Lærer man noe av å sparke ledere?

Nei, mener BI-professor Jan Ketil Arnulf og forteller at det mest fornuftige er å sitte stille i båten til vinden snur.

Tallene viser nemlig at som regel er det smarteste å ikke gjøre noe som helst.

I et innlegg på Handelshøyskolen BI stiller professoren spørsmål om fotballagene hvor trenerne de siste årene har fått fyken presterer bedre.

• LES OGSÅ: Dette kan ledere lære av improvisasjon

Forskning har også vist at lagene som heller gir treneren tid når det går dårlig med resultatene, gjør det bedre på sikt.

«For både keepere, klubber, eiere, så vel som ledere i næringslivet, er det dessverre slik at det å vise vilje og initiativ ofte seirer over det som egentlig er mest fornuftig: Å sitte stille i båten til vinden snur,» skriver Arnulf.

Heltedyrking

Professoren i et YouTube-klipp at resultatene til laget kan bli bedre på kort sikt, men på lang sikt er det «uhyrlig vanskelig å si og ikke sannsynlig».

– Ofte når vi sparker ledere, er det for å bli kvitt et problem. I noen sammenhenger er det helt vesentlig å få sparket en leder fordi det er vesentlig å gjenopprette tilliten, for eksempel i et styre. Hvis man ser etter noen år hvor det har blitt av de trenerne som har fått sparken, så er de borte, sier Arnulf.

Hvorfor er disse lederne borte? Jo, nettopp fordi de ikke klarer å samle opp erfaring som teller over tid.

• LES OGSÅ: Toppleder med ryggen mot veggen

– Det var gamling hele tiden. Det er ingen som kan samle erfaring i Yatzy. Det er umulig. Kultur spiser strategi til frokost, fortsetter Arnulf.

Man er ofte på jakt etter noe magisk ved organisasjonen: en lagånd, en kultur og noe som hefter ved organisasjonen.

– Alle vet at vi ønsker å drive frem disse tingene, likevel klarer vi ikke dy oss for å drive med heltedyrking. Selv om vi vet at det er en samspillsdimensjon og en kompleks greie, forenkler vi og blir helt monokausale. Vi ser en leder og peker fingeren og sier at «det var hen som gjorde det».

En aktiv handling

Målvakter i fotball slenger seg alltid på straffe. Det er fordi de ikke kan bli tatt på fersk gjerning i å ikke gjøre noen ting. Det er mye bedre å gjøre noe fordi da går du ned med flagget til topps.

– Selv om det å ikke gjøre noe kunne vært mer effektivt. På akkurat samme måte er det mye bedre å sparke en trener, fordi det da ser ut som man gjør noe, enn å ikke sparke treneren. For det er det egentlig håpløst å lære noe av. Da vil ikke folk se at du er handlekraftig, forklarer Arnulf.

• LES OGSÅ: Slik unngår du å bli usikker under oppsigelsessamtalen

Han viser til eksempelet hvor Island kvittet seg med treneren som tok dem til EM, fortsetter å reise til VM, mens Norge ikke kommer til VM med den samme treneren. Samtidig ble en trener som ble sparket fra det norske landslaget, nå driver og tar Danmark til VM.

– De aller fleste er ute av stand til å lære noe av å sparke noen fordi de vet ikke hva som ville skjedd dersom de ikke hadde sparket noen, sier Arnulf.