Slik er landslags­trenerne som ledere

Hva slags ledere er egentlig trenerne til favorittene Brasil, Tyskland og Frankrike? Og hvordan kan vår egen Åge Hareide måle seg med disse gigantene?

Vi ser dem stå og gestikulere og rope på sidelinja, og vi hører dem forklare seire og tap etter kampene. Vi ser dem imidlertid ikke på treningsfeltet, i taktikkrommet eller på videoanalysen. Hvordan funker disse fotballmenne som ledere?

Alle trenerne har spilt fotball på høyt nivå selv. Noen er autoritære av natur, mens andre er nesten uvanlig stille – de har mer tro på at laget tar ansvar og gir spillerne sine frihet.

(Saken fortsetter under grafikken)

Sølvreven fra Brasil

La oss ta en titt på mannen som kanskje er minst kjent for oss nordmenn: Brasils trener. Adenor Leonardo «Tite» Bacchi startet forberedelsene til fotball-VM i Russland allerede i 2014. De første tankene om å lede Brasil kom nemlig da Tyskland satte inn 4–0 i den berømte semifinalen i 2014, som tyskerne til slutt vant med hele 7–1. Det skriver han i et «brev» til Brasils fotballfans i The Player's Tribune.

Men det var ikke gitt at sølvreven skulle tilbake i manesjen på dette nivået. Han befant seg i leiligheten sin i Abu Dhabi da han så den berømmelige kampen. I Abu Dhabi tjente han gode penger på å trene den obskure klubben Al Wahda FC. Så kom det en telefon fra Brasil. Men den kom ikke fra fotballforbundet. Det var Sao Paolo–klubben Corinthians som trengte ny trener. Tite og kona hadde slått rot i Abu Dhabi, og ungene var skrevet inn på skolen. Likevel kunne han ikke la sjansen gå fra seg. Suksess med Corinthians kunne bety muligheten for å få trene Brasil ved en senere anledning. Han kastet seg på flyet.

Det var ikke noen liten oppgave Tite hadde påtatt seg: Da han ankom Sao Paolo ble treningene til laget invadert av misfornøyde fans som knuste bilene til spillere og trenere med murstein. Spillerne gråt, og stemningen var på bånn.

Et år senere sang supporterne Tites navn i Sao Paolos gater. Corinthians var mestre. Med Libertadores-troféet i hendene gråt han gledestårer. Mannen som aldri hadde drømt om å bli trener var nå i posisjon til å bli tilbudt den ultimate trenerutfordringen: Å lede Brasil til VM-gull i Russland 2018. Men først valgte han å ta et sabbatsår.

«Jeg visste at jeg måtte studere utenfor Brasil for å oppdatere meg på det taktiske, slik at jeg kunne få muligheten til å utvikle meg selv og min filosofi. Det er to trenere jeg må takke: Carlo Ancelotti og Carlos Bianchi», skriver Tite.

Europeisk organisering skulle gjøre Brasil enda bedre. I Europa lærte Tite blant annet hvordan man kan angripe med en 4–3–3–formasjon, for så å forsvare seg med en 4–4–2–formasjon. Han forstod at det beste fra Europa måtte med i miksen, slik at Brasil kunne stå sterkest mulig rustet, også taktisk.

– Mønsteratferd

– Dette må vel nærmest være mønsteratferd av en leder, sier lederkonsulent og tidligere idrettsleder, Jørn Bue Olsen. Han mener Tite viser sterke analytiske lederegenskaper, gjennom sin søken etter forbedringer.

– Det er annerledes enn det vi er vant med når det gjelder brasiliansk lederskap. Tite viser at han er ydmyk overfor andres kunnskap. Det er søt musikk i mine ører, sier han.

Brasil har tradisjonelt sett vært et lag med en rekke gode individualister, men som har manglet mye på det taktiske. Med en slik tilnærming til ledelse, kan mer systematikk komme inn i brasiliansk ledelseskultur, tror Bue Olsen. Han tror det bitende 7–1–tapet mot Tyskland i VM i 2014 kan ha hatt mye å si for denne utviklingen.

– Den kampen glemmer de aldri i Brasil, og de har nok tenkt at noe måtte gjøres, sier han.

