– ­Mastergrader skaper ikke arbeidsplasser

Det er innovasjon, med fokus på den praktiske anvendelsen, som står hjertet til den 56 år gamle Brummunddølen nærmest. Han jobber for at Innoco skal være Norges fremste miljø innen praktisk innovasjon. I over 13 år har mer enn 2000 personer gått gjennom kurskverna, der de har fått prosjektbasert veiledning. Læringen skal kun skje gjennom handling, via kundestyrte prosjekter.

– Dette er viktig. Halvparten av folk med mastergrad i innovasjon er nemlig ikke i stand til å skape en eneste arbeidsplass. For å oppnå dette kreves det håndverk, innsikt, at man satser penger, prøving og feiling, risiko, prosjektstyring og ledelse, forklarer han.

Innovasjonsbibel

For å gjøre sin filosofi tilgjengelig for allmennheten produserer Dagestad innovasjonsbøker. I 2016 kom Innovasjon i praksis ut. Det ble en lærebok i innovasjon, som nå inngår i pensum på universitetsnivå. Boken ble imidlertid til på en både utradisjonell og innovativ måte.

– Jeg ønsket å ha med bidragsytere som selv er innovatører. Disse skulle bidra med tekst fra egen hverdag. I løpet av det første året i arbeidet med boken, ringte jeg selv 7200 personer, for å høre om de kunne bidra. Til slutt fikk vi med 154 innovatører, som deler sine erfaringer i boken, forteller Dagestad.

Og boken solgte som hakka møkk. Av det uvanlige høye opplaget på 10.000 eksemplarer, finnes det bare 650 bøker igjen. Forretningsmodellen var utradisjonell: Bidragsyterne måtte også kjøpe boken.

– Tanken var at leseren skulle få hjelp til å gjennomføre innovasjon i praksis, gjennom en folkelig innføring i fagområdet. Boken skulle gi dem ballast til å drive innovasjon, sier han.

Gikk i lære og ble professor

Til tross for at Dagestad er professor (emeritus, journ.anm.) i innovasjon, har han kun lært faget i praksis. Han har vunnet Reodor–prisen, som oppfinner – og jobbet som byråkrat på andre siden av bordet.

Han mener at flere burde hatt denne praktiske tilnærmingen til innovasjon.

– Det hadde vært bra for samfunnet om flere kom inn i utdanningsinstitusjoner, proppfulle av praktisk erfaring, sier han.

Måten Dagestad ble professor på var utradisjonell:

– Jeg ble kontaktet av NTNU, som mente at jeg hadde en interessant bakgrunn. «Du bør bli professor hos oss», sa de. 26 måneder senere var jeg professor. Jeg fikk også et tilsvarende tilbud fra to andre universiteter, forteller han.

Men det er maskiningeniør han opprinnelig er. Doktorgraden hans handlet om turbulensmodeller. Etterhvert ble han innovasjonssjef i Tomra. Det ble så mye jobbing og pendling at kroppen til slutt sa fra om at det var nok.

– Jeg pendlet 200 kilometer hver dag. Etter en stund gikk jeg på en smell, og mistet synet. Etter å ha kommet til hektene igjen startet jeg for meg selv. Tomra ble min første kunde, smiler han.

«Nedtrappingen» bestod blant annet av å etablere ni selskaper.

Innovasjonskurset til Dagestad på NTNU opplevde en voldsom vekst. Professoren hadde 15 studenter i sitt første kull. I løpet av noen få år var det 240.

Tegneseriebok

I dag handler hverdagen til Dagestad fortsatt om å sette folk i stand til å drive innovasjon. Men det skal helst skje uten at han lærer bort noe.

– Vi ønsker å sette hjerter i brann, og å få folk til å bli selvgående, sier han.

Det gjøres blant annet gjennom boken Innovatører i praksis, som nå er ute. Det er en inspirasjonsbok, der historiene til bidragsyterne er fortalt i tegneserieform.

Selv om Dagestad har fem hyllemetre med tegneserier hjemme, og jevnlig koser seg med favoritten, Donald Duck, er ikke dette hovedgrunnen til valg av format denne gangen. Idéen kom nemlig i forbindelse med tanker om dysleksi:

– Jeg har familiemedlemmer med dysleksi, og leste litt om emnet. Det finnes en kvart million dyslektikere i Norge. I Storbritannia er 19 prosent av alle gründere dyslektikere. I USA er tallet enda høyere: 35 prosent. Det er viktig å få med seg den gruppen som er best til å skape arbeidsplasser. Når det viser seg at det er fire ganger større sjanse for å bli gründer når man er dyslektiker, så er dette en gruppe man ikke har råd til å la være å kommunisere med, forklarer han.

Hensikten bak tegneserieformen var at mest mulig av innholdet skulle kunne fortelles uten ord. Selv om dette ikke er en bok for dyslektikere, er det likevel en honnør til denne gruppen, og deres betydning for innovasjonen.

– Boken er en slags materialisering av det jeg gjorde som professor på NTNU. Den burde nok også vært pensum, men formen er for uvanlig. Det er for tidlig, utdyper han.

I boken forteller selskaper som Finn, Santander og Rambøll om innovasjonsprosjekter. Prosjektene er illustrert av tegnere som Lunch–skaper Børge Lund, og av kjente og mindre kjente nasjonale og internasjonale illustratører.

Bok nummer tre om innovasjon er allerede planlagt: Den kommer om tre år, og skal handle om radikal innovasjon.

– Da skal jeg ha med meg 50 mennesker på en mental reise. Etter reisen skal disse være blant de fremste innen anvendelse av praktisk innovasjon, forteller han.

Har skapt arbeidsplasser

En av Sjur Dagestads kjepphester er at arbeidet han står bak skal stimulere til å skape konkrete arbeidsplasser. Det fikk han bekreftet at han gjør da en av kundene hans gjennomførte en undersøkelse av hva rådgivningen hadde bidratt til.

– Ringerike kommune har intervjuet 11 bedrifter som vi har jobbet med. Disse bedriftene kunne identifisere 67 nye arbeidsplasser som har blitt til etter samarbeidet med Innoco, forteller han.

Innoco har i dag åtte ansatte. For 3 år siden var de 40, men Dagestad valgte den gangen å selge ut et datterselskap. Også produktene selskapet tilbyr forandrer seg.

– 20 prosent av omsetningen i fjor kom fra produkter som vi ikke tilbød året før, sier han.