– Tenk om Eggen hadde sluttet i 1993

Moen mener bedre kommunikasjon, mer løsningsorientering, en bedre sammensetning av personene i ledelsen i klubbene og mer kunnskap om fotballen som bransje kan bidra til å forhindre at fotballtrenere sparkes på feil grunnlag.

– Alle klubber er unike, også organisasjonsmessig. Vi ser at man kan oppnå mer stabilitet med mer fotballkunnskap og kunnskap om nærmiljøet i klubbledelsen, sier han.

Dagens Perspektiv omtalte nylig boken «Fiks fotballen», som blant annet tok opp at fotballtrenere befinner seg i en kamp mot sin egen klubbledelse. Forfatterne, siviløkonomene Jon Morten Melhus og Morten Eriksen-Deinoff, analyserte også ulike trenertyper, og konstaterte at stjernetrenere som Alex Ferguson og Jose Mourinho ikke ville fungert i norsk fotball. Fotballtrener er verdens vanskeligste lederjobb, mener de.

Daglig leder for Norsk Fotballtrenerforening, Teddy Moen, er én av over 40 bidragsytere i boken til Melhus og Eriksen-Deinoff. Han roser forfatternes lidenskap for fotball-ledelse, og mener at boken er et viktig bidrag til en debatt om toppfotballen.

– Prosjektet deres har pågått i 3-4 år, og det er lett å se at de er lidenskapelig opptatte av fotball. De ser bransjen vår utenfra, siden de kommer fra næringslivet. Mange av erfaringene derfra kan være nyttige å ta med seg. Resultatet er bra, og boken er et verdifullt bidrag i debatten om fotballen. Jeg applauderer initiativet, sier han.

Rekruttering

Det er skrevet mange bøker om fotball, som har tatt opp mange viktige problemstillinger. Teddy Moen trekker spesielt frem problematikken rundt rekruttering som viktig i «Fiks fotballen».

– De er veldig konkrete når de beskriver hvordan styret og arbeidsgiver bør jobbe for å rekruttere trenere. Her har mange mye å lære. Erfaringen viser at det oppstår uro og misnøye i fotballklubber når rekrutteringsprosessen har vært dårlig. Forfatterne har erfaring fra rekruttering, og kommer med gode råd. De kan vi bruke i vårt arbeid, sier Moen.

Han mener klubbene som arbeidsgivere må bevisstgjøres om at de må bli mer konkrete på hva de forventer, hva arbeidsoppgavene skal innebære, stillingsbeskrivelser og innhold når de ansetter.

– I tillegg til dette er det mange trenere som ikke kan nok om arbeidsrett. Det er også viktig at trenere lærer seg foreningskultur. For fotballen skiller seg fra andre næringer. I en fotballklubb ligger arbeidsgiveransvaret i foreningen, påpeker han.

En rekke klubber har vist en lempfeldig omgang med Arbeidsmiljøloven. Da er det viktig at også trenerne har kunnskap om loven.

– En del arbeidsgivere forstår muligens ikke at også deres virksomhet innbefattes her. Derfor må trenere lære seg rettighetene sine. I dag opplever trenere å bli avskjedighet på dagen. Riktignok har trenere sterke vern i kontraktene sine, men uten tillit er det likevel vanskelig å bli værende i stillingene sine, sier han.

Kommunikasjon kan løse problemer

Da Nils Arne Eggen og spillergruppen røk uklare i 1993, kunne det endt galt. Det gjør det ofte i slike situasjoner. Heldigvis fant Eggen og spillerne sammen igjen gjennom god kommunikasjon. En ekstra runde med lytting og fremlegging av synspunkter kunne ha reddet mange treneravganger, mener Moen:

– Tenk om Eggen hadde sluttet i 1993, som følge av denne konflikten. Da hadde vi måttet skrive om historien til Rosenborg. Han opplevde misnøye med sin lederstil, men partene fant sammen igjen. Læringspunktet her er at folk må søke dialog i vanskelige situasjoner. Vi opplever dessverre at konfliktene blir dratt så langt at det blir umulig å finne sammen igjen. Mange dyktige trenere i norsk fotball har derfor aldri fått sjansen til å vise hvor flinke de er, påpeker han.