Bue Olsen mener Tite viser at han har fokus på helhetsbildet gjennom sine handlinger. Det handler om å erkjenne at man ikke bare kan stole på individuelle ferdigheter. Brasil hadde blitt forbigått taktisk av Tyskland. I tillegg til lagmaskinen hadde tyskerne også gode individuelle ferdigheter.

– Drillo pekte jo på dette allerede under VM i USA i 1994, da han selvsikkert uttalte at Brasil hadde vært mye bedre med ham som trener. Dette provoserte mange brasilianere, men jeg er usikker på hvor alvorlig de tok det den gangen. Nå har Tite åpenbart skjønt dette, forklarer han.

Store forhold

Til tross for et lekent fokus på fotballbanen gjennom mange år, er brasilianerne langt fra noen noviser når det gjelder næringslivsledelse. Gigantiske selskaper som olje og gass–selskapet Petrobras, gruveselskapet Companhia Vale do Rio Doce og flyselskapet Embraer leder seg ikke selv. Brasil er et enormt stort land, med de mest avanserte industrisektorene i Sør–Amerika. Man skulle tro at brasilianerne også ligger langt fremme ledelsesmessig. Men de har også sine utfordringer:

– Man snakker jo om Petrobras–saken som verdens kanskje største korrupsjonsskandale, med næringslivsledere, byråkrater og til og med landets president involvert. Og norske firmaer er ufrivillig dratt inn i 1500 rettssaker. Det handler om kultur, men også om situasjonsbestemt ledelse. Det finnes gode og dårlige ledere, både i fotballen og i næringslivet. Slik er det i Brasil også, påpeker Bue Olsen.

– Alt stopper med Neymar

Kjetil Kåre Haugen er professor ved Høgskolen i Molde. Der forsker han blant annet på sportsøkonomi og fotballnæringen. Han mener at Brasil og Tite har det meste som skal til for å lykkes: De har gode spillere, tidvis fantastisk spill, teknikk og samhandling. Men de har en utfordring med én spiller, mener han.

– Alt stopper med Neymar. Han får lov til å gjøre litt for mye som han vil, og bidrar i alle fall ikke til at Brasil blir bedre. Jeg hadde aldri brukt ham. I tillegg så legger han seg ned altfor ofte, samtidig som han er en elendig skuespiller. Enten må han ut av laget, eller så må han disiplineres, så her har Tite helt klart en jobb å gjøre, sier Haugen.

– Er Tite mannen som skal få orden i Brasil–rekkene?

– Brasil har spilt europeisk og mer defensiv fotball før, de, så det er ikke noe helt nytt. Poenget er jo å sette sammen et lag som kan gjøre begge deler, og det har Brasil både ferdighetene og treneren til å gjøre.

Men Tites oppgave har også noen klare kulturmessige begrensninger, tror Haugen.

– Det ligger noen forventninger til Brasil og typen fotball de skal spille. De må spille attraktiv fotball. Hadde de spilt Island–fotball hadde de blitt sendt hjem i skam. Så det er klart at prestasjonspress og underholdningspress gjør Tites handlingsrom litt mindre, utdyper han.

Roger Risholt er fotballekspert på TV2. Han har også tidligere spilt på toppnivå i Norge, og har vært innom landslaget. Han berømmer Tites utviklingsorienterte holdning. I en tid der fotballen blir tettere og jevnere er det viktig å tilegne seg kunnskapen som kan bidra til at man ligger et hestehode foran.

– Til tross for fokuset på taktiikk lar han spillere som Neymar og Coutinho skinne. Det er viktig at slike spillere kan ha det gøy på banen. Det er da de er best. Det handler om å trekke frem stjernespillerne, samtidig som man har et godt kollektiv, sier han.

Frankrike: Treneren anklaget for rasisme

Frankrikes Didier Deschamps var en lederskikkelse allerede som spiller. Den defensive midtbanespilleren var kaptein på landslaget og spilte på Juventus. Tidligere hadde han vært den første franskmannen som løftet en Europacup–pokal for et fransk lag, da Marseilles vant Champions League i 1993.

