Ledelse

Generalsekretær i Norway Cup Tony Isaksen.

Må ned på bakken og bli møkkete

Å se idrettsglede uavhengig om det er tap eller vinn, er det som holder Tony Isaksen motivert til å arrangere verdens største fotballturnering for barn og unge år etter år.

Publisert Sist oppdatert

Det er stille på Ekebergsletta. På lørdag braker det derimot løst når opp imot 30.000 barn og unge inntar sletta for å spille fotball. Tony Isaksen kommer ruslende bortover gress-sletta med «Bærekraftsfotballen» i hendene iført en blå Norway-Cup skjorte.

– Når man ser hvor mye kjærlighet som er i luften under turneringen, vet man at man har gjort noe riktig, sier Isaksen samtidig som han speider utover den tomme sletta.

Dersom ting går som smurt, slik som det gjorde i fjor, kjenner Isaksen på en sterk stolthet over teamet som gjorde årets turnering mulig, men også en personlig lettelse. Det er nemlig et enormt ansvar å sikre trygge rammer for de tusenvis av barn, frivillige og voksne som deltar hvert eneste år.

– Det ansvaret vi føler på når foreldrene lar barna sine kommer hit med tanke på opplevelser og trygghet er utrolig viktig for oss. Det gir en veldig god følelse at vi har en robust organisasjon som evner å få nettopp det til.

Derfor er den beste dagen for Isaksen dagen da alle har forlatt Ekebergsletta for i år.

Alfa omega

Foto – Det jeg husker best var å møte mange spennende mennesker fra andre steder i verden, sier Tony Isaksen om tiden da han selv spilte på Ekebergsletta. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Siden 2015 har Isaksen vært ansvarlig for å dra i havn Norway Cup. Selv spilte han på sletta i 10-12 års alderen med Siggerud-trøya på.

– Det jeg husker best var å møte mange spennende mennesker fra andre steder i verden. Svære arenaer, massive anlegg, alle spiller fotball, tivoli, spiser is og drikker brus. Alt av aktiviteter er det som sitter igjen.

Selv om Isaksen selv gav seg med fotballen som 14-15 åring for å satse på håndballen, har han nå gitt stafettpinnen over til sønnene sine. I tillegg til å spille under årets turnering, springer de rundt og hjelper til som frivillige imellom kampene. Alle unge som er med i arrangørklubben Bækkelaget er nemlig med på å bidra under NC. Yngstemann var fem år det året han startet.

Det unike med Bækkelaget er at man starter i veldig ung alder i det de kaller «Rydde & sykkeltjenesten». Det er en gjeng som har to hovedoppgaver: de er miljøagenter som går og rydder søppel på sletta og forteller folk at de må ta med seg søppelet sitt. Samtidig har de den viktige oppgaven med å hente dommerkort. Halv sju-sju om morgen står 100 håpefulle barn for å sikre seg de beste banene.

– Selvfølgelig har vi gått over på en digital løsning i dag, men før var den funksjonen helt avgjørende. I dag er det en reserveløsning. For barna er det alfa omega. De tror det er verdens viktigste jobb.

Nå er organisasjonen i full gang med å utvikle apper som tar i bruk kunstig intelligens slik at man kan få direkte resultater fra kampene.

Vanskelig å få tid til alt

Rekker du å få med deg noen av kampene til sønnene dine når det koker på Ekebergsletta?

– Jeg legger det inn i kalenderen, men det er gjerne trippelbookinger som oppstår. Hvis man har statsministeren eller andre viktige personer på besøk er det veldig greit å legge omvisningen på Ekebergsletta innom fotballkampen og stå der i tre minutter å se dem spille. Samtidig som man er leder er man også far. Jeg forsøker å få tid til alt, men det er vanskelig, innrømmer han.

– Blir det ferie i det hele tatt?

– Man må alltid få seg noen hvilepauser. I år har jeg ikke plukket ut noe bestemt ferie, men planen er å ta med guttene mine en uke på fjellet. Få dem til å skjønne at friluftsliv er veldig greit.

Selv har Isaksen hatt mange døgn i telt med bakgrunn fra blant annet som offiser i Forsvaret. I år håper han på å få lagt bort telefonen et sted før han begir seg ut på fjelltur.

– Ellers tar jeg ferien litt som den kommer. Det er mange andre uker i løpet av et år som det går an å finne på noe.

