Ledelse
Når sansene raffineres
Estetikk har allerede satt sitt preg på hvordan vi utøver ledelse. Resultater av forskning på hjernen har dessuten vist oss at vi kan bruke elementer av det estetiske til videreutvikling av vårt lederskap, hevder konsulent Jørn Bue Olsen.
«Livsverden, kroppslig erfaring, sanser, kroppspersepsjon og estetisk kunnskap». Dette er begreper som tidligere har vært sentrale i hvordan det estetiske aspektet ved ledelse kan forstås.
Men nå har det som mange har avfeid som føleri fått sin naturlige plass, både i måten vi utøver ledelse på og hvordan ledelsen blir oppfattet av medarbeiderne, hevder Jørn Bue Olsen, konsulent, foredragsholder og lederbokforfatter. Sammen med en gruppe ledelsesfilosofer i Akademiet for lederskapsfilosofi (ALF) holder han nå seminar innen emnet. En av grunnene til at dette er viktig for ledere handler om at estetikken allerede har satt preg på hvordan vi jobber, mener han:
– Jeg innrømmer at jeg som utdannet ingeniør grein på nesa av begrepet estetisk ledelse til å begynne med. Nå innser jeg at jeg trolig tok feil. Vi snakker for eksempel ofte om estetisk lederskap uten å vite det. Selv om det er nytt å sette ord på dette i ledelse, har vi blitt påvirket av estetikk i lang tid, sier Bue Olsen.
«Hjernevask»
En av kjepphestene hans er kultur. For å forstå kulturbegrepet må vi tilbake til sosiologen Geert Hofstedes definisjon: «den kollektive programmeringen av hjernen, som skiller én del av befolkningen fra en annen». En ubevisst programmering av hjernen, eller en ubevisst «hjernevask», om du vil.
– Når vi ser forskjellene i hvordan det utøves ledelse i eksempelvis Norge, Norden, USA og Russland ser vi at det kulturelle spiller en stor rolle. Den kollektive programmeringen er en slags «hjernevask». Både i bygging av kultur, og i opplevelsen av den, benytter vi estetisk beskrivelser. Det samme gjelder når vi skal beskrive en handling. Vi sier at noe er vakkert eller stygt, og i organisasjonslivet kan vi for eksempel beskrive at en nedbemanning som brutal, eksemplifiserer han.
Men hvor viktig er estetikken for lederskapet? Ifølge Bue Olsen er den viktigere enn vi er klar over. Han viser til at hjerneforskning forteller oss om nye skritt som bidrar til at vi oppfatter handling på en estetisk måte.
– Tradisjonelt sett er vi vant til å forholde oss til dette på en linær, logisk og analytisk måte. Vi har lært at dette er det eneste rette, og det sanne rasjonelle. Men med resultatene av forskningen på hjernen har vi nå sett at vi kan bruke elementer av det estetiske til å forstå virkeligheten. Men dette bør gjøres sammen med den analytiske måten, når vi skal se på hva som styrer våre lederhandlinger, presiserer han.
Rettferdighet
Vi skal alle motiveres og inspireres til å jobbe mot et felles mål i våre virksomheter. Som grunnlag for motivasjonen er rettferdighet viktig. Oppleves lederen som urettferdig, tvilsom eller uetisk, lar vi oss vanskeligere motivere, hevder Bue Olsen:
– Ved å fokusere på estetikken kommer vi inn på hvordan hjernen oppfatter rettferdighet og urettferdighet, i forhold til belønning. Denne forskningen kommer til å få mer å si for ledelse i fremtiden. På Norges handelshøgskole i Bergen finnes de ledende forskerne i verden på deler av dette, forteller han.
Dersom en leder oppfører seg dårlig, viser forskning at de ansatte kan få estetiske reaksjoner som vanligvis forbindes med sur melk eller råtten mat
– Nevrologi og hjerneforskning har tidligere blitt oppfattet som kontroversielt blant lederforskerne. Hvorfor blir dette stuerent nå?
– Nerder innen all slags forskning vil fortsatt komme med kontroversielle uttalelser. De kan gå veldig langt i sine konklusjoner. I dette tilfellet handler det om helheten i lederskapet. Det vi er interesserte i er hvor viktig den estetiske opplevelsen i hjernen er. Vi vet i dag at den har vært undertrykt. Det er helt klart noe å hente derfra. Fokuset bør hele tiden være på hvordan vi skal få videreutviklet lederskapet vårt, sier han.
Og da tenker han primært på nordisk ledelse. I land som Russland og USA spilles det fortsatt for mye på maktbruk og frykt til at denne utviklingen kan bli aktuell i praktisk bruk, mener han.
– Vi bruker dessuten estetiske begreper i ledelse allerede. Sansene raffineres, og vi gjenkjenner sanser fra tidligere situasjoner. For eksempel: Dersom en leder oppfører seg dårlig, viser forskning at de ansatte kan få estetiske reaksjoner som vanligvis forbindes med sur melk eller råtten mat, forklarer han.
– Erkjennelse er viktig
Derfor kommer vi ikke unna det estetiske, enten vi vil eller ikke, mener han. Oppfatningen av virkeligheten er alltid utgangspunktet for handling.
– Noen få av oss som arbeider med ledelse og næringslivsetikk legger stor vekt på erkjennelsesteori: hvordan vi oppfatter virkeligheten. Men i estetisk ledelse utvides denne forståelsen fra kun øynene som ser til hele sanseapparatet. Derfor kommer vi ikke unna det estetiske, enten vi vil eller ikke, mener han.
Oppfatningen av virkeligheten er alltid utgangspunktet for handling. Og hvis vi bokstavelig talt spoler tilbake til sutten av 70–tallet var det en trend med transaksjonsanalyse og sensitivitetstrening i næringslivet: «Jeg er OK – du er OK» Man så da på hjernen som en båndopptaker som tar opp alt: Sanseinntrykk, lukter og hele sanseapparatet, forklarer han.
– Sanser du noe som du har opplevd tidligere i en farlig situasjon, for eksempel, skaper det en redselsfølelse hos deg, sier han.
