Finn ditt optimale stressnivå

I et langt arbeidsliv er det tilnærmet umulig å unngå å oppleve stress på ett eller annet tidspunkt. Noen kommer seg kanskje unna med det kortvarige stresset, som gir deg litt høy puls i de dagene eller ukene det står på. Andre opplever kanskje det langvarige og mer skadelige stresset, som kan gi mye større plager – stresset som blir til utbrenthet eller sykemelding.

• LANGVARIG STRESS Kan gi hukommelsesproblemer

Men det er ikke nødvendigvis slik at stress utelukkende er negativt og må skys som pesten. Forskning viser nemlig at et sunt nivå av stress kan gi både mer motivasjon, produktivitet og bedre læring.

Men hva er et sunt stressnivå? Det finnes sannsynligvis ikke et fasitsvar på dette. En israelsk forskningsrapport viser at hvordan vi takler stress ofte avhenger av hvilken holdning vi har til stress generelt. De som har en konstruktiv holdning til stress har en mye større sjanse for å bruke stresset som en katalysator heller enn å la seg knekke.

• AKTIVERING ELLER STRESS Bruker du stresset til noe positivt?

TA TESTEN: Hvilken holdning du har til stress kan du finne ut nederst i artikkelen.

Ikke for lite, ikke for mye

Fanny Duckert er professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, og har stressmestring som ett av sine kunnskapsfelt. Hun skiller mellom «aktivering» og stress.

– Aktivering er i utgangspunktet positivt – det handler om at kroppen blir giret opp og klar for arbeid, noe som kan virke vitaliserende og inspirerende. Det er på mange måter det motsatte av å kjede seg.

• LEDERVERKTØY Snu negativt stress til positiv travelhet

– Vi har en tendens til å overdramatisere og krisemaksimere når det blåser litt rundt oss. Ja, hvis aktiveringen blir for intens og over for lang tid så vil det bli en belastning, men litt aktivering er bedre for læring og problemløsing enn hvis man er helt rolig. Både for mye og for lite stress er negativt. Det viktigste er rett og slett å puste og prøve å analysere situasjonen. Vurder hva som faktisk er det verste som kan skje, og hva som vil være konsekvensene av dette. Da er det lettere å se hva man står opp mot, og hvilken vei man har ut, forklarer hun.

• STRESSMESTRING – Lær å lage din egen stress-strategi

Hun mener det er viktig at vi forstår at det er greit å ikke alltid ha full kontroll, og heller lære oss å leve med stresset, for hvis vi lykkes med stressmestring én gang, så opplever vi en mestring, og det kan overføres til framtidige stress-situasjoner.

Vi bruker stresset feil

I dag er stresset vårt ofte av psykologisk art, og stammer gjerne fra tolkningen vår av ulike situasjoner. Og selv om vi har stress-strategier bruker vi dem ofte unødig og feil, mener Jeanette Sleveland i CoachTeam:

– Når du blir tappet av stresset ditt, sløser du bort energien din ved å sette deg selv i en daglig alarmberedskap – uten at du trenger det. Et rødt lys, en liten kø eller et negativt ladet ord, og vips så er du i beredskap og setter i gang bekymringer om fremtiden, noe som fører til at dine stresshormoner skaper et konstant slit i deg. På sikt fører dette til tretthet, mangel på søvn, irritasjon, usikkerhet, hodesmerter, svimmelhet, vondt i ryggen, i brystet eller i magen.

• LES OGSÅ 3 buffere for å bygge motstandskraft mot stress

Hva er din stressholdning?

Prøv Dagens Perspektiv