Løste en umulig oppgave

Da Isaksen i 2015 skulle ta over etter den såkalte «Mr. Norway Cup», Frode Kyvåg, som har vært leder for turneringen siden 1970-tallet, ønsket han å sette sitt eget preg på fotballfesten.

– Hvordan var det å ta over etter Frode Kyvåg som har ledet turneringen i 40 år?

– Bækkelaget er en unik bygd i byen. Alle stiller opp for lokalsamfunnet sitt. Jeg ble møtt av en god og imøtekommende organisasjon. Litt smårøsking er det alltid, likevel er det viktig å følge i den samme driven og ha med oss hele gjengen videre. Når man bytter leder vil man alltid sette sitt eget preg på ting. Samtidig tenkte jeg at det var viktig å gå skrittene litt forsiktig i overgangen og utfordre organisasjonen på hva dem kunne tenke seg på å være med å utvikle.

Det første Isaksen gjorde var å legge en ny strategi og retning for Norway Cup for så å skape forankring internt blant de ansatte og frivillige. Samtidig var det viktig for han å ta vare på den gode forankringen og det gode fundamentet som har eksistert siden 1972.

Å utvikle turneringen i takt med samfunnsutviklingen har vært viktig, spesielt med tanke på den digitale utviklingen. I tillegg til å ha digitalisert seg internt på systemer og påmeldingsløsninger, har klubben greidd og fått på plass WiFi på Ekebergsletta. En umulig oppgave, ifølge de store aktørene.

– Vi utfordret en del av de store aktørene, men de sa det var umulig. Men så har vi egentlig klart å få det til selv. Ungdommene bruker sosiale medier hvor enn de er. Det er viktig å legge til rette for både unge og voksne på de plattformene de er på. Det er gratis markedsføring, sier Isaksen fornøyd.

Nå er det flere tusen som kan koble seg på et WiFi-nett under turneringen gratis. Det gjør igjen at spredningen av Norway Cup internasjonalt blir styrket. I fjor var det bare syv land i verden vi ikke ble nevnt hos og vi hadde en world wide sprdning på 130 millioner. Dette er god markedsføring av Oslo og Norge.

Har gått verden rundt

En av de viktigste tingene når man tar over som leder er å se på hvilke verdier organisasjonen står for. Forgjengeren til Isaksen hadde mye fokus på det fargerike felleskapet.

– Å ha med barn fra hele verden er utrolig viktig for oss.

Over en lenger periode har Norway Cup, som eneste kjente arrangement verden over, fått liv til å heise FN-flagget under turneringene. Isaksen ønsket å få mer ut av det sterke samarbeidet. Han reiste til hovedkontoret deres i Genève, noe som var starten på «bærekraftsfotballen/Norway Cup ballen». Siden den ble lansert våren 2017 har fotballen gått verden rundt.

De tror det er verdens viktigste jobb

Statsminister Erna Solberg, som leder pådrivergruppen i FN for bærekraftsmålene, har flere ganger tatt med seg fotballen på besøk i en rekke land. Alt fra den kinesiske president Xi Jinping til Shakira har blitt avbildet med den fotballen. Se gjerne på #taketheball for å følge reisen til ballen.

– Barn og unge ser det og syns det er kult. Den ballen forsøker jeg å ta med meg overalt. Det er en skikkelig døråpner og jeg angrer hver gang jeg ikke tar den med.

– Et av målene til Norway Cup har vært å få alle lagene som deltar til å binde seg opp til et av de 17 bærekraftsmålene. Hvordan har dette gått?

– Dagens barn og unge er veldig bevisste på hva de vil med fremtiden. Barn og unge er egentlig ikke så utfordrende å få med. Det er heller de voksne som trenger litt mer tid på å fokusere på en del områder.

Lagde skirenn som 8-åring

Tony Isaksen har tidligere vært leder for en rekke prosjekter i Forsvaret før han begynte å lede frivillige organisasjoner. Etter 20 år kom tankene om han skulle fortsette i Forsvaret til han gikk i grava, eller om han skulle følge hjertet å gjøre noe annet.

– Jeg har alltid engasjert meg mye for frivilligheten og arrangerte mitt første skirenn som åtteåring. Jeg gikk rundt og banket på dører, fikk skaffet premier, ordne startnummer og lagde en 600-meters løype på Siggerud. Det var dritkult, sier han og smiler.

Fra 1994 til og med 2011 stilte Isaksen som frivillig i Holmenkollen og endte opp med å være seremonisjef. Derfor ønsket han å drive med et eller annet innen idrett da han sluttet i Forsvaret. Det gikk ikke lang tid før han fikk spørsmål om å bli med på Oslo Maraton for å videreutvikle det.