• CAPTAIN FANTASTIC | Kapteiner kommer i alle former

Da han etter hvert forsøkte seg som trener for Monaco, oppnådde han raskt resultater. I 2004 tok han klubben til Champions League–finalen, men måtte se seg slått av Porto.

I 2009 gikk ferden tilbake til Marseilles, og han trente klubben frem til 2012, da han tok over det franske landslaget.

Når det gjelder det franske landslaget leser vi stadig om uro, konflikter, opprør og til og med streik. Da Raymond Domenech trente landslaget under VM i 2010, streiket spillerne i protest mot at spissen Nicolas Anelka hadde blitt sendt hjem. Det ble så mye uro i troppen at det etter hvert ble umulig for Domenech å opprettholde den nødvendige autoriteten for å få gjennomslag i spillergruppa.

Noe av den samme uroen har også Deschamps måttet håndtere. Da stjernespillerne Karim Benzema og Hatem Ben Arfa ikke ble tatt ut til EM i 2016 braket det løs igjen. Den tidligere landslagsspilleren, Eric Cantona, anklaget Deschamps for rasisme. Han mente at Benzema og Ben Arfa ble utelatt fra troppen fordi de er av arabisk opprinnelse. Deschamps svarte sporenstreks med å anmelde den tidligere Leeds- og Manchester United–spilleren.

– Deschamps har et veldig fransk navn. Kanskje han er den eneste i Frankrike som har et så fransk navn. Ingen i familien hans er blandet med noen, du vet, slik som mormonene i Amerika, sa Eric Cantona i et intervju med den britiske avisen The Guardian.

– Én ting er sikkert, Benzema og Ben Arfa er to av de beste franske fotballspillerne, og de skal ikke være med i EM. Benzema og Ben Arfa har nordafrikansk opprinnelse, så debatten er åpen, fortsatte Cantona i intervjuet.

Huset til Deschamps ble tagget med ordene «rasist» på veggen. Nå ligger det an til at de to gamle kjempene møtes i retten. Benzema og Ben Arfa ble for øvrig heller ikke tatt ut til årets VM.

– Frankrike må forenes

Kjetil Kåre Haugen påpeker at Frankrike er i en litt spesiell situasjon:

– Spillemessig er de helt på toppnivå, men man kan tenke seg at forventningene ikke er like store. De hadde også en ganske slakk åpningskamp, selv om de vant. Jeg ser ikke på dem som noen superfavoritt – de er heller i en delvis outsiderposisjon.

Som alltid har Frankrike store personligheter på laget. Haugen tror derfor at en av utfordringene til Deschamps blir å jekke ned enkeltspillerne og forene laget om én retning.

– Det er jo derfor lag som Island i VM og Ranheim i Eliteserien gjør det så bra. De har ikke de store stjernene, men de forener laget og trekker i samme retning, sier han.

Arild Stavrum har vært både spiller og trener på toppnivå i Norge. I tillegg spilte han i den svenske klubben Helsingborg, der han ble seriemester, under Åge Hareide. Han ble ikke imponert over Frankrike i deres første kamp i VM.

– Frankrike har noen typer som er veldig interessante. De har voldsom fart på topp, og kanskje verdens beste ballvinner i Kanté på midten. Og så har de midtstoppere fra Real Madrid og Barcelona: en super sentrallinje. Hvis de får det til kan de gå langt, selv om de ikke var så gode i første kamp, sier han.

Kjetil Kåre Haugen peker på disiplin og enkeltspilleres betydning for utfallet av favorittenes kamper:

– Det er en vanskelig balansegang med disse gode enkeltspillerne. Man skal forene et lag og få dem til å jobbe sammen i dette lagspillet, men samtidig så er VM det største utstillingsvinduet innen fotball, og da er det klart at det er andre krefter enn bare fotballen som påvirker, sier han.

Han forteller at enkeltspillere har et behov for å skinne i slike mesterskap. Det kan gi store økonomiske gevinster, både for personen og klubben de spiller for. Spesielt for små land med uoppdagete spillere i mindre klubber.

– Men det er ikke alltid det å spille god fotball er forenlig med å framheve seg selv. Utfordringen for mange av trenerne blir å lage incentivordninger som belønner både enkeltprestasjoner og godt lagspill, forklarer han.

