Annonse
Asker har fått frem en rekke gode utøvere, som Erland Kvisle på bildet. Men eget skistadion har de ikke klart å få til, etter 40 år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Idrettsanlegg i Asker

Har brukt 40 år på nytt skistadion

Asker kommune er stort sett en meget veldreven kommune, men på enkelte områder er den ikke det: Planlegging av nye idrettsanlegg. Asker sparer seg her til fant, og det er idrettsungdom og tillitsvalgte som må betaler, i form av flere tiår med dårlige leveranser. Dette er en ledelsesutfordring. Jeg ønsker ikke å kritisere ansatte her – selv om alle ansatte har et ansvar for interne bekymringsmeldinger. Det handler om å bry seg. Et interessant spørsmål her kan være: Hva er en saksbehandlers samfunnsansvar?

Det skumle med organisasjonskultur generelt er at den kan «hjernevaske» de involverte. De ser ikke svakheter ved egen organisasjon. Da må eksterne si ifra. Eller så kan slike skjevheter avdekkes for eksempel med en forvaltningsrevisjon.

Store offentlige beslutningsprosesser i stat og kommune er rasjonelle, vil vi gjerne tro. Og med en kort og effektiv utredningsprosess avveies muligheter og begrensninger. Etter en organisert demokratisk prosess kommer man fram til det optimale resultatet. Men slik er det dessverre ikke alltid. Hva med Brexit og folkeavstemningen i England? Det amerikanske presidentvalget? Stortinget og Stortingsgarasjen? Beslutningen om E18? Selv om vi har et rasjonelt ideal vi streber etter, er virkeligheten ofte en helt annen. Spesielt utsatt blir prosjektene når man som i Asker mangler en sentral profesjonell prosjektstyring som med faglig autoritet definerer problemstillinger og driver kompetent saksutredning. Da kan demokratiet fort ende opp i nærmest anarkistiske prosesser.

Kommunen vil flytte Føyka idrettsanlegg fra Asker sentrum. De første idéene og planleggingen av et nytt anlegg på Drengsrud i utkanten har Asker kommune hatt til behandling i snart 20 år. Utbygging av Føykaområdet er indrefilen for kommunen og utbyggere. Men det er stor uro i et av Norges største idrettslag Asker skiklubb, der mange mener at kommunens foreløpige planer er for dårlige, og at de heller ikke får noe særlig mer idrettsareal enn de har. Kommunen har foreløpig klart å sette ny saksbehandlerrekord i et annet mye mindre idrettsanlegg: 40 år for Solli skianlegg i Vestmarka i Asker kommune. Skiidrettene i Asker har intet sted å arrangere større skirenn i kommunen – de må låne av andre. Tross dette blir klubben nr. 3 i Ski-NM stafett for herrer to år på rad, og enkeltutøvere hevder seg meget bra i skiskyting, langrenn og hundekjøring. Men: Skal det også gå 40 år med Føyka-saken? Da er det ikke bare som med andre anlegg – unge og frivillige det går ut over – men også Asker kommune selv.

Hvordan beslutninger tas i store og uoversiktlige prosjekter

Hvordan beslutninger tas i store og uoversiktlige prosjekter er det forsket på, blant annet av nordmannen Johan P. Olsen. Han ble kjent internasjonalt for sammen med ledelsesguruene James March og Michael D. Cohen i 1972 å ha utviklet Garbage Can-modellen. Ifølge modellen skyldes utfall av beslutningsprosesser heller tilfeldigheter i hvordan aktører kobles sammen, enn rasjonelle og veloverveide handlinger fra ledelsens side. Ledelsen blir derfor mer opptatt av å være på utkikk etter et problem den kan løse enn å lete etter løsninger på problemer den vet eksisterer. Den kan sies å være mer dekkende for litt sammensatte beslutningsprosesser enn vi liker å tro. Jeg brukte denne da jeg deltok i en gruppe forskere som skulle utrede driftsmodeller for gruvene i AS Sydvaranger i 1980-åra. Da intervjuet jeg blant andre en kjent stortingsrepresentant som argumenterte for en løsning, men ved votering i Stortinget satt jeg og så på at han stemte stikk motsatt. Han skjønte ikke dette (I dag arbeides det med ny drift der).

