–Det må være en ­menneskerett å kunne planlegge livet sitt

Lederen av landets desidert største arbeidstakerorganisasjon innrømmer gjerne at hun er et følelsesmenneske. Fagforbundet har over 370.000 medlemmer. En stor del av dem arbeider innen helse, pleie og omsorg.

– Vi representerer dedikerte medlemmer som jobber med sårbare mennesker. Medlemmer som legger hele sjela si inn i denne jobben. Det gir så utrolig motivasjon, sier Mette Nord og blir stille.

Retten til å planlegge livet sitt

Så begynner hun å snakke om medlemmenes hverdag, om trygge arbeidsvilkår, viktigheten av fellesskap, sentral lønnsdannelse – og rettferdig fordeling.

– Ja, de ansatte skal ha trygge arbeidsvilkår. Det må være en menneskerett å kunne planlegge livet sitt, understreker hun engasjert.

– Du er medlemmenes Mette, hører jeg.

– Jeg tenker at jeg er et redskap for medlemmene. Å tenke noe annet er bare tull, svarer Mette Nord kontant.

Stendi-saken – dypt urettferdig

Apropos trygge arbeidsvilkår og retten til å planlegge livet sitt.

I august avsa Oslo tingrett dom i den såkalte Stendi-saken (tidligere Aleris). Den handler om 24 av Fagforbundets medlemmer som har jobbet som selvstendig næringsdrivende omsorgsarbeidere, med brukere som har problemer knyttet til rus og psykiatri. De hadde reist krav om fast ansettelse og betydelige beløp i etterbetaling.

Medlemmene hadde fått mellom 200 og 265 kroner i timen som kompensasjon. Det var alt. De følte seg presset til å opprette enkeltmannsforetak, forteller Mette Nord. Dessuten måtte de skrive under på at Stendi/Aleris ikke hadde noe økonomisk ansvar for dem utover det. Etter at søksmålet var et faktum, ble saksøkerne sagt opp. Oppsigelsene ble senere trukket tilbake, etter kraftige protester fra Fagforbundet.

Elleve av saksøkerne fikk medhold i at de må ansees som arbeidstakere. Bare noen av dem ble tilkjent etterbetaling, mens saksomkostningene måtte deles mellom partene. Fagforbundet har anket saken til Borgarting lagmannsrett og kommer til å stå bak medlemmene sine, forsikrer forbundslederen.

Så godt som rettsløs

– Konsulenter. Det høres jo så fint ut. Men som såkalt konsulent er du så godt som rettsløs. I realiteten blir alt ansvar helt og holdent lagt på den enkelte, understreker 60-åringen.

Hun reagerer sterkt på denne uretten, at noen prøver å sko seg på andres svakhet.

– Det er dypt urettferdig, og du ødelegger samfunnet med slike grep, fortsetter hun – tydelig opprørt.

Derfor kan Stendi-dommen ikke bli stående, mener Mette Nord.

Ikke bare fordi den er uklar, men også fordi saken handler om langt mer: om hvem som skal betraktes som arbeidstaker, om midlertidige ansettelser og sosial dumping, ja, om et løsarbeidersamfunn hvor individualisering prises som et gode, mens det i realiteten er et angrep på fundamentale arbeidstakerrettigheter.

Så siste ord er neppe sagt i denne saken.

Opprøres av urettferdighet

– Jeg blir opprørt av slik urettferdighet som rammer deler av befolkningen, mens andre drar stigen opp etter seg, poengterer Fagforbundets leder.

Hun reagerer også når finansminister og Frp-leder Siv Jensen påstår at «den norske modellen står i veien for det norske folk».

– Nei, det gjør den slett ikke. Den norske modellen er til beste for folket. Tryggheten ligger i fellesskapet, landsomfattende tariffavtaler, en rettferdig fordelingspolitikk og et seriøst arbeidsliv, sier Nord bestemt.

– Når du avregulerer det som bidrar til å holde dette sammen, så er du på gale veier. Da blir resultatet et ustabilt samfunn, fortsetter hun og trekker fram Frankrike som et eksempel.

– Folk blir jo ganske forbannet når de ikke blir sett, eller hørt. Da kan gule vester raskt bli resultatet, mener forbundslederen.