– Viser handlekraft

Ifølge Jørn Bue Olsen er det ofte bråk i den franske troppen fordi ulike aktører og spektre ved kulturen får løpe fritt.

– Enkeltpersoner opptrer arrogant og skaper misnøye. Ilden sprer seg. Det fungerer egentlig som motarbeiding av laget. Da må det noen grep til. Dette har Deschamps forstått. Han går ikke av veien for å bruke makt. Det han gjør kan være smertefullt, men likevel nødvendig i enkelte situasjoner. Lederstilen hans er å markere overfor stjernespillere med nykker at han ikke finner seg i dette, forklarer han.

Han presierer at det er umulig for en trener å endre spillernes atferd totalt, og trekker frem Sveriges Zlatan Ibrahimovic som eksempel. Det var umulig å stagge Zlatan, men den svenske landslagsledelsen fant likevel en samarbeidsform som fungerte godt nok til at Zlatan fikk en lang landslagskarriere.

– Didier Deschamps viser handlekraft i en vanskelig situasjon. Det er ikke nødvendigvis ideelt. Det kan virke urettferdig, og man må gjøre grundige avveininger før man bruker makt. Men det kan være rett medisin. Det er aldri lett for en leder å vite om beslutningene som treffes er 100 prosent rettferdige. Men vanskelige situasjoner krever handling. Derfor må ledere som Deschamps gå til toppledelsen for å få de nødvendige fullmaktene til å treffe disse beslutningene, dersom han mener de er nødvendige for at laget skal kunne prestere best mulig. Det er viktig at han har ryggdekning for beslutningene, presiserer Bue Olsen.

Roger Risholt mener Deschamps har fortsatt der han slapp som spiller: som en lederfigur som vil få det beste ut av laget.

– Deschamps er under et enormt press. Likevel har han klart å luke vekk dårlige holdninger og nykker fra troppen. Han er en særdeles profesjonell trener, sier han.

– Rolig og sympatisk tysker

Tysklands trener, ansvarhadde en brokete spillerkarriere, der han skåret en del mål i 2. Bundesliga, men opplevde måltørke beggge gangene han fikk sjansen på øverste nivå. Etter å endt spillerkarrieren i Sveits, fikk han prøve seg som trener der i yngres avdeling. Etter hvert ble han også spillende trener. På midten av 1990–tallet ble han assistenttrener for Bundesligaklubben Stuttgart under Rolf Fringer. Da sistnevnte tok over Sveits sitt landslag lå veien åpen for Löw: I løpet av hans to første år som hovedtrener vant Stuttgart den tyske cupen, nådde finalen i den europeiske cupvinnercupen og ble nummer fire i serien.

Etter mindre vellykkede treneropphold i Tyrkia og Østerrike kunne det virke som om Löws trenerkarriere var på hell. Det var mange som ble overrasket da Jürgen Klinsmann ville ha Löw som assistenttrener for det tyske landslaget i 2004. Etter at Klinsmann trakk seg i 2006 har Löw møysommelig bygget opp et storlag. Men suksessen kom ikke umiddelbart: Det ble sølv i EM i 2008, bronse i VM i 2010 og i EM i 2012. Året etter at Löw fornyet sin kontrakt tok Tyskland det etterlengtede gullet under Brasil–VM i 2014. I EM i 2016 røk Tyskland ut i semifinalen, etter å ha tapt mot Spania.

Löw kan virke annerledes enn mange av sine kollegaer. Han er roligere på sidelinja, og lite brautende i møte med media.

– Löw virker som en sympatisk leder. Han er ydmyk, og omtaler andre på en god og respektfull måte. Han er ikke av den brautende typen, sier Jørn Bue Olsen.

Etter tapet i åpningskampen er Tyskland i en uvant situasjon. Det bekymrer ikke Bue Olsen, som presiserer at dette er noe av sjarmen ved fotball.

– Fotball handler ikke om matematikk eller sannsynlighetsregning. Löw og Tyskland gikk på en smell i åpningskampen. Slike ting skjer. Men Löw er klok, og holder beina på jorda. Han tåler en smell. Det gjør «Die Mannschaft» også, legger han til.

