Annonse
Kunnskapen om klimarisiko er for lav, mener en rekke norske bedrifter. Det er viktig at bedrifter er aktive og søker ny kunnskap i den grønne omstilingen, mener visepresident for bærekraft i Equinor, Hilde Røed (avbildet). Foto: Ine Schwebs

Ny rapport​Slik kan bedrifter ta bedre klimagrep

Norsk klimastiftelse har sammen med Kommunal Landspensjonskasse (KLP) forfattet en rapport som skal hjelpe bedrifter med å forstå, kartlegge og ta de store grepene for å redusere klimarisiko.

I etterdønningene av FNs klimarapport om 1,5 grader er det klinkende klart at verden står ovenfor en enorm omstilling der alle må gjøre en innsats.

– Det at det er vanskelig må ikke brukes som en begrunnelse for å ikke gjøre noe i det hele tatt, sa konsernsjef for KLP, Sverre Thornes under fremleggelsen av rapporten som kom denne uken. 

Rapporten som skal hjelpe bedrifter på å bli bedre på å analysere egen klimarisko, deler finansiell klimarisiko inn i tre kategorier: fysisk risiko, ansvarsrisiko og overgangsrisiko.

 

Bedrifter må svare på klimaspørsmål

Rapporten bygger i utgangspunktet på arbeidet til ekspertgruppen ved navnet Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) ledet av milliardær og tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg. En rekke norske bedrifter som Equinor og Hydro har tatt del i forumet. 

Med utgangpsunkt i norsk næringsliv forklarer rapportforfatterne sektorvis hvilke konkrete fysiske risikoer, overgangsrisikoer og ansvarsrisikoer næringene står ovenfor. 

Deretter identifiserer rapporten hvilke utviklingstrekk og problemstillinger knyttet til klimarisiko som bør på bordet når strategier utvikles og beslutninger tas.

Relatert til de forskjellige type risikoene næringen står ovenfor, har hovedforfatterne av rapporten trukket frem fire spørsmål bedrifter må stille seg selv og svare fornuftig på relatert til klimarisiko.

 

Delt kompetanse betyr økt kompetanse

Klimarisiko har blitt et nesten like brennhett tema som den globale oppvarmingen i seg selv. I alle fall som debatt bedrifter imellom. Men kompetanse mangler og tiltak kreves om man i det hele tatt skal klare å nå klimamålene i Parisavtalen.

Redaktør for rapporten og den grønne tankesmien Energi og Klima, Anders Bjartnes, understreket at deling av informasjon og kunnskap bedrifter i mellom er avgjørende for å nå de beste resultatene.

– Vi er opptatt av at det foregår en samtale og dialog i samfunnet som er basert på mest mulig fakta og kunnskap. Vi må ikke være enige i alt, men vi må ha noen diskusjoner om hva som hva vi står ovenfor når det gjelder klimarisiko framover, sa Bjartnes.

Rapporten er et bidrag til økt forståelse av klimarisikoen norsk næringsliv nå står i og som kommer til å bli viktigere og viktigere i årene fremover.

Klima kommer ikke nødvendigvis først

Equinor har i flere år vært en av selskapene som aktivt har vurdert klimarisiko, men har de siste årene systematisert arbeidet, delvis på grunn av interesse fra investorer.

– Vi ser også at det kan komme reguleringer som treffer oss og endringer i markedene, så for oss er klimarisiko særdeles relevant å ta stilling til som del av risikoanalysen, sier Hilde Røed som er visepresident for bærekraft i Equinor.

Bedrifter må være aktive og søke ny kunnskap om klimarisiko, mener visepresident for bærekraft i Equinor, Hilde Røed. Hun holdt innlegg om Equinors klimaveikart under framleggelsen av rapporten. (Foto: Ine Schwebs)

– Men det er ikke sånn at vi kun ser på klima, sier Røed og legger til at det er en del av et større puslespill som også tar stilling til andre faktorer som blant annet påvirker priser på olje og gass.

Equinor annonserte denne uken at de vil bidra i regnskogsatsningen som en «frivillig» klimaforpliktelse i tillegg til andre klimaavgifter som norsk og europeisk CO2-avgifter.

– Vi vil være med å støtte skogmarkedet, noe vi synes er veldig viktig å få til å fungere fordi det er en så stor del av løsningen på kliamproblemet. Det er en naturlig forlengelse av arbeidet og veikartet vårt, sier Røed. 

Viktig at bedrifter er aktive 

Rapporten påpeker viktigheten av at virksomheter kommer på banen og kan lære av andre bedrifter samtidig som de utvikler strategier internt. Dette er Hilde Røed fra Equinor enig i.

– Jeg tror det er viktig å fortsette en god dialog som ikke bare blir en rapporteringsøvelse, men som bidrar til diskusjoner i ledelsen og i styret. Det gjelder alle på tvers av bransjer. Man får en gradvis dypere forståelse av hva dette betyr for ditt selskap og din bedrift, sier hun.

Rapportering om klimarisiko

Det er en viktig forskjell på rapportering om klimarisiko og klimarapportering. 

  • Klimarapportering er et virkemiddel for å kartlegge virksomhetens egne klimautslipp, tiltak og målsetting og inngår ofte virksomhetens bærekraftrapport.

  • Rapportering om klimarisiko handler om det motsatte. Her kommer spørsmålet om hvordan påvirker klimaendringene virksomheten i form av finansielle konsekvenser som følge av klimapolitikk og klimaendringer. 

Å overse klimarisikoen kan føre til finansielle tapsbomber, og det er dermed helt avgjørende også for bedrifter å ta stilling til det grønne skiftet.

Klimarisikorapportering skal dermed hjelpe bedrifter med hvordan de skal fortsette å tjene penger samtidig som de bidrar til Parisavtalens målsetting om maksimum to graders oppvarming.

Kilde: Norsk klimastiftelse/Maria Gjølberg

Annonse

Rapportering om klimarisiko

Det er en viktig forskjell på rapportering om klimarisiko og klimarapportering. 

  • Klimarapportering er et virkemiddel for å kartlegge virksomhetens egne klimautslipp, tiltak og målsetting og inngår ofte virksomhetens bærekraftrapport.

  • Rapportering om klimarisiko handler om det motsatte. Her kommer spørsmålet om hvordan påvirker klimaendringene virksomheten i form av finansielle konsekvenser som følge av klimapolitikk og klimaendringer. 

Å overse klimarisikoen kan føre til finansielle tapsbomber, og det er dermed helt avgjørende også for bedrifter å ta stilling til det grønne skiftet.

Klimarisikorapportering skal dermed hjelpe bedrifter med hvordan de skal fortsette å tjene penger samtidig som de bidrar til Parisavtalens målsetting om maksimum to graders oppvarming.

Kilde: Norsk klimastiftelse/Maria Gjølberg

Annonse