Høyt utdannete mødre gjør barna raskere til toppledere

Hvis du sammenligner bakgrunnene hos toppledere i norske bedrifter finner du sannsynligvis store forskjeller. Noen har arbeiderklassebakgrunn mens andre kommer fra en familie med bare toppledere og var nesten forventet å bli det selv. Men har bakgrunnen noe å si for hvor raskt en person blir toppleder? Er det slik at «den fødte toppleder» blir toppleder raskere enn en som kommer fra det mer alminnelige?

Nei, ifølge studien «En rask eller lang og kronglete vei til topp?», gjennomført av Trygve Gulbrandsen ved Institutt for samfunnsforskning. I alle fall ikke når det gjelder fars bakgrunn. Toppledere med arbeiderklassefedre og toppledere med overklassefedre brukte like lang tid på klatringen.

Men én ting ser ut til å påvirke tiden: jo høyere utdanning mor har, desto raskere går klatringen til topplederstillingen, ifølge studien som i dag publiseres i «Søkelys på arbeidslivet».

Velstand avler velstand?

I tidligere forskning har det blitt påstått at de som vokser opp i privilegerte kår får flere fordeler som har betydning for senere karriere i arbeidslivet. Foreldre med høy inntekt gir barn gode muligheter til å ta lang utdanning, kanskje ved mer prestisjetunge skoler enn de ellers ville fått mulighet til. Barna kan dessuten nyte godt av det gode sosiale nettverket til foreldrene.

I Norge finnes det imidlertid få eliteskoler, og like muligheter for alle til å ta høyere utdanning, noe som ser ut til å ha dempet virkningene av klasseforskjeller på hvor raskt man stiger i gradene i arbeidslivet. Norsk arbeidsliv er dessuten preget av flatere strukturer og medbestemmelse, noe som drar i motsatt retning av et arbeidsliv preget av overklassepreg.

Toppledere fra «hvor som helst»

Studien, som baserer seg på data fra 1352 toppledere fra ti ulike sektorer, viser at klasse fortsatt er relevant for hvem som blir toppledere, som i undersøkelsen blir definert som administrerende direktør eller styreleder. To av tre av de øverste sjefene kommer fra overklassen eller øvre middelklasse.

Likevel er hele 34 prosent av topplederne i undersøkelsen fra lavere middelklasse og arbeiderklassen, noe som vitner om en sosial mobilitet, skriver Gulbrandsen.

Selv om det er en overvekt av toppledere fra de øvre sosiale sjiktene betyr det ikke at de kom dit raskere. I undersøkelsen var det ingen forskjell på hvor raskt man steg i gradene, uansett hvilken klasse man hørte til.

Saken fortsetter under figuren

Mor skaper toppledere

Det som derimot framskynder topplederprosessen er mors utdanning. Jo bedre utdannet mor er, desto færre år tar det å bli toppleder for barnet.

Gulbrandsen fant at toppledere som har mødre med videregående utdanning eller universitetsutdanning på bachelornivå i snitt nådde sin topplederstilling henholdsvis tre og fire år før de med mødre som bare hadde grunnskoleutdanning.

Hadde mor masterutdanning nådde personen toppledernivå hele åtte år før kandidatene som hadde mødre med grunnskoleutdanning.

Saken fortsetter under figuren

– Vi vet at mor har vesentlig betydning for barns tilegning av kunnskap og evne til å navigere sosialt. Men det er interessant at av alle potensielle faktorer, så er det mors utdanning som påvirker hvor raskt folk blir toppledere, og ikke klasse, sier Gulbrandsen.

I studien defineres noen husholdninger som arbeiderklasse på grunn av fars arbeid, selv om mor kanskje har en høyere utdanning. Spørsmålet er da om ikke mors utdanning skulle spilt inn på klassedefinisjonen, og at man da potensielt kunne sett at klasse faktisk påvirker hvor raskt man blir toppleder.

– Det er et godt poeng. Det vanlige har vært å se på fars yrke når man definerer klasse, men disse resultatene viser jo at det ikke er tvil om at mors utdanning har noe å si for sosioøkonomisk status.

– Hva kan man bruke disse resultatene til?

– Jeg tror familier bruker denne informasjonen allerede. I familier som har god råd, og hvor mor har god utdanning, så satses det på barna. De stimuleres og støttes hele veien, og det gir tydeligvis resultater.