En varm person med et stort hjerte

Så det stemmer åpenbart, det forbundsleder-kolleger sier om henne. At Mette Nord er et varmt menneske med et brennende hjerte for de svake – og at hun vet hva hun vil, og ikke vil.

Mette Nord ble valgt til leder av Fagforbundet i 2013 etter Jan Davidsen og er nå inne i sin andre periode som forbundsleder. En øvre aldersgrense for valgbarhet finnes ikke i vedtektene til Fagforbundet.

Så det kan fort bli en tredje lederperiode fra 2021 for 60-åringen, hvis medlemmene og landsmøtet vil.

Første tillitsverv som 22-åring

Sitt første faglige tillitsverv fikk hun som 22-åring i 1982, som plasstillitsvalgt for hjelpepleierne ved St. Hansåsen sykehjem i Porsgrunn.

Det var «litt tilfeldig» at akkurat hun ble valgt, sier Mette 37 år senere.

– En ny tillitsvalgt skulle velges, så pekte noen på meg, og da var det gjort, forteller hun.

Den som pekte, må antakelig ha sett noe i henne som hun selv ikke så. Det hører med til historien at hun fortsatt har permisjon fra hjelpepleierjobben i Porsgrunn.

I 1988 ble hun valgt til fylkesleder for Norsk Helse- og Sosialforbund, et profesjonsforbund for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som i 2003 slo seg sammen med daværende Norsk Kommuneforbund – til Fagforbundet. Siden det har hun vært tillitsvalgt på heltid.

En varm, empatisk person med et stort hjerte, altså. Kan det ha noe å gjøre med at Mette Nord er utdannet hjelpepleier, et undervurdert yrke som gjerne er mye mer enn «bare jobb»? Ikke umulig.

Politikk og fagbevegelse

Mette Nord er født i Drammen, men har siden 1964 bodd i Porsgrunn, med hjemmeværende mor og en far som jobbet som elektroingeniør, blant annet hos Elkem. Han var medlem i NITO, Norges ingeniør- og teknolog-organisasjon. Og bestefaren hennes, Charles Andersen, var ordfører i Larvik.

Med andre ord: verken politikk eller medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon var fremmedord for unge Mette. Og hun forsto tidlig at «tryggheten ligger i fellesskapet».

Mistet sin mor tidlig

Forbundslederen erfarte tidlig hva «livets harde skole» har å by på. Hun sluttet på videregående skole da hennes mor ble alvorlig syk.

– Da har du mange tanker i hodet som gjør det vanskelig å konsentrere seg om skolen, sier Mette Nord ettertenksomt.

To år senere døde hennes mor.

Slike erfaringer preger et menneske, det er det neppe noen tvil om.

– Du får et litt videre perspektiv på livet, ja, tilføyer hun.

Overbevist sosialdemokrat

At Mette Nord er et «politisk dyr», som leder av landets største fagforbund, vil nok ikke overraske noen. En politisk broiler har hun imidlertid aldri vært. Hun meldte seg først inn i Arbeiderpartiet i 1995. Da var hun 37 år gammel.

– Hvorfor Arbeiderpartiet?

– Fordi Arbeiderpartiet har stor gjennomføringskraft. Politikken til Ap, den er god. Den er en politikk for flertallet, sier hun bestemt.

– Dessuten, når man jobber i fagbevegelsen, så tilhører du den politiske venstresiden. Enkelt og greit, fortsetter Nord.

Selv om hun ble «seint» med i Arbeiderpartiet, har det ikke manglet på sentrale, politiske verv. Fra 2005 til 2013 var hun vara til Stortinget for Telemark, og senere statssekretær ved Statsministerens kontor, i Jens Stoltenbergs andre regjeringsperiode.

I dag sitter hun i sentralstyret og kan snart feire 25 års-jubileum i «partiet».

Liker tellekanter

Men tilbake til «private Mette». Er det noen trekk ved henne som allmennheten (foreløpig) ikke vet om?

– I noen sammenhenger liker jeg tellekanter. Det må jeg nok si. Bøker skal ikke stå på hodet i hylla, sier hun med smil.

Og hun liker å ha kontroll, innrømmer hun.

– Vil du beskrive deg selv som en selvsikker person?