– Selv om jeg hadde løpt Oslo Marathon i 1994, var jeg litt skeptisk, innrømmer han.

For å teste dette ut, tok han ut permisjon fra Forsvaret og fant ut at det var ganske «kult» likevel.

– Det gav mersmak. Det var spennende å utvikle arrangementet fra noen få tusen deltakere til 26.500 deltakere i 2014.

Innrømme feil

I Forsvaret var den en tidligere toppsjef som sa til Isaksen at hadde måtte tørre å ta utfordringer. Det er en av verdiene han nå har i livet. Han er ikke redd for å ta de utfordringene som kommer hans vei.

– Det er i motbakke det går oppover. Man må få seg en på trynet før man egentlig kan komme seg på toppen. Alle ledere går på trynet noen ganger. Det viktigste er å tørre å feile og samtidig lære av det, sier han.

Hvis man innser at man har tatt en feil beslutning, er det ingen skam å innrømme det og gå tilbake på den beslutningen.

– De som ikke tørr å innrømme feil kommer til å kjenne på det etterhvert. Jeg har alltid vært sugen på å lære. Man er aldri utlært. En leder som er utlært, må finne på noe annet. Du må se etter nye områder ved deg selv som kan utvikles.

Hva er det beste rådet du har fått?

– På Befalsskolen var et av mottoene «å være fremst blant likemenn». Det betyr at man må ned på bakken å bli møkkete selv eller å gå først ut i krigen. Det er viktig å stå opp for de du leder.

Isaksen mener ledelse er mangt med for enkelthetens skyld kan man dele ordet ledelse opp i tre: Le, del og se. Det å le sammen med folk og ha det hyggelig, dele god informasjon og erfaring – gjøre andre gode og ikke minst se dem rundt seg, spesielt dem som har utfordringer.

– For en leder er det alltid en utfordring å skryte nok. Man må skryte riktig fordi folk merker når man fortjener skryt og ikke.

Foto Siden fotballen ble lansert våren 2017 har «bærekraftsballen» gått verden rundt. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Ensomt som leder

For å motivere ansatte og frivillige i Bækkelaget, forsøker Isaksen å være «en blant alle».

– Det er nok lettere å kjenne omsorg nedover enn oppover. Alle vil aldri være enige i beslutningene man tar. Det vil alltid være noen som har meninger om deg. På en annen side tenker jeg at det å være sosial med folk, le med dem og skape sosiale møteplasser er viktig.

I løpet av året arrangerer Bækkelaget en rekke sosiale aktiviteter som skal bidra til teambuilding. Hver dag spiser de også lunsj sammen, i den såkalte «oasen» som ligger ute, midt mellom bygningene.

– Felles lunsj er en viktig del av kompetanseoverføring. Mange ledere er ikke bevisste nok på disse sosiale møteplassene. Det sosiale samholdet tror jeg i seg selv er motiverende for folk, sier han.

Kan man dra paralleller mellom dine tidligere ledererfaringer og jobben i NC?

Ledelse i Forsvaret kan sammenlignes med ledelse i en vanlig bedrift og idrett generelt. Selvfølgelig blir det et tydeligere lederskap når det er snakk om liv eller død.

Han mener det er to områder som er viktig når det gjelder ledelse på begge områdene: Det ene er at man er tydelig på målsetning og kommuniserer og forankrer det internt. Det andre er selve prosessen.

– Ledelse handler kort sagt om å skape resultater gjennom ansatte og frivillige. Det handler om å motivere de rundt seg til å gjøre litt mer enn det de må. At de syns det er motiverende å skape mer og har lyst til å ta seg mer utdannelse innenfor sitt fagområde. Hvis man kommer til det punktet hvor man ser at folk ønsker å gå den ekstra mila, har man klart å få til noe som leder.

Stole på folk

I staben er det 12 turnerningsledere som jobber frivillige med Norway Cup. Isaksen sammenlikner den gjerne med militæret, og forteller at de er som 12 troppssjefer som har hvert sitt ansvarsområde. De jobber jevnt og trutt gjennom hele året.

– Det er veldig kompetente mennesker har dette vervet ved siden av sin ordinærejobb.

Under denne gjengen er det mellom 150 – 170 personer med i arrangementskomiteen, som på mange måter er sersjanter under toppsjefene. De jobber intensivt noen uker før, under og etter Norway Cup. I tillegg har de 1600 frivillige fra klubben hvert år og om lag 600 fra medarrangørene.