– Bør utnytte VAR

Kjetil Kåre Haugen påpeker at Tyskland har med mange fra den samme stallen som var med til Brasil for fire år siden. Kanskje er de litt for gamle og litt for mette. Og så mangler de nok noen målscorere. Men det er alltid vanskelig å vite med Tyskland. De har en tendens til å samle seg, sier Haugen.

Han mener Löw har en alle tiders mulighet til å la en teknisk nyvinning bli en fordel, og tenker både på tyskernes evner og spillestil:

– Jeg tror den største jobben er gjort for treneren. Det som ikke er gjort nå, er nesten for sent. Men én ting kan han gjøre: Tyskland spiller aggressiv fotball, og det blir alltid mange situasjoner foran motstandermålet. Det er noe Löw kan bruke til sin fordel. Sett inn panserspissene og få inn ballen i sekstenmeteren. Da blir det situasjoner, hevder han.

Det er her den tekniske nyvinning VAR kommer inn i bildet. VAR står for Video Assistant Referee, og er et nytt virkemiddel som har blitt tatt i bruk for første gang i Russland–VM. Det har allerede vært flere situasjoner, der dommeren har bedt om å sjekke video for å se om ballen var inne i målet, om det skulle ha vært straffe eller om mål burde vært annulert for offside. Det har allerede ført til at en rekke viktige avgjørelser har blitt omgjort. Med Tysklands spillestil vil laget kunne dra fordel av videodømmingen, tror Haugen.

Trener Joachim Löw valgte å la stjerner som Manchester Citys Leroy Sané bli hjemme, og likevel tok han seg råd til å sette Borussia Dortmunds Mario Götze på benken i første kamp mot Mexico. Stammen med erfarne spillere skulle holde. Men allerede i første kamp tapte de. Arild Stavrum ble skuffet av tyskernes åpningskamp.

– De har et voldsomt bra lag, men da jeg så dem mot Mexico ble jeg skeptisk. De virket litt treige. Laget ble tatt på tempo, Toni Kroos og Özil ble fraløpt. Det er noe du ikke tåler i et VM. Tyskland skuffet meg i den første kampen. Men det kan fort snu. For om Hareide har erfaring, har i alle fall Löw det. Löw har klart mest mesterskapserfaring. Men til syvende og sist må de ha alle de beste spillerne i ordentlig form. Treneren er viktig, men det er enda viktigere at mannskapet er i slag, mener Stavrum, som nå har gått bort fra sitt opprinnelige tips om at Tyskland vinner. I stedet tror han på Didier Deschamps og Frankrike.

Roger Risholt påpeker at Joachim Löw har krav på seg om både å levere underholdning og topp resultater.

– Det presset har han respondert på i alle mesterskapene han har ledet Tyskland. Under normale omstendigheter kommer dette til å gå bra, også denne gangen, sier han.

Norsk hissighet

Åge Hareide trenger ingen lang introduksjon. Han er vår mann i verdensmesterskapet. En lang spillerkarriere i Norge og i England ble naturlig etterfulgt av en lang trenerkarriere i Norge, Sverige og Danmark. Han prøvde seg som norsk landslagssjef også. Men lyktes ikke. Etter bare å ha oppnådd middels resultater med Viking, trodde mange at Hareides karriere var på hell. Det gjorde han selv også. I juni 2013 ble han ansatt som daglig leder i Aukra næringsforum, og uttalte at han var ferdig som fotballtrener for godt.

Så kom en henvendelse fra den svenske klubben Malmö FF. Han valgte å takke ja, og ledet klubben til seriemesterkap i 2014. I tillegg spilte Malmö FF Champions League det påfølgende året. Hareide ble kåret til Årets trener i den svenske serien.

Med seriemesterskapet kom Hareide inn i en eksklusiv klubb: Han ble en av fem trenere som har vunnet seriegull i tre land. De andre trenerne er Giovanni Trapattoni, Sven–Göran Eriksson, Jose Morinho og Trond Sollied.

