Ledelse

Hizbollahs nestleder Sheik Naim Kassem avga stemme i hovedstaden Beirut søndag.

Hizbollah mot seier i valget i Libanon

Den mektige sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen og deres allierte har vunnet valget i Libanon, ifølge foreløpige resultater.

Publisert Sist oppdatert

Den mektige sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen og deres allierte har vunnet valget i Libanon, ifølge foreløpige resultater.

Det første parlamentsvalget på ni år i Libanon ble holdt søndag. Valgdeltakelsen var lav, og bare 49 prosent av de stemmeberettigede deltok, ifølge myndighetene.

Foreløpige resultater tyder på at valget vil befeste Hizbollahs makt og innflytelse i landet. Bevegelsen og dens politiske allierte ligger an til å få flertall i nasjonalforsamlingen, melder nyhetsbyrået Reuters.

Stort arsenal

Iran-støttede Hizbollah er både et politisk parti og en militsgruppe med egne militære styrker. Hizbollah har bygget opp et arsenal med mer våpen enn Libanons regjeringshær, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Bevegelsen har demonstrert sin militære slagkraft i krigen i nabolandet Syria, hvor den er alliert med den syriske presidenten Bashar al-Assad. Hizbollah er en sterk motstander av Israel og står fortsatt på USAs terrorliste.

Den israelske ministeren Naftali Bennett mener det libanesiske valgresultatet viser at staten Libanon og Hizbollah er blitt samme sak.

– Israel vil ikke skille mellom staten Libanon og Hizbollah, skriver han på Twitter mandag.

Krigsfrykt

I Libanon har statsminister Saad al-Hariri stått i spissen for en politisk allianse som har forsøkt å motarbeide Hizbollah. Alliansen, som fikk støtte fra Saudi-Arabia, vant valget i 2009, men har siden gått i oppløsning.

Hariri sto i sentrum av et politisk drama i fjor, da han under et besøk i Saudi-Arabia kunngjorde at han ville trekke seg. Flere uker senere kom han tilbake til hjemlandet, og oppsigelsen ble da trukket tilbake.

Den libanesiske nasjonalforsamlingen har de siste årene vært preget av handlingslammelse og frykt for at borgerkrigen i Syria skal spre seg over landegrensen. Dette førte til at parlamentsvalget ble utsatt tre ganger.

Libanons grunnlov slår fast at presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og lederen for nasjonalforsamlingen sjiamuslim. De 128 setene i nasjonalforsamlingen er også fordelt på tilsvarende vis.

Siden statsministeren må være sunnimuslim, vil Hariri kunne beholde jobben som regjeringssjef – til tross for at hans gruppering ser ut til å ha gjort det dårlig i valget.

Familiedynastier

Parlamentsvalget ble overvåket av mer enn 100 observatører fra EU. Ifølge hæren og politiet gikk valgdagen rolig for seg i mesteparten av Libanon, et land på størrelse med Rogaland fylke der hver tredje innbygger er krigsflyktning.

Libanesisk politikk er dominert av gamle familiedynastier, og den vestlig-støttede milliardæren Hariri er sønn av tidligere statsminister Rafiq Hariri. Han ble drept i et attentat i 2005 som Hizbollah ble mistenkt for å stå bak.

En ny politisk gruppering som ønsker å utfordre familiedynastiene, Kulluna Watani, ligger an til å få i alle fall én representant i nasjonalforsamlingen. Grupperingen frontes av en kvinnelig TV-journalist og en kvinnelig forfatter, som håper på ytterligere framgang i det neste valget i 2022.

Powered by Labrador CMS