Hvordan er det å være leder for NC sammenliknet med i Forsvaret?

– I en vanlig bedrift har man ansatte som man kan ledere kontinuerlig. Her må man finne ut hvilken kompetanse den enkelte frivillige har, plassere dem riktig og få dem opp og gå. Det er den største utfordringen med å lede Norway Cup.

Det er noe helt annet enn å styre en vanlig bedrift hvor man har kartlagt hvem som kan hva og alle har sine oppgaver.

– Man er helt avhengig av å stole på folk, være tydelig i kommunikasjon om retning og hva man vil oppnå. Jeg er heldig som er i en klubb med et så sterkt engasjement for å bidra. Det er mange som tar initiativ når de ser at ting ikke er helt på plass.

Stiller krav

Ledelsen i Norway Cup ønsker å være tydelig på hvor de vil. Dette klarer man ikke uten å involvere de frivillige, mener Isaksen.

– Man må hele tiden ta seg tid til de frivillige. Selv om jeg egentlig har planlagt noe annet en dag, og det kommer en frivillig inn på kontoret, må jeg sette meg ned med han eller hun og så får jeg heller gjøre de andre oppgavene på kveldstid.

Isaksen er også tydelig på at det må være lov å sette tydelige krav til de som jobber med NC, selv om de er frivillige.

– Hvis man først har sagt at man ønsker å være med som frivillig, må man kunne forvente at vedkommende bidrar. Man må kunne stille krav til frivillige som man gjør til ansatte. Det er også viktig å gi honnør til den innsatsen som legges ned.

Han legger vekt på å være tydelig på målsetninger og spre budskapet i våre digitale flater.

– Mellomledere må få utforme sitt lederskap innenfor sitt område. Det er ikke like viktig hvordan man gjør ting, det viktigste er at man beveger seg i riktig retning.

Hvordan er du som leder?

– Jeg gir tydelige tilbakemeldinger. Samtidig er jeg også en leder som har mye følelser inne i meg. Jeg kjenner på ting som betyr noe for meg.

Tar sikkerhet på alvor

Norway Cup er verdens største arena for idrettsglede og vennskap. I løpet av en dag kan det fort bli opp til 80.000 mennesker oppe på sletta. Et tall som kan sammenlignes med Kristiansand kommune. Under turneringa er det på plass eget sykehus og politistasjon oppe på Ekeberg.

– Hadde vi ikke hatt et feltsykehus hvor vi kan gjøre små inngrep og røntgen, hadde det fort blitt veldig lang kø på legevakten. Hvis det er tørt i bakken, blir det fortere brudd i beina. Litt regn i forkant av turneringen er alltid et pluss.

Er det noe dere ikke er forberedt på?

– Vi er svært godt forberedt. På alt fra trafikkulykker, til at det skjer noe mer alvorlig skulle skje. I tillegg har vi tett samarbeid med offentlige etater og alle som driver med forebyggende sikkerhet.

Bækkelaget har hatt beredskapsøvelser på alle typer scenarioer – både før, under og etter arrangementet. I fjor kjørte de en fullskala brannøvelse som veldig få viste om.

– Jeg var veldig godt fornøyd med hvordan folk taklet det internt i organisasjonen og samarbeidet med etatene.

Hvordan takler du konflikter?

– Konflikter er en nødvendig del av det å drive med ledelse. Jeg oppsøker ikke konflikter, men det er viktig å ta tak i konfliktene før det utvikler seg. Det er viktig å være tydelig og sette grenser. Man må finne løsninger som kan være bærekraftige slik at man kan legge ting bak seg.

Tony Isaksen (48):

  • Stilling: Generalsekretær for verdens største fotballturnering – Norway Cup

  • Bosted: Ekebergsletta

  • Karriere: Ulike lederverv i Forsvaret og leder for Oslo Maraton (2010-2015).

  • Ansatte: 16 ansatte i Bøkkelagets Sportsklub/Norway Cup, 12 turnerningsledere

  • Familie: To sønner, 9 år og 11 år.

  • Sivilstand: Singel

  • Utdanning: Befalsskole, Krigsskole, ledelsekurs i Forsvaret, Høgskolen i Tromsø, Agder distriktshøyskole, Handelshøyskolen BI. MBA i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen.

  • Hobby: Mye av fritiden min går til de to guttene mine. Noen treningsøkter i uken er også viktig.

Powered by Labrador CMS