En moderne ­millennial-leder

I det som blir beskrevet som et av Norges mest energieffektive bygg, finner vi de relativt nye lokalene til Schneider Electric Norge. Et stort juletre pryder inngangen. På veggene slynger grønne planter seg opp mot taket og møterommene har alle fått navn etter europeiske byer.

Leder for kundeopplevelser i selskapet, Anna Håkansson, viser vei inn til København-møterommet, mens hun forteller om at det har tatt henne årevis å «lære» hvordan man går på den glatte vinterisen i Norge.

Etter å ha studert markedsføring fikk Håkansson virkeligheten slengt i trynet, da hun selv fikk erfare hvor kynisk hun oppfattet reklamebransjen.

– Jeg hatet det, utbryter hun og legger til:

– Det var en kynisme i den bransjen som jeg ikke ville være en del av.

Hun ønsket ikke å bidra til at folk kjøpte ting de ikke trengte, for penger de ikke hadde.

– Det var absolutt ikke plassen for meg.

Flyttet inn i campingvogn

Verdivalget om å ikke jobbe i reklamebransjen står hun for den dag i dag. Å selge alle tingene sine, kjøpe seg en campingvogn og flytte til Fredrikstad, beskriver hun derimot som «litt impulsivt».

– Man er kanskje litt mer dramatisk i 20-årene, men vi blir jo rundere i kantene etter hvert, smiler 32-åringen.

Hun er yngst i en søskenflokk på åtte, i en moderne familie som består av bonussøsken og halvsøsken.

Noen barnebøker og et par fotoalbum har hun spart på. Disse står fremdeles bortgjemt på et lager i Sverige.

– Det er en trend i tiden med minimalisme, og jeg tror folk forstår at de ikke har behov for alle gjenstandene de omgir seg med.

Hun ønsket å forstå hva hun faktisk hadde behov for å eie, for å leve helt enkelt. Dersom gjenstandene ikke fikk plass på de 12 kvadratmeterne hun disponerte i campingvogna, var de ikke behov for dem.

I campingvogna bodde hun i et og et halvt år – både i Fredrikstad og Moss. Her fikk hun erfare hvor kalde vintrene kan være på Østlandet og da jobben tok henne til hovedstaden flyttet hun inn i en leilighet på Sinsen.

– Det blir ganske kaldt i en campingvogn når gradestokken viser 35 kuldegrader. Fordelen var at det gikk veldig raskt å varme den opp.

Hele opplevelsen ga henne perspektiv på hva man faktisk trenger for å klare seg. Dette ble tydelig illustrert da hun kjøpe sin første leilighet.

– Leiligheten virket kjempestor. Jeg har lært at jeg som individ må ta ansvar for mitt eget forbruk og hva jeg tar opp av plass i verden.

Forstod ikke norsk

Første stopp på Norgesreisen ble Fredrikstad. Det virket som en trygg by, med tanke på at den lå ved grensen til hjemlandet. Problemet var at hun ikke forsto et fnugg av det folk sa.

– Vi fra Skåne lærer oss dansk, ikke norsk. Vi har et ganske begrenset forhold til Norge. Jeg nektet derimot å snakke engelsk med nordmenn og var litt sta på akkurat det. Etter tre-fire uker gikk det ganske greit å lære seg norsk.

Hennes første norske jobb var på et callsenter. Selv om det var en krevende jobb, hvor man fikk høre litt av hvert fra de som ringte, trivdes Håkansson i rollen som problemløser.

– Jeg skjønte at noen kunne være litt frustrerte. Det er vi alle i blant, som forbrukere. Men når man først har løst problemet, blir ting dobbelt så bra som det var da man startet samtalen, sier hun muntert.

Det tok ikke lang tid før hun fikk rollen som teamleder og mer ansvar i fanget. En av oppgavene var å støtte medarbeidere som opplevde kunder som hetsende. Selv hadde hun en profesjonell distanse til folk som skjelte ut kundebehandlere.

– Folk kan selvsagt oppføre seg helt vilt når man ringer til dem, men det påvirker ikke meg personlig. Jeg er der for å løse problemet og som en representant for et selskap. Men selvsagt er det ikke en jobb som alle takler, medgir hun.

