Frekk, frittalende og selvsikker

Andrea Nahles blir høyst sannsynlig valgt til ny leder for det tyske sosialdemokratiske partiet SPD i april, og vil dermed ta over ledelsen av det kriserammede partiet etter Martin Schulz.

SPD gikk til valg under ledelse av Martin Schulz, men tapte stort for Angela Merkel. Han anbefalte da at partiet skulle gå i opposisjon.

Men da Merkels forsøk på å danne en regjering med to mindre partier slo feil, endret Schulz mening og begynte likevel å forhandle. Han hadde tidligere sagt at han ikke ønsket en ministerpost under Merkel, men etter at avtalen var på plass sa han at han skulle bli utenriksminister.

Det førte til spetakkel i partiet og endte med at Martin Schulz droppet både ministerposten og partiledervervet.

Midlertidig partileder er nå Hamburgs tidligere borgermester Olaf Scholz, inntil Andrea Nahles offisielt og formelt velges som SPDs første kvinnelige leder i april.

SPDs siste håp

Etter valgnederlaget og det påfølgende kaoset, er Nahles nå SPDs siste håp. Den 47 år gamle katolikken, som ble født i byen Medig i Rheinland-Pfalz i Vest-Tyskland i 1970, får dermed den vanskelige oppgaven med å fornye partiet i regjering – og ikke fra opposisjon.

Selv om hun lidenskapelig har støttet de siste forhandlingene om en ny storkoalisjon, er Nahles styrke i SPD at har sine røtter på partiets venstreside. Og det trengs i et politisk splittet Tyskland, der frontene er steile og ytterpartiene står stadig sterkere. I en fersk meningsmåling får nå høyrepopulistene i Alternativ for Tskland større oppslutning enn SPD.

Med sterk støtte fra fagorganiserte og tysk arbeiderklasse, håper SPD at Nahles nå kan reise partiet til nye høyder. I Merkels forrige regjeringskoalisjon var hun arbeids- og sosialminister og kvinnen bak innføringen av en minstelønn i Tyskland. Det var en hard kamp for Nahles, men resultatet har hun har fått mye kred for blant sosialdemokratiske velgere – og også respekt for i næringslivet.

Så selv om hun kanskje er ukjent i Norge, er ikke Andrea Nahles et ubeskrevet blad i Tyskland.

Hun meldte seg inn i SPD som 18-åring i 1988, og i 1995 ble hun leder for SPDs ungdomsparti Jusos («ungsosialistene»). Den posten satt hun på fram til 1999.

Hun ble valgt inn i parlamentet – Forbundsdagen – i perioden 1998 – 2002, og igjen fra 2005. Nå hadde karrieren i partiet virkelig skutt fart, og fra 2009 til 2014 var hun generalsekretær i SPD.

I 2007 ble hun valgt til nestleder, og i 2013 ble hun altså statsråd i Angela Merkels regjering. Hun ble nylig også valgt til leder av SPDs gruppe i Forbundsdagen.

Nahles giftet seg i 2010 med kunsthistorikeren Klaus Frings og paret fikk i 2011 en datter. Som følge av en hoftelidelse etter en bilulykke, er hun i teorien 50 prosent ufør.

Husmor eller kansler

I et portrettintervju som leder av SPSs «ungsosialister» i 1990 sa hun at hun egentlig hadde hatt planer om å ta en lang utdannelse, «slik at hun kunne unngå en karriere i politikken». Men hennes ambisjoner ble nok antydet allerede i årboken fra videregående skole, der hun skrev om seg selv at hun drømte om å bli enten «husmor eller kansler», men at «husmor var utelukket».

Under SPDs partikonferanse i januar i år, la hun etter manges oppfatning inn den endelige søknaden om å bli partiets neste leder. I en lidenskapelig tale, hamret hun inn argumenter for hvorfor partiet burde bli med i nok en regjeringskoalisjon. Mange mener det var Nahles som snudde stemningen i SPD, og som fikk partiet til å «ta ansvar» – nok en gang.

Nahles overbeviste partidelegatene om at «selv politiske kompromisser kan gi virkelige og varige endringer».

«Jeg er med i dette partiet fordi jeg alltid har sett noe stort i små ting. Jeg har sett at konkrete politikk kan få betydning for millioner av mennesker», sa hun, og siktet til kampen om minstelønn som hun hadde presset gjennom «som en gal!».

«Folkens!» fortsatte hun og slo hardt i foredragsbordet. «Vi kommer ikke til å gi opp SPD bare fordi vi styrer med andre!», skrek hun ut. Og partifellene lyttet.

Sang om Pippi Langstrømpe

Talen i januar var ikke Nahles' første iøynefallende opptreden. Under valgkampen i 2013, da SPD fortsatt var i opposisjon, og Nahles i Forbundsdagen skulle kritisere Angela Merkels CDUs manglende innsats i regjeringen, overrasket Nahles både Merkel og de andre i parlamentet med å synge noen strofer Pippi Langstrømpe-sangen fra talerstolen. Hun fikk fram sitt poeng – om at Merkel «danser ubekymret videre» og ikke bryr seg så mye om hvordan verden omkring ser ut.

Denne uformelle formen faller ikke i like god jord over alt. Etter valget i høst, da SPD først proklamerte at de skulle i opposisjon, kunne man lese over hele førstesiden i den tyske avisen Bild at «I morgen skal regjeringen få seg en på kjeften».

Det er mange «skikkelige» tyskere som ikke liker slikt språk, og Nahles fikk sterk kritikk, blant annet fra kirken.

Utfordrer på tampen

Selv om «nesten alle» tror Andrea Nahles blir den første kvinnelige lederen av SPD i partiets 155-årige historie, har hun fått en utfordrer helt på tampen.

Simone Lange, den sosialdemokratiske borgermesteren i den nordtyske byen Flensburg, sier hun vil utfordre Andrea Nahles om partilederjobben.

Den overraskende kunngjøringen av Langes kandidatur kommer fordi Lange mener at SPD-ledelsen – som i høyeste grad også inkluderer Nahles – alt for lenge har unngått «å lytte til grasrota i partiet».

Men de fleste observatører tror at Simone Lange er for seint ute, og at den nye partilederen heter Andrea Nahles.

Og det tror nok Nahles selv også. Da partiledelsen valgte henne som lederkandidat, sa en selvsikker Nahles at hun har som mål at «SPD skal bli det største partiet ved neste valg». Hun takket videre Martin Schulz for den jobben han har gjort, og på spørsmål fra pressen om hva hun kan bedre enn forgjengeren, svarte hun – typisk for henne, vil mange si – «strikking».