg har snudd tidslinjen, og er i dag en person som er mindre fremtidsorientert enn jeg var. Det har også ført til at jeg har blitt mer fleksibel. Det gjelder å finne kombinasjoner i alle disse metaprogrammene, slik at man unngår å sitte fast på ytterpunktene, utdyper hun.

Ifølge Lene Fjellheim kunne vi snakket i dagevis om metaprogrammer og filtre som hindrer oss i å prestere. Hun trekker også frem fokus på tidligere erfaringer versus endring og utvikling samt det hun kaller alt eller ingenting–filteret:

– Når vi ønsker å komme i bedre form er vi motiverte for å trene hardt. Den motivasjonen forsvinner raskt hos mange, og plutselig bestemmer man seg for å droppe treningene. Da er det lurt å erkjenne at det ikke trenger å være enten eller. Det er greit å droppe treningen, for så å ta den opp igjen noen dager senere. Den samme tankegangen gjelder i næringslivet: Selv om vi føler at vi ikke har lyktes, er det ingenting i veien for å prøve igjen. Så må vi summere opp og ta rede på hva vi faktisk har utrettet. Motstanden trenger ikke å stoppe deg, sier hun.