Ikke redd arbeidsledighet

Selv om impuls var en av grunnene til at Håkansson valgte å teste ut Norge, var den norske arbeidslivspolitikken også noe som virket forlokkende.

– Arbeidsledigheten i Norge er mye lavere enn den er i Sverige. For meg betydde det at karrieremulighetene var mye større her. Folk er ikke redde for å bli arbeidsledige her i Norge, på samme måte som i Sverige. I tillegg er det gode stønadsordninger dersom man skulle havne utenfor arbeidslivet.

Hennes opplevelse er at arbeidsgivere i Norge tør å satse på sine ansatte, og ansatte tør å teste nye ting. Folk tør rett og slett å bytte jobb.

– Sverige har dobbelt så høy arbeidsledighet som i Norge og man er redd for å bli arbeidsledig. Svensker holder på jobben selv om de ikke nødvendigvis er så glad i den.

Åpen søknad

De siste to årene har 32-åringen hatt ansvaret for netthandel og kundeopplevelse, samt kvalitet og kundelojalitet i Schneider Electric Norge.

Jobben i Schneider Electric sikret hun seg for seks år siden, da hun sendte en åpen søknad til selskapet.

– Jeg hadde null forhold til elektrobransjen da jeg startet. Plutselig synes jeg det var kjempespennende med effektbrytere. Det er enkelt forklart et stort sikringsskap for større installasjoner. Det høres kanskje ikke veldig sexy ut, men med slike løsninger reduserer vi klimaavtrykket vårt, derfor er det veldig nyttig. Det er artig hva man lar seg engasjere av.

Årsaken til at hun valgte Schneider Electric var fordi hun kjente en person som allerede jobbet der og hun hadde hørt mye bra om selskapet. Den grønne profilen og hva firmaet faktisk gjør for å redusere det menneskelige fotavtrykket på jorden, virket forlokkende på Håkansson.

– Det er et etisk selskap i mine øyne. Alle ansatte har bærekraftsmål i sin årlige bonus. Vi tror at vi kan utgjøre en forskjell og vi har satt det som vårt oppdrag å gjennomføre bærekraftsmålene til FN.

Oljefondet er nest største eier i Schneider Electric, og en av grunnene er at selskapet nå befinner seg på den såkalte bærekraftsindeksen til fondet.

– Hvert kvartal måler vi hvor langt vi er kommet i å nå målene. Det er noe alle ansatte må bidra med i fellesskap. Integriteten til selskapet er det som er viktig for meg. Schneider Electric driver ikke med grønnvasking. Dette er ikke en nyttårstale med glitter, for å kunne fremstå som bærekraftig.

Det sterke miljøengasjementet har Håkansson hatt helt siden barndommen, da hun vokste opp på en bondegård og brukte fritiden på å være speider.

– Alle valg man tar i livet utgjør hvem man blir som person.

En leder for sin tid

Håkansson beskriver seg selv som en typisk millennial-leder. Hun liker ikke altfor mange regler og bryr seg ikke veldig mye om alle medarbeiderne jobber fra samme sted – så lenge hun ser dem nå og da.

– Man kan si mye negativt om millennials, men det finnes mye positivt også. Jeg trenger frihet og er ganske uredd.

For henne er det viktig at det er kort vei til ledelsen dersom det er noe hun ønsker å ta opp.

– Frihet under ansvar er noe jeg er stor tilhenger av. Jeg stoler på at teamet mitt vil levere og har ikke behov for å følge opp alt de gjør. Det er et slikt lederskap jeg selv vil ha og en slik type leder jeg ønsker å være.

– Hva er den viktigste kvaliteten man kan ha som leder?

– Uansett hva man er leder for, må man være seg selv. Selvsagt skal man hele tiden jobbe for å utvikle seg, men det finnes noen fundamentale grunnsteiner i hvert enkelt menneske. Jeg tror at dersom du har en innsikt i de ulike bitene av deg selv, vil flere være interesserte i å lytte til hva du har å si. Om du faktisk mener det du sier, lytter folk i enda større grad.

Ansiktet til en bevegelse

– Hvilke ledere mener du har hatt den største påvirkningen på verden?

– De store lederne i verden har hatt en enorm påvirkning fordi de trodde på noe, ikke nødvendigvis fordi de ledet en bestemt bedrift. Eksempler på dette er Greta Thunberg og Rosa Parks. De har blitt ansikt for en hel bevegelse.