Hareide hadde hele veien hatt et tett forhold til Danmark. I sine trenerjobber i Helsingborg og Malmö hadde han nemlig valgt å bosette seg på den andre siden av broen. Det ga ham gunstigere skatteordninger, ettersom Danmark har en såkalt kunstnerskatt han kunne nyte godt av. Da telefonen fra det danske fotballforbundet kom, var det mange som ble overrasket. En «fjeldabe» som trener for det danske «landsholdet»? Det var i utgangspunktet utenkelig. Danskene elsket å rakke ned på norske fotballballspillere. De manglet elegansen, estetikken og var for kyniske. Det samme gjaldt norske trenere – spesielt Drillo og Semb.

Men da Morten Olsen ga seg, hadde danskene hatt Hareide i kikkerten lenge. Han hadde oppnådd svært gode resultater – spesielt i Sverige og Danmark. Begge land spiller en mer ballbesittende fotball enn de fleste norske lag. Denne «fjeldaben» var kanskje ikke så dum likevel?

Skriver bok om Hareide

Arild Stavrum har observert den norske landslagssjefen til Danmark på tettere hold enn de fleste. Han har både vært spiller og trener på toppnivå i Norge, og med Molde tok han sølv i eliteserien og gull i cupen under Åge Hareides ledelse. I tillegg ble han seriemester med Helsingborg i Sverige med Hareide som trener.

I boka «31 år på gress» fra 2008 siterte Stavrum Hareide på den noe improviserte ledelsesfilosofien «vi drikker sammen og vi vinner sammen.» Selv omtalte Hareide utsagnet som en metafor kun ment for å motivere. Likevel meldte flere medier at sunnmøringen ble «henrykt» da han fikk høre at danskenes landslagskaptein Simon Kjær to uker før VM inviterte hele troppen og støtteapparatet på middag og vinsmaking. Riktignok sa Chelsea–stjernen Andreas Christensen til Fyens Stiftstidene at han spyttet ut en del for å unngå å våkne med en «kanon–hovedpine» dagen derpå.

Til høsten gir Stavrum ut en ny bok – denne gangen om Hareide.

– Man kommer ikke unna oppsamlinga han har av erfaring, gjennom å ha vært spiller fra 1969 til 1987, og deretter trener i de fleste av de 32 årene siden det. Han har en voldsom erfaring, og det gjør ham i stand til å treffe de riktige avgjørelsene i en heksegryte som VM, sier Stavrum.

Hareide vet hvordan suksess smaker, med seriesølv og cupgull i Molde, seriemesterskap og cupgull i Rosenborg og Helsingborg, og seriegull og mesterligasuksess med Malmö på CV–en. Unntaket er muligens oppholdet som landslagstrener for Norge – den eneste landslagsjobben han hadde før muligheten bød seg i Danmark. Da klarte han ikke å ta laget til et mesterskap. Men heller ikke det kan kalles en fiasko, mener Stavrum.

– Det er en forskjell på ikke å komme til et mesterskap og å være en fiasko. Han var nær ved å lykkes, og jeg vil si han hadde uflaks. Det har vært kvalifiseringer både før og etter det, med unntak av Drillo–perioden, der Norge ikke har vært i nærheten, sier han.

Den store forskjellen er at en klubbtrener kan tape et par kamper, for så å rette opp inntrykket rover tid, mens landslagstrenere må rette taktikk og planer mye mer inn mot en enkelt kamp. Det tror han Hareide er i stand til å gjøre på en god måte.

• FOTBALLTRENERE | Toppledere med ryggen mot veggen

– Du vet aldri helt hvor du har han. Han kan være enormt positiv, enormt sint, enormt engasjert. Sånne typer mennesker holder deg veldig på tå hev. Åge er jævlig god på å motivere. Det går både på fellesmøter og på behandling av enkeltpersoner. Noen tåler å bli kjeftet på, mens andre bare trenger støtte. De som klarer å lese sånne ting er ofte de beste motivatorene, og der er Åge veldig god.

Stavrum forteller videre at Hareide gir fullstendig blaffen i navn. Hadde Bendtner vært skadefri og i form, hadde han vært med.

– Åge ser seg selv som mye sterkere enn at han skal være redd for en spiller fra Rosenborg, altså. Det er det ingen tvil om, smiler han.

Men så er det ting en trener ikke kan styre. Det tydeligste eksempelet er Egypt, mener Stavrum. Med to sviende tap på de to første kampene er laget som ledes av Héctor Cúper ute, omtrent før turneringen er i gang.