Garbage Can-modellen egner seg for å analysere det som skjedde i Skianlegg-saken. Hvordan er det mulig å bruke så lang tid og lande på et idrettsanlegg ute i marka som er altfor lite, ikke dekker behovene til skiidretten og som også mangler vei? Som ingeniør river jeg meg i håret over dette: Planlegger de også anleggsarbeidet uten vei? Er dette mulig? Faren er at vi får samme type løsning med idrettsanlegg i Askers utkant.

Beslutningsprosessen kan sees som en blanding av fire strømmer, forklarer forskerne bak modellen. Modellen er ikke vanskelig, men interessante vinklinger kommer fram når jeg sorterer og plasserer en del av det som har skjedd i de fire «strømmene»: Dette sees som en strøm av 1. deltakere, 2. problemer, 3. løsninger og 4. beslutningsanledninger:

Strøm av deltakere

Nye og gamle politikere fra alle partier inn og ut i prosessen, nye og gamle ledere og saksbehandlere i kommunen, saksbehandlere i fylket og i Miljøverndepartementet, gamle og nye frivillige fra de 10 Asker-skiklubbene i Solli Skianlegg BA som er oppdragsgiver her (Inkludert Asker Skiklubb, med både langrennsgruppa og skiskyting, Holmen ski – den største langrennsgruppa – Trekkhundklubben, Skiforeningen med flere). Deltakere er også rådgivere fra skiforbundene, avisen, enkeltjournalister i Budstikka og skribenter i samme avis.

Underveis er saksbehandlere stadig skiftet ut. De kan umulig ha fått nok tid til å sette seg inn i saken. Det har vært nærmest null dialog med oppdragsgivergruppen som sitter på nesten all kompetanse som trengs. Sammen med noen politikere i kommunen har saksbehandlere blant annet bragt inn en feilaktig idé om at det er Asker Skiklubb alene som er aktøren her. Den største skiklubben i Solli-samarbeidet var og er Holmen.

Skiskyting har vokst veldig over hele landet. Rundt år 2000 da vi etter Halvor Hanevolds OL-gull startet skiskyttergruppa, hadde vi i Asker venteliste på 30-35 barn. Likevel sitter ledere i kommunen i 2018 og hevder at det ikke er behov.

Lokalavisa blir ekstra viktig – når saksbehandlingen i Asker Kommune fungerer dårlig. For eksempel har en engasjert pensjonist sluppet til tre ganger på side 3, og per i dag også med mange leserbrev med feilaktig og direkte gal informasjon om skianlegget (men ære være engasjementet!). Budstikka har ikke kapasitet til å korrigere fake news. Derfor blir slike «fakta» nærmest sakspapir for politikere og saksbehandlere. Avisa gjorde en kjempeinnsats med å få realisert Østlandets beste lysløype på Solli for rundt 10 år siden. Og på lederplass går de inn for skianlegg. Men de bidrar samtidig nå til det motsatte ved uten kommentar å trykke mye feilaktig informasjon.

Strøm av «alternative» løsninger

Trekkhundklubben foreslo skianlegg på Solli i 1978-79. Solliutvalget hadde opprinnelig visjoner om kompaktanlegg for skiskyting, langrenn/turrenn (Vestergyllen), hundekjøring, o-løp og ski-o-løp, leirsted for skoler, skileikområde, skiskoleområde, rulleskibaner, handicapidrett og leiranlegg for skoler. Muligheten var der for økt aktivitet og bedret økonomi for naboene: turisthytta Vestlia og Solli gård. Det var snakk om mulig snøproduksjon etterhvert, og ny parkeringsplass for Askers befolkning med 300 plasser. Vi snakker om å åpne en ny innfartsåre til marka for barnefamilier, noe som mangler i Asker. En ny vei fra Lier til Solli burde vært planlagt. Og Skiforeningen med sin base nettopp på Solli ville med sine ressurser samarbeide om nytt servicebygg / garasje / garderobe / dusjanlegg / lager. Skråbakken rundt anlegget egner seg som naturlig tribune, til både sommer- og vinterbruk.

