Perfeksjonisme er langt fra perfekt

Å være perfeksjonist kan høres ut som en positiv egenskap, at man er nøyaktig og leverer god kvalitet. Men går det for langt har denne egenskapen en bakside som kan være krevende og i noen tilfeller ødeleggende. For om alt man gjør må være perfekt, kan det koste mye tid og energi.

– Når jeg tenker på perfeksjonisme tenker jeg på et menneske som aldri blir fornøyd fordi det de gjør aldri blir bra nok. En som er perfeksjonist er opptatt av å finne feil, for stadig å gjøre forbedringer. De setter ofte høye krav til seg selv, og er opptatt av detaljer og nøyaktighet, forteller kursinstruktør og coach i selskapet Neosenso, Inger Marie Moen Reiten.

Er du i tillegg leder for noen, vil ikke dine perfeksjonistiske trekk bare påvirke deg selv, de vil påvirke de du skal være en leder for.

Positiv og negativ perfeksjonisme

Coachen forklarer at det finnes to sider av perfeksjonismen, en positiv og en negativ. Å være opptatt av detaljer og være nøye i sine roller kan være veldig hensiktsmessig, og kan sees på som positiv perfeksjonisme.

– Jeg vil betegne positiv perfeksjonisme som hensiktsmessige handlinger for å utføre en oppgave. Man er i balanse med det som er sunt for seg selv og omgivelsene sine. Eksempler kan være en regnskapsfører som får regnskapet til å stemme, og piloter som er nøyaktige med detaljer av sikkerhetsmessige årsaker, sier Moen Reiten.

Hun mener negativ perfeksjonisme derimot er handlinger som er uhensiktsmessige og usunne i forhold til sin egen helse og selvfølelse.

– I praksis kan det innebære at noen tror de «er» sine handlinger. De setter derfor ofte et press på seg selv for at de skal ha eller opprettholde sin verdi som menneske, forklarer hun.

– Det skapes en personifisering som gir en dårlig følelse og en negativ virkning på selvbildet. Det dukker opp negativt selvsnakk og ofte sterk kritikk og fordømming av seg selv og sine prestasjoner.

Uheldig hos ledere

Per Egill Frostmann er partner i Storform AS, og arbeider som ledelseskonsulent, coach og ledertrener. Han er enig at perfeksjonisme ikke bare trenger å være negativt, men mener samtidig at det ikke er et gunstig ledertrekk.

– Lederskap krever at lederen er oppmerksom på detaljer og kvalitet, men krever sjelden perfeksjon. Perfeksjonister kan ha det svært travelt da det er mange detaljer å følge opp, men produktivt og effektivt er det sjeldent, forteller Frostmann.

Han forklarer også at ved å være en perfeksjonistisk leder vil listen ofte bli lagt så høyt at medarbeidere synes det er umulig å nå opp til forventningene, og det kan være vanskelig for deg som leder å se dine medarbeidere sine styrker fordi de kan være gjemt bak de synligere svakhetene.

– Dette kan være med på å gjøre at fortroligheten forsvinner, samt at kreativitet og innovasjon minskes, forteller han.

Trenger feil for å lære

– Jeg tror at gode ledere må strebe etter fremgang, ikke perfeksjon. Suksess handler ikke om absolutter. Det er prøving og feiling mens vi leter oss frem mot målet. I en strategisk sammenheng betyr perfeksjonisme at vi slutter å lære, og uten læring av våre feil og våre mangler, kommer vi ikke videre, sier Frostmann.

«Man lærer av sine feil» er et ordtak som de fleste av oss har hørt før, og man må akseptere feil for å kunne lære av dem, og ikke se på dem som et nederlag.

– Perfeksjonistiske ledere kan tenke eller si ting som: «hvis jeg gjør en feil, så har jeg gjort en dårlig jobb,» og «hvis jeg gjør en feil, så vil andre betrakte meg som inkompetent», forklarer Frostmann.

Viktigste årsak til at ledere mislykkes

Han forklarer at tegn på at du er en perfeksjonistisk leder er at du har vanskelig for å delegere og blir mer opptatt av prosessene enn menneskene.

– Du ser ikke skogen for bare trær, du blir fanget i en vondt syklus av negativ stress, du kan bli for opptatt av form fremfor funksjonalitet og stil fremfor innhold. Du opplever å bli overrasket av hva konkurrenter og andre gjør. Andre ledere tar raskere og mer handlingsorienterte avgjørelser enn du gjør.

Han mener også at perfeksjonisme er en av de viktigste årsakene til at ledere mislykkes.

– Det å nå krevende mål og søke etter å gjøre det bra fører ofte til suksess, mens perfeksjonisme koster tid, energi og penger, forklarer han.

Å kvitte seg med negativ perfeksjonisme

Om man har sterke perfeksjonistiske tilbøyeligheter, betyr det ikke at det alltid må være slik. Inger Marie Moen Reiten forteller at de jobber mye med perfeksjonisme i coaching, og hun mener det er to ting som er spesielt viktig for at man skal klare å komme seg ut av den negative perfeksjonismen.

– For å gjøre noe med en negativ perfeksjonisme, må man først bli bevisst på at måten man tenker, føler og handler på i forbindelse med prestasjoner fører deg inn i en negativ spiral, sier hun.

Hun mener man deretter må gå inn og se hva som er grunnen til dette.

– Hvilke krav stiller du til deg selv? Bidrar disse kravene til å gjøre livet ditt bedre, spør hun.

Coachen forteller at dersom du da innser at de kravene du stiller til deg selv er uhensiktsmessige og ikke stemmer overens med det livet du ønsker, da er endringen i gang.

Skille person og handling

En annen ting hun mener er viktig for å ta steget bort fra en negativ perfeksjonisme, er å akseptere tilbakemeldinger for det de er.

– En tilbakemelding er KUN en tilbakemelding. Når man klarer å akseptere det vil det ikke lenger oppfattes som kritikk, og man kan selv velge hvordan man vil forholde seg til tilbakemeldingene man får, sier hun.

For at dette skal kunne skje, mener hun det er viktig å skille mellom hvem man er og hva man gjør, altså mellom person og handling.

Går utover helsa

Å være perfeksjonist kan også ha helsemessige konsekvenser. Det forteller psykolog og seniorrådgiver i Norsk psykologforening, Anders Skuterud.

Han forklarer at perfeksjonisme er en trang til å prestere mest mulig fullkomment, og hvor man stiller høye og urimelige krav til seg selv.

Selv om perfeksjonisme ofte heller mer mot den negative siden, mener han den ikke bare trenger å være det.

– I mange sammenhenger kan det å streve etter å prestere best mulig gi gode resultater. For eksempel på idrettsbanen eller i forskning. Samtidig vet vi at mennesker med sterke perfeksjonistiske trekk lettere blir stresset, utbrente og kan utvikle helseproblemer, forteller han.

Sykelig perfeksjonisme

I enden av skalaen kan perfeksjonisme være direkte helseskadelig.

– I sine mest negative former er perfeksjonisme uttrykk for en psykisk lidelse som tvangslidelse eller personlighetsforstyrrelse, sier Skuterud.

Han forteller også at det ikke bare er psyken det nødvendigvis går utover, men også vår fysiske helse.

– Det kan være med på å gi alt fra høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og muskelsmerter til angstplager og tvangslidelse.

Som leder har du et ansvar, og setter du for høye forventninger er dette plager som kan ramme både deg selv og de du skal lede, samt skape et dårligere arbeidsmiljø.

(Saken er en omarbeidet versjon av en tidligere publisert artikkel i Dagens Perspektiv 19.07.19)