Annonse
Kinas president Xi Jinping. Foto: Kenzaburo FUKUHARA / POOL / AFP.
Navn i uken
Xi Jinping

Drømmen om den nye Silkeveien

Gjennom en storstilt jernbaneutbygging, med tilhørende byer, industri og handel, vil kineserne skaffe seg enklere adgang til Europa og Afrika.

Kort fortalt er planen at Kina gir lån og midler til landene fra Filippinene via de gamle sovjetstatene til Europa. Pengene skal igjen brukes til å bygge ut infrastruktur som havner og jernbane med kinesiske maskiner og entreprenører. Totalt snakker man om en investering på 1000 milliarder dollar - rundt 8 ganger mer enn Marshall-hjelpen (målt i dagens dollarverdi).

Mange av gjestene var der for to år år siden også. Recep Tayyip Erdogan fra Tyrkia deltok, sammen med Rodrigo Duterte fra Filippinene, Viktor Orbán fra Ungarn og Vladimir Putin fra Russland var også på plass. Det var et møte mellom likesinnede. Riktignok var også vestlige politikere invitert, men holdt en mye lavere profil.

Den nye silkeveien danner kjernen i den kinesiske utviklingspolitikken i det 21. århundre. Ved første øyekast et gigantisk infrastrukturprosjekt som skal binde sammen Kina, Afrika og Europa, men i virkeligheten også en plan for en ny global orden som preges av Kina.

Kina vil vise hvordan øst og vest kan bindes sammen med hverandre, «i fred, harmoni og velstand», sa Xi Jinping under toppmøtet:

På grunn av sin geografiske størrelse og sitt befolkningstall skaper Kina økonomiske avhengigheter som mindre stater i landets periferi nesten ikke kan unnslippe. Selv politikere og næringslivsledere i vestlige industrinasjoner «bukker under» for dynamikken og effektiviteten til den kinesiske modellen.

– Utviklingsprogrammet til den nye silkeveien kommer til å erstatte Verdens handelsorganisasjon (WTO), «enten vi liker det eller ikke», sa Siemens-sjef Joe Kaeser under Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos i februar i fjor.

Det er faktisk lett å la seg overvelde av tallene. Av de 25.000 kilometer med skinner for høyhastighetstog som er blitt lagt i løpet av ti år. Den ene millionbyen etter den andre popper opp, nærmest ut av ingenting.

Da statssjef Xi Jinping ble Kinas øverste leder i 2013, var landets økonomi allerede verdens nest største. I dag, fem år senere, har den vokst med ytterligere 50 prosent. Arbeidernes timelønn er blitt tredoblet i løpet av de siste ti årene, og husholdningenes disponible inntekt har doblet seg. Selv de mest fattige kineserne har det bedre nå enn for få år siden. Og de forventer at deres inntekt vil fortsette å stige.

– Kina er tilbake i verdensoppmerksomhetens sentrum, etter over hundre år med ydmykelse og kolonialisering, sa en selvsikker president Xi Jinping det under den 19. partikongressen i oktober i fjor.

Det er vanskelig å si seg uenig i det utsagnet.

Navn i uken

Ved hver ukeslutt trekker Dagens Perspektiv frem ett navn som vi mener fortjener oppmerksomhet akkurat nå. Bli kjent med flere navn her.

Annonse

Navn i uken

Ved hver ukeslutt trekker Dagens Perspektiv frem ett navn som vi mener fortjener oppmerksomhet akkurat nå. Bli kjent med flere navn her.

Annonse