Saksbehandlere omdefinerer og endrer feilaktig oppdraget fra skianlegg til kun et enkelt skiskytteranlegg. Budstikka gjentar feilen så uinformerte politikere og nye saksbehandlere og andre tror det bare er et anlegg for skiskyting. Og mens vi på kommunens budsjetter setter av 300 millioner til ishall, bruker 85 millioner på Vardåsen alpinanlegg – så må for all del ikke skianlegget for 10 klubber med nær 2000 skiløpere koste mer enn 15 millioner.  Hvorfor bruker ikke knuslete Asker 100 millioner her? En annen generell «løsning» fra motstandere er «å samarbeide med andre». God idé! Dette utredet Solli-utvalget for ca. 20 år siden. Vi fikk da ingen nabokommuner med. Dette burde stått i sakspapirene til politikerne. Noen motstandere i Asker grønne venner ville ha lokalt anlegg på Sollihøgda mot Hønefoss, det vil si at langrennsløpere og tillitsvalgte arrangører fra Holmen, skiklubben, Heggedal i Asker skulle kjøre i biler dit – gjennom Sandvika trafikknutepunkt kl.16.30 – for et klubbrenn? Så vil oppfølgeren MDG samarbeide på Vestmarksetra i Bærum kommune. Miljøpartiet uttaler seg før de undersøker saken: Der er det allerede fullt av Bærum-løpere. En tirsdag i min tid som idrettsrådsleder i Asker (AIR) trente 550 langrennsløpere fra Holmen i lysløypa her. Det ble køer på veg og i løypa og sak for idrettsrådene i Bærum og i Asker.

En løsning for motstanderne er å plassere anlegget utenfor kommunen. Noen motstandere oppdaget at det ble planlagt et helårs skianlegg i Lier. Her måtte da løsningen for Asker være, tenkte de. Skulle Asker kuppe anlegget? Jeg hadde da vært i styret der i tre år som representant fra AIR / Asker-klubbene. Her skulle Asker-klubbene samarbeide med Lier og bidra med å realisere anlegg også her. Asker kunne bidra med kompetanse og ressurser og også selv ha store løp sommer og vinter samt rulleskitrening, som det ikke var plass til på Solli

Strøm av problemer

Her listes opp alle utfordringer ved skianlegget og prosessen. Natur & Miljø-utfordringer og andre ting skal det selvfølgelig tas hensyn til. For snart 20 år siden, da man ventet at den nye Markaloven en gang i fremtiden skulle komme, fant saksbehandlere i Asker ut at for sikkerhets skyld måtte utredninger stoppes for å vente på den. Andre utfordringer er fortidsminner. Da Markaloven kom, trodde motstandere av skianlegg at de var reddet. Med hensyn til utbygging av lysløypa samarbeidet Solli-utvalget med Asker Grønne Venner, der lederen bisto med å legge lysløypa rundt kolmiler og lignende Et mønster for samarbeid som MDG burde merke seg.

Grunneiere ved Solliveien til marka er forståelig nok engstelige for trafikken. Her har også kommunen forsømt seg i mange tiår. Dette er krevende for uinnvidde: Et konsulentfirma ble bestilt for å beregne en eventuell trafikkøkning ved et anlegg med begrenset antall parkeringsplasser. Økningen er kun noen få prosent. Men nå vil ikke motstanderne høre på fagfolk. Videre: I helgene blir det nå fullt på parkeringsplassen ved utfartsstedet nesten hver skihelg i vinterhalvåret. Da stoppes trafikken. Et skianlegg med begrenset antall plasser (rundt 20?) betyr ikke mer trafikk – det kan ikke bli fullere enn fullt. Kommunen misbruker en ordning som vanligvis er fornuftig: rekkefølgebestemmelser. Skifolket i Asker skal ikke få skianlegg på grunn av kommunens tidligere forsømmelser med ikke å utbedre utfartsveien. En løsning for tvilere er selvfølgelig bom på den nye 600 meter lange veien opp til anlegget. Slike forklaringer burde dyktige saksbehandlere bistå nye politikere og andre med.

Problem med lokalisering: Saksbehandlere burde også bistått politikerne med å forklare at fylket i 1999 bestilte en undersøkelse med 18 lokaliseringer fra Sollihøgda til Lier. Det suverent beste alternativet var Solli. Slike vurderinger er gjentatt flere ganger, med samme resultat På Solli er det bedre snøforhold enn i Holmenkollen og på Sollihøgda. Og Solli-lysløypa ble utvidet til «Østlandets beste» (jfr. Skiforeningen) rundt 2007. Det innebærer at rundt 70 prosent av skianlegget allerede er klart. Likevel kommer saksbehandlere og politikerne stadig med andre lokaliseringsforslag.