Det ferskeste eksemplet på trenersparking fra hjemlig liga er fra nettopp Rosenborg. Der ble både hovedtrener Kåre Ingebrigtsen og assistenttrener Erik Hoftun sparket på dagen. Hoftun fikk sågar beskjeden i et rom fullt av folk. Ingebrigtsen via sms. Måten oppsigelsene skjedde på ga trenerne motivasjon til å ta en nærmere titt på sine rettigheter, mener Moen:

– De tok raskt kontakt med oss. Måten det hele skjedde på skuffet dem, og de mente også at det var ulovlig. Håndteringen fra klubbens side var lite profesjonell. Da blir det raskt en konflikt. Nå ser det ut til at denne saken ender i retten. Det burde vært unngått. Det er syv år siden sist en fotballtrener var i rettsalen, sier han.

Kompetanse i ledelsen

I boken Fiks fotballen fokuserer forfatterne på den såkalte firerbanden, som utgjør ledelsen i klubben: Styreleder, daglig leder, sportssjef og trener. Ifølge Teddy Moen er klubben, uansett hvordan den er organisert, tjent med å ha personer med riktig kompetanse, fotballerfaring og lokalkunnskap i ledelsen.

– Fotball er en bransje som ikke ligner andre bransjer. Da er det avgjørende med bransjekunnskap i toppledelsen. De fire på toppen må kunne utfylle hverandre. Tidligere var det vanligere med tre i ledelsen. Enkelte klubber har også hatt to personer, sier han.

I Manchester United styrte Alex Ferguson lenge alene, men fikk styreformann David Gill med på laget etterhvert. I Rosenborg var det lenge Eggen som styrte skuta sammen med formann Knut Skoglund. Etterhvert kom Skutle og Bratseth inn.

Moen påpeker at man med fire personer har fire sett med skuldre å bære et ansvar på. For å fungere sammen må disse avklare sine respektive roller og være samsnakket. Enkelte klubber har såkalte dual-modeller, der aksjeselskaper er etablert ved siden av. Aksjeselskapene har egne styrer.

– Det kan føre til en revirkamp – mellom børs og katedral. Det kan igjen skape en problematisk dialog mellom daglig leder og trener, og til slutt må man stille spørsmålet om hvem som egentlig har personalansvaret, utdyper Moen.

– For bombastisk

Teddy Moen synes inndelingen av to ulike trenertyper: den autoritære trener A og den lyttende og empatiske trener B, som forfatterne har gjort i «Fiks fotballen», er for lettvint.

– Det blir for enkelt når det hevdes at Conte, Mourinho, Guardiola og Ferguson hadde falt igjennom som trenere i Norge, eller at de ikke har noen plass i norsk fotball. Jeg har lest mye om disse trenerne. Det er riktig at de virker autoritære og egenrådige utad, men det er ikke slik spillerne de har ledet beskriver dem. De styrer alle etter en sterk visjon, men de er langt fra fastlåste. For dem handler mye om å finne de riktige personene, og å få dem til å prestere, forklarer han.

At vi har andre typer trenere i Norge handler også om kulturen i arbeidslivet her hjemme. Vi mangler for eksempel klasseskillet som det engelske samfunnet fortsatt er preget av, mener Moen:

– Men selv i disse nasjonene skjer det en endring. Utenlandske trenere kommer inn, med nye idéer. Her hjemme er ansatte vant med å bli involvert og hørt. Det betyr ikke at spillerne kan tillate seg å gjøre hva som helst. Det er for eksempel en uting at spillere uttaler seg om sittende og fremtidige potensielle trenere i offentligheten. Slike tanker bør holdes internt. Og det er strengt tatt heller ikke noe en spiller har noe med, mener han.

Han forteller at dialogen med spillere generelt sett har forandret seg. Et skrekkeksempel fikk han fra England:

– Harry Redknapp var på besøk på et trenerseminar i Norge. Han fortalte hvordan han pleide å kommunisere med spillerne i gamle dager. Denne dialogen eksisterer ikke lenger i dagens fotball. I dag går svært mye av kommunikasjonen gjennom spillernes agenter. Det er en skremmende utvikling, sier han.