– Du har forberedt deg siden november, og tar ut laget. Så blir en av spillerne dine skadet. Slike ting er det fryktelig vanskelig å planlegge og gardere seg mot. Der kommer biten inn med å ha litt flaks. Egypt har kanskje verdens beste spiller i Salah, men så har han vært en skygge av seg selv fordi han gikk skadd inn mot mesterskapet. Det er ikke noe Cúper kan gjøre noe med.

Stavrum vil ikke spå hvor langt Danmark kan nå, men mener de har et lag som kan slå alle. Likevel er enkeltspillere viktige. De kan være tungen på vektskålen og samtidig akilleshælen. I Portugal er det Ronaldo, i Egypt er det Salah og i Polen er det Lewandowski. For Danmark og Åge Hareide er det superstjernen Christian Eriksen, som har storspilt for Tottenham denne sesongen og nå kobles til storheter som Barcelona.

– Hvis den spilleren gjør det bra, så gjør ofte laget det bra. Christian Eriksen kan plutselig skåre et mål, selv om de møter Tyskland eller Brasil. Da kan Danmark slå hvem som helst. Hvor langt de kan gå, er helt avhengig av hvordan han presterer, mener Stavrum.

– Kulturbygger

Jørn Bue Olsen mener at Hareide hadde en hindring allerede i starten: han var norsk. Å kunne vise til suksess i Norge, Sverige og Danmark var ikke nok for det danske publikummet. Men danskene fant raskt ut at Hareide er en god lagbygger. Han er også flink til å ta ut det rette laget, sier Jørn Bue Olsen.

Han beskriver Hareide som en klok leder, som bruker erfaringen sin og bygger på den. Han er kompetent, både faglig og ledelsesmessig.

– Han er også en kulturbygger, som vet hvordan han skal ta i bruk de ulike virkemidlene i verktøykassa si, sier han.

Hareide er kjent som en åpen leder, spesielt i møtet med media. Hans famøse uttalelse «enten er dere med oss, eller så er dere imot oss» kom etter en rekke middels resultater da han var norsk landslagssjef.

– Han er åpen, og går ikke av veien for å smelle til overfor pressen. Det er hans lederstil: han sier fra når han ikke er fornøyd. Du kan få noen uvenner på denne måten, men det kan også være verdt det, sier Bue Olsen.

Han synes også at Hareide er en modig leder. Nylig vraket han Danmarks mest populære fotballspiller, Nicklas Bendtner fra VM–troppen. Bendtner var ikke 100 prosent matchfit, selv om legene sa han ville bli det. Det var ikke godt nok for Hareide, som prioriterte topp fysisk form, fremfor mulige jokeregenskaper fra den tidligere toppskåreren.

– Det fleste vet hva Bendtner står for, og hva han fortsatt er i stand til å gjøre. Hareide følte nok at han måtte ta et valg her. Det er både tøft og modig. Samtidig er stabilitet viktig i en lang og krevende turnering som VM, påpeker han.

Kjetil Kåre Haugen mener ikke at han tar for hardt i når han sier at Danmark ikke har verdens beste fotballag. Derfor er de avhengige av å ha et godt kollektiv. Det tror Haugen at Hareide kan fikse.

– Hareides jobb blir å holde moralen oppe i et lag som ikke har de største stjernene. Og det er nok også hans sterkeste side. Han er veldig flink til å mobilisere og skape engasjement. Fortsetter han med det går Danmark inn i kampene sine med gode forutsetninger for å jobbe sammen og utnytte de mulighetene de får.

– Hva tenker du om at jokeren Bendtner har blitt droppet?

– Det er ikke noe sensasjonelt. Han har ikke blitt droppet fordi han er primadonna, men fordi han ikke er god nok. Enkelt og greit, sier Haugen.

Roger Risholt er imponert over hva Åge Hareide har fått til med det danske landslaget.

– Han var jo fotballpensjonist. Så tar han over det danske landslaget, og tar dem til VM. Jeg lar meg imponere over hvordan han får stjernespilleren Christian Eriksen til å skinne, samtidig som han er en sentral del av kollektivet, sier Risholt, som også spilte en kort periode på landslaget under Hareide.