Ut kommer litt tilfeldige løsninger etter hvilke deltakere som er med, hvilke problemer og hvilke løsninger som gjelder akkurat nå

Noen mener å vite at det blir «forferdelig blyforgiftning» og avrenning mot Lier (over åser og daler). Idéen, og derved problemet fra blant annet en mellomleder i partiet Høyre, om at det «ikke er behov for anlegg» har fått noe støtte. Dette oppleves av oppdragsgiverne som vanvittig å høre på. Men det blir et problem fordi en udokumentert påstand igjen fremstår som sannhet i behandlingen. Derfor kuttes planene om antall skyteskiver i Skianlegget fra 30 til 20 skiver. En lokal MDG-politiker skriver at «veien til anlegget går over dyrka mark», noe som er direkte løgn. «Fake news» og løgnaktig informasjon blir gjeldende som fakta som gjentas i Budstikka og i kommunen – og dermed hos noen politikere.

Er masseforflytting et forferdelig problem? Det å sprenge vekk en fjellkant for å få fram en kort veg til skianlegget fremstår her som et kjempeproblem. Når ble det det? Pukk og fyllmasse trengs til veier. Vi ser at en politiker går ut i Budstikka fordi vedkommende ikke vet hvor mye et skudd veier. Heller ikke her kan saksbehandlere bistå politikerne. Representanter fra MDG kommer med kritikk fordi det ikke planlegges snøproduksjon som vi i Solliutvalget planla. Men det ble kompromisset vekk i prosessen. Selv om Solli er distriktets sikreste snøsted så må det også her selvfølgelig planlegges snøproduksjon som et supplement for natursnøen. Men det kan faktisk vente. 

Politikere kan ikke forventes å ha spesialkunnskaper om skianlegg. De må få bistand fra saksbehandlere eller andre. Utover å leie inn konsulenter er det ikke en kultur i kommunen for dialog. Derfor er heller ikke kompetansen i Solliutvalgets 10 skilag brukt av kommunen.  

En strøm av beslutningsanledninger

Dette innebærer formelle og uformelle møter i prosessen, illustrert med et «søppelspann» som vandrer i 40 år. I spannet (møtene) møtes de 4 strømmene med 1. aktører, 2. løsninger og 3. problemer der deler av saken drøftes: I politiske og administrative møter i partiene, saksbehandlingsmøter i administrasjonen, bygningsrådet, komite for teknikk, kultur og fritid. Administrative eller politiske ledere har snakket sammen i gangene. Det er møter i departement og fylket, møter i idrettsrådet og klubbene, møter mellom idretten og kommunen, i diverse utvalg og utredninger. Og så videre.

Aktører, problemer, idéer og løsninger skiftes ut underveis. Nye konstellasjoner ved neste anledning. Utfallet av hver beslutningsanledning blir avhengig av blandingen i spannet av strømmene. Jeg ser for meg at spannet ristes. Ut kommer litt tilfeldige løsninger etter hvilke deltakere som er med, hvilke problemer og hvilke løsninger som gjelder akkurat nå. Dette er ikke teori – det er en beskrivelse av virkeligheten. Nærmer vi oss anarki? Ja, dessverre. Eller hva skal vi si om Brexit? Solli? Føyka og Drengsrud?  

Slik går nå dagan – 40 års saksbehandlings-jubileum

Rundt 2003 diskuterte vi i Skiklubben om vi ikke igjen burde hatt NM på ski. Men vi nølte, heldigvis. Med dagens organisering og kulturen i Asker kommune ville frivilligheten knekke nakken. Men likevel er jeg enig i det aktøren Budstikka oppfordret til: Vi burde blant annet ha NM på ski i Asker snart. Vi må berømme våre naboer for hvordan de får det til: Bærum har har fem skianlegg, og har også klart å produsere et fantastisk fridrettsanlegg. Et nytt skianlegg på Vestmarksetra i Vestmarka har de også bygget, til tross for at de har slitt med de samme utfordringene som Solli har. Til sammenlikning har de realisert dette på 4 år. Og i Drammen arrangerer de skisprint og skiskyting midt i sentrum. I Lørenskog bygger de et kjempe-skianlegg innendørs. Det er fantastisk!

Men hva synes å være nøkkelen her? En helt annen bevisst organisering, og en aktiv utbygd administrasjon som samarbeider med idretten. Dette mangler vi i Asker. Hvis frivilligheten skal unngå å brekke nakken bør ikke Asker-idretten ta på seg store arrangementer før Asker kommune har utbygd kapasitet og kompetanse og kan opptre som en dialog- og samarbeidspartner.    

 

 

Annonse
Annonse