Illustrasjonsfoto

Foto

rawpixel, unsplash

5 tips når du vil gjøre et godt førsteinntrykk

Publisert: 12. februar 2019 kl 09.32
Oppdatert: 1. mars 2019 kl 10.29

Skal du i et viktig møte med nye samarbeidspartnerne, kunder eller kolleger? Da ønsker du sannsynligvis å gjøre et godt førsteinntrykk.

Psykologen Anne Grefberg skriver i en kronikk hos det svenske magasinet Veckans Affärer at mange i det første møtet er opptatt av å få lagt frem hva man kan. Fortelle om titler og utdanning. Markere seg som kompetent. Men er dette det viktigste?

Psykologen mener at det vi er mest opptatt av når vi møter folk for første gang, er å vurdere om dette er en «venn» eller «fiende». Hun argumenterer med at det er evolusjonært, og at det her er instinktene våre som slår inn. Vi vurderer om vi kan ha tillit til den andre eller ikke. Vi vurderer vi liker den andre eller ikke.

5 tips

Grefberg gir følgende fem tips for å gjøre et godt førsteinntrykk:

  • Lytt mer enn du snakker
    Da viser du at du synes den andre personen er viktig. Vis også interesse ved hjelp av øyenkontakt, smil og mimikk. Still oppfølgingsspørsmål. La den andre ta plass, og tenk gjensidighet i samspillet. Husk også: Hvis du kommer med råd som ikke er etterspurt, så vender du fokuset mot deg selv.

  • Si noe positivt om den andre
    Gjør research og gi den andre ros. Vis at du er oppmerksom på den andres fremgang og at du er nysgjerrig – på ordentlig, råder Grefberg.

  • Vær like oppmerksom mot alle
    Ikke velg bort folk du tror ikke er viktige for deg. Alle har noe å lære deg og noe å bidra med, og de fortjener din oppmerksomhet. La alle kjenner at de er viktige.

  • Legg bort telefonen
    Eller Ipad-en eller andre innretninger som kan stjele oppmerksomheten din. Selv et kjapt blikk på telefonen kan ødelegge et førsteinntrykk, og signaliserer en nonsjalanse som det kan vrient å reparere, mener psykologen. Din hele og fulle oppmerksomhet er din valuta, og den skal du forvalte på en god måte, råder Grefberg.

  • Gi, ikke ta
    Hvis du er opptatt av hva du vil gi i situasjonen, vil folk være mer velvillig innstilt til deg enn om du er mest opptatt av hva du vil ha. Når du får det du vil ha, er det en konsekvens av at andres behov er dekket, ifølge psykologen. Vi får det vi gir.

Saken fortsetter under annonsen

Lumsk snarvei

En annen side av saken er hvorvidt man kan stole på førsteinntrykket eller ei. Ellen Wessel ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har forsket på hvilke vitner som blir trodd og hvorfor. I en artikkel på instituttets hjemmesider fra noen år tilbake minner hennes kollega og veileder, Svein Magnussen, om at også en usympatisk person kan være sannferdig og troverdig. Det kan også være motsatt: en troverdig person trenger ikke å være et pålitelig vitne.

Wessel understreker i artikkelen at man ikke skal la seg villede av førsteinntrykket. Hjernen tar ofte snarveier, og det tar ofte kort tid før vi feller en dom over en person.

– Vi hopper raskt fra et førsteinntrykk til en konklusjon istedenfor å si «la meg høre hva hun sier». Hvis vi er klar over denne strategien, vil man kunne avverge at førsteinntrykket legger føringer for hvordan vi videre tolker personen og dermed sikrer oss bedre vurderinger, sier Wessel i intervjuet.

Psykologen forklarer at vi tar denne typen snarveier fordi vi ikke klarer å beregne alt på en gang. Snarveiene gjør det enkelt for oss å gjøre vurderinger rask. Ifølge Wessel går det ofte greit, men vi bruker snarveier også i sammenhenger der vi ikke burde bruke dem. Ellen Wessel snakker om vitnepsykologi, men resonnementet er neppe dumt å ha i bakhodet i arbeidslivet heller.