Det som gjør at de har den påvirkningen de har, tror hun er fordi de tror 100 prosent på hva de gjør.

– Det handler om å være genuin. Mennesker kan raskt oppdage om noen er falsk. Er man falsk, får man ikke det samme gjennomslaget. Lederskap handler om å være genuin. Å ha integritet og personlighet er selvsagt også en viktig del. Man må være ærlig om hvem man er og hva man tror på. Jeg vil si det beskriver min lederstil godt.

Hun har nok av forbilder som hun ser opp til, men en gjenganger for henne har alltid vært ledere som driver frem et budskap de tror virkelig og intenst på. Det kan for eksempel være en gründer som ikke har ansatte.

– De klarer å skape en energi som får med seg flere mennesker. Det finner jeg mest inspirerende.

En spade for en spade

Den svenske lederen fremstår ekte, ærlig og tøff i måten hun kommuniserer. For henne handler det om å tørre si ting som det er, selv om det kanskje ikke er det smarteste på kort sikt og kan gjøre vondt for mottakeren.

– Det handler om å stå i det. Jeg tror også det er mulig å være helt ærlig og rett på sak uten å skulle såre noen. Man må kalle en spade for en spade og det er også bedre å be om tilgivelse enn tillatelse.

Hun forteller at hun ble oppdratt til å være selvstendig, flyttet tidlig hjemmefra og begynte å jobbe i ung alder. Fra barndommen har hun lært at det beste man kan gjøre er å gi personer mulighet til å tørre å ta egne beslutninger, samtidig som man fungerer som en god støtte.

– Det er lov å mislykkes. Alle har gjort valg i våre liv som vi kanskje angrer på i dag. Men det må være greit.

Hun tror det er viktig å være klar over som leder at det som motiverer noen, ikke fungerer for andre.

– Hvis ledere og medarbeidere jobber sammen for å kartlegge motivasjonen deres, kan man lettere tilpasse arbeidssituasjonen til vedkommende. Som leder må man treffe en nerve hos sine medarbeidere, slik at de forstår hvorfor de er der.

Utfyller hverandre

I rekrutteringsprosesser leter Håkansson etter kandidater som kan bygge team og utfordre.

– Alle må ikke være ekstroverte rockestjerner. Noen skal også bidra med kritiske spørsmål.

Som leder jobber hun med å utvikle de sterke egenskapene til teamet, slik at medarbeiderne utfyller hverandre.

– I noen typer roller trenger man litt tid på seg for å bli veldig god. Vi trenger ansatte som ønsker å være i en rolle litt lenger, for å få kontinuitet og bygge opp en sterk faglig kompetanse. Det er en tung faglig bransje, og man blir bedre jo lenger man står i rollen.

For at ikke folk skal gå lei av rollen, prøver hun å skape muligheter slik at man kan utvikle seg i den eksisterende rollen.

– Det handler om at man ikke alltid nødvendigvis må være på jakt etter den neste rollen. Det finnes mange mennesker som har mye å bidra med, men som liker seg i den rollen de har og ikke er like opptatt av å klatre karrierestigen.

Hvis arbeidsgiver tilbyr kontinuerlig utvikling innad i selskapet, tror hun at folk føler mindre på at de er nødt til å bytte jobb for å utvikle seg.

– Jeg føler jeg kan utvikle meg innad i selskapet og dette er noe som blir tatt på alvor. Det at man vil ha en ny tittel eller rolle etter noen år er jo også et tegn på at man føler seg ferdig i sin nåværende jobb.

Selv har hun hatt fire ulike roller i løpet av de årene hun har vært i selskapet.

Ser utenfor bransjen

For å hente inspirasjon, bryter den unge lederen med alt hun lærte på markedsføringsstudiene, nemlig å gå ut fra seg selv og utenfor sin egen sektor.

– Jeg henter inspirasjon utenfor elektrobransjen. Det å se utenfor sin egen silo har enorm verdi i dag, fordi verden endrer seg så fort.

Hun er for eksempel med i kvinneteknologinettverket ODA og holder seg oppdatert gjennom seminarer og arrangementer som Girl Geek Dinner.

– Jeg tror teknologien er det som kommer til å redde oss til syvende og sist, selv om det kommer til å være noen fallgruver på veien.