Dette gjør mange ledere feil

Hvordan er virksomheten din rustet dersom det skjer en ulykke på arbeidsplassen, en i ledergruppa blir tatt i underslag eller en medarbeider varsler om kritikkverdige forhold og mediene er på saken?

En svensk avhandling har undersøkt hvordan ledere jobber med krisehåndtering i praksis, gjennom intervjuer med en rekke ledere innenfor kommunale tjenester, redningstjeneste og sosialtjeneste. Doktor i psykologi Susanne Hede fra Försvarshögskolan og Karlstad Universitet gjennomførte undersøkelsen. Hun forteller til Chef.se:

– Jeg traff kompetente mennesker med mye erfaring. Men de hadde vanskelig for å få inn kriseberedskap som del av arbeidet i hverdagen. Det fantes lite tid og energi til å tenke utfra et «i verste fall»-scenario».

Unnviker vanskelige temaer

Hun peker på at ledere ofte har travle hverdager allerede, og at det er krevende å sette risikoen for krisesituasjoner høyt på agendaen. Det er også lett å unnvike slike vanskelige temaer i en organisasjon og heller fokusere på mer hyggelige og positive sider ved virksomheten.

Hede mener likevel alle ville vinne på et større fokus på beredskap. Hun advarer:

– Under en pågående krise kan arbeidsbelastningen bli voldsom, lederen kan bli sliten og ta dårligere valg. Det er lett å ta beslutninger basert på ut fra hvem som presser mest på. Det er en farlig vei å gå, sier hun. For å bøte på det, mener hun det er viktig å sørge for avlastning for lederen underveis.

• Les også: Styrer og krisehåndtering

Hede er også opptatt av hvordan ledere følger opp når krisen er over. På mange arbeidsplasser skjer evalueringen enkeltvis eller i mindre grupper. Hede mener det er klokt å ta inn en nøytral person til å lede evalueringsarbeidet, og involvere mange på arbeidsplassen i analysen av hva som fungerte og ikke fungerte. Det vil gi flere perspektiver og øke bevisstheten foran kommende kriser.

Her er de fire vanligste feilene ledere gjør, ifølge Hede:

De vanligste feilene, før, under og etter krisen

1. For lite tid til forberedelser

For å kunne takle en krise er det avgjørende å ha god beredskap. Men ifølge undersøkelsen brukes det ofte for lite tid, energi og ressurser på å forberede mulige krisesituasjoner.

2. Mangel på avlastning

Mange ledere vitner om at presset er høyt når en krise inntreffer. Kombinert med at de ofte ikke får noen avlastning, blir betingelsene for å gjøre en god jobb dårlige, og det kan bli fattet dårligere beslutninger.

3. Unnviker ubehagelige temaer

Selv om kriseberedskap er et viktig emne, diskuteres det sjelden i arbeidshverdagen. Det kan skyldes at emnet er negativt ladet, og at det er lett å fokusere på mer positive ting. Lite bevissthet om vanskelige hendelser som kan oppstå vil imidlertid straffe seg når en krisesituasjonen oppstår.

4. Mangelfull evaluering

Når hverdagen er tilbake er det ofte vanskelig å prioritere arbeidet med å se på hva som ble håndtert bra og hva som bør gjøres annerledes neste gang. Men skal man være bedre rustet neste gang det skjer noe, må man ta seg tid til å gå inn i hvilke lærdommer man fikk av det som skjedde.

• Les også: Krisehåndtering. - Det må være personlig