– Mange psykologer slutter i det offentlige fordi det er for lite rom for å utøve ledelse

«Særlig i de store byene ser man hvordan private psykologklinikker dukker opp i større grad enn før, og jeg tenker det blant annet har sammenheng med frustrasjonen over at det i praksis kan være vanskelig å utøve ledelse i de offentlige tjenestene. Jeg tror ikke vi i tilstrekkelig grad har tatt inn over oss denne kjensgjerningen og mulige sammenhengen»

Dette sier Inger-Margrete Svendsen, psykologispesialist innenfor organisasjon og ledelse, i et intervju i Tidsskrift for norsk psykologiforening. Svendsen jobber med blant annet lederutvikling, og uttaler seg med bakgrunn i egne erfaringer.

• Les mer om ledelse. Dybdeartikkel fra arkivet:Ledere gjør ikke det de tror de gjør

Frustrerte psykologer

Svendsen har jobbet mye med psykologer som er ledere i det psykiske helsefeltet i offentlig sektor, og mener å se at psykologiledere i det offentlige i større grad enn før opplever et krysspress mellom byråkratiske krav ovenfra og behandlernes behov for å få til gode terapiforløp.

Mens noen ledere finner måter å håndtere krysspresset på, er det ifølge Svendsen en del ledere som begynner å stille spørsmål ved både organiseringen av det psykiske helsefeltet og ved om å om pasienten får den hjelpen han eller hun trenger. Svendsen tror det ofte er psykologer med visjoner ofte det psykiske helsefeltet som blir så frustrerte over at rommet for ledelse er mye mindre enn forventet i offentlig sektor at de slutter.

• Les mer om ledelse, fra arkivet:Ledere og ansatte vurderer tilbakemeldinger ulikt

– Stilles enorme krav til offentlige ledere

Svendsen er langt fra den første som har satt ord på bekymringen om at ledere i offentlig sektor utsettes for et tiltagende krysspress.

Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, har tidligere uttalt til Dagens Perspektiv/ Ukeavisen Ledelse at det er overraskende lite oppmerksomhet rundt hvordan offentlige ledere håndterer krysspress mellom stadig flere oppgaver samtidig som budsjettene er under press:

– Det står my om ledelse i aviser. Men når jeg leser dette, er det en ting som forbauser meg: Man er ikke så opptatt av hvordan det er å være leder i det offentlige. Vi som er offentlige ledere manøvrerer med motstridende krav, kompliserte rammebetingelser og svært kort budsjetthorisont, kombinert med store ambisjoner og omfattende kontrollregimer.

• Camilla Stoltenberg: – Det stilles enorme krav til offentlige ledere

Gullgruve og fallgruve

Man kan stille spørsmål ved om det er forklaringer kan ligge bak når psykologer slutter som ledere i offentlig sektor. Er det bedre økonomi i å starte for seg selv? Samtidig som friheten er større? Og hva med lederegenskapene? Hva kreves egentlig av ledere som skal stå i krysspresset mellom byråkrati og styring på den ene siden og forventningene om høy faglig kvalitet på den andre siden?

I Norge er det forsket lite på psykologers lederegenskaper. Per A. Straumsgjerde, spesialrådgiver i Norsk psykologiforening, publiserte imidlertid i fjor en vitenskapelig artikkel basert på en mindre studie av psykologer med ledererfaring. Konklusjonen der var at psykologene var gode relasjonsbyggere, men svake beslutningstakere.

– Relasjonsorienteringen kan gå på bekostning av system- og organisasjonsforståelse, uttaler Straumsgjerde til Tidskrift for norsk psykologiforening.

Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse har tidligere skrevet om funnene Straumsgjerdes studie. Henning Bang, siviløkonom, psykolog og førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, har ledelse som fagfelt. Han sier i artikkelen at psykologers relasjonskompetanse både kan være en gullgruve og en fallgruve når det gjelder det å lede.

• Les artikkelen her: «Gode relasjonsbyggere, svake beslutningstakere»