– Nei, det vil jeg ikke si. Du må alltid ha den lille nerven, sommerfuglene i magen, for å holde deg på tå hev. Det ligger alltid en nerve i å lede, bedyrer Mette Nord.

Toppverv – også en familiesak

At toppverv også er en familiesak, er hun veldig klar på. Hun sa først ja til lederstillinger i Oslo da hennes to sønner var store og hadde flyttet hjemmefra. I dag pendler hun fortsatt mellom Porsgrunn og hovedstaden – og er bestemor på sin hals.

Den nære kontakten til sine barn og fire barnebarn betyr mye for forbundslederen. Farmor er populær blant ungene. Og det hender til og med at Mette kan treffes på en fotballbane for å følge de små.

Det er blitt en rimelig stor familie etter at hun giftet seg på nytt i 2014. Hennes mann har nemlig tre barn fra et tidligere forhold.

Ellers sies det at Fagforbundets leder er ganske uformell – og at hun ler mye.

– Ja, jeg har kanskje evnen til å se det humoristiske i en heller alvorlig situasjon, bekrefter hun.

Hennes tredje store lidenskap

Så var det hennes tredje store «lidenskap» – etter familie og faglig-politiske tillitsverv: strikking.

– Det er helt nødvendig for meg, som avkobling. Arbeidet i Fagforbundet føres langsiktig og tar gjerne litt tid, mens jeg nok heller er typen som vil se resultater umiddelbart, humrer hun.

– Det er noe ved å kunne holde noe i hendene. Og så er det alltid noen som blir glad i den andre enden, understreker hun.

Dessuten gir strikkearbeidet anledning til å samle tankene – og å reflektere over ting, tilføyer Mette Nord. Det kommer nok godt med – også, eller særlig for en fagforeningstopp.

Privatisering – ren ideologi

– Hvilken samfunnsutvikling har irritert deg mest de siste årene?

– Den bevisste privatiseringen av velferdstjenester, altså offentlige tjenester. Dette er ren ideologi, sier hun og viser til utsetting av sykehjemstjenester, Stendi-saken og Veireno-skandalen i Oslo.

– Veireno er for meg et klart bevis på en privatisering som ikke fungerte. Nå har over 120 kommuner tatt søppelhentingen tilbake. Vi kan ikke risikere å sitte med søpla i fanget, poengterer Mette Nord, med et tydelig engasjement i stemmen.

Ny teknologi, kommuner og helsedata

– Hva med utviklingen i det offentlige?

– Kommunene vil få en stadig viktigere rolle i framtiden, ikke bare for menneskene som mottar offentlige tjenester, men også for våre medlemmer som jobber der. Vi må bruke trepartssamarbeidet til å bygge ut velferdssamfunnet, ikke til å bygge det ned, svarer hun.

Mette Nord mener at kommunene representerer «høyt kompetente miljøer» som akkurat nå befinner seg i en rivende teknologisk utvikling.

– Det er viktig å ta den nye teknologien i bruk. Tre av fire ansatte i kommunene svarer i en undersøkelse at de ønsker ny teknologi velkommen.

– Men det krever selvfølgelig en kontinuerlig kompetanseheving som må sikres gjennom etter- og videreutdanning, presiserer forbundslederen.

I denne sammenheng peker hun også på et følsomt tema, nemlig ny teknologi og helsedata til den enkelte.

– Det må tas nasjonale grep for å sikre sensitive opplysninger om innbyggerne. Det krever styring, struktur og regulering, er Nords klare anbefaling.

Utrettelig tro på at det nytter

– Hvordan lever en fagforeningsleder med borgerlig regjering?

– Jeg kan bli forbannet og oppgitt, men jeg mister aldri motet, forsikrer hun.

– Vi kom oss til månen på 60-tallet. Da må det også være mulig å ta konkurranseutsatte tjenester tilbake, svarer hun, med henvisning til Solberg-regjeringens privatiseringsiver.

– Folk har greid å forandre verden før. Så jeg er fortsatt optimist, understreker Mette Nord.

Også når det gjelder anken i Stendi-saken.

– Jeg har sterk tro på seier. Hvis vi ikke vinner fram juridisk, så kommer vi tilbake på andre måter.