Ledelse
– Ikke rygg unna
Den vanligste feilen ledere gjør er å rygge unna eller ikke ta ballen når ansatte åpner opp om psykiske lidelser, sier generalsekretær i Mental Helse, Linda Berg-Heggelund.
–Psykiske utfordringer er fortsatt ikke sidestilt med somatiske utfordringer, konstaterer Linda Berg-Heggelund.
Over 20 prosent av sykefraværet i Norge dreier seg om psykiske lidelser. Da er det viktig at forholdet mellom ledelse og ansatte er så godt at man våger å snakke om problemene, mener Linda Berg-Heggelund i Mental Helse.
Åpenhet er viktig, og Berg-Heggelund er tydelig på at det er viktig for en leder å «ta den praten». Særlig om man skal, slik loven krever, tilrettelegge arbeidsdagen slik at vedkommende kan jobbe som mye som mulig.
Ikke rygg unna som leder
– Hva er de vanligste feilene en leder gjør når hen blir stilt overfor en ansatt som sliter psykisk?
– Det er at sjefen rygger. Eller ikke tar ballen hvis den ansatte åpner litt opp, sier generalsekretæren.
Ifølge generalsekretæren er det fortsatt mye stigma rundt dette med psykiske helseutfordringer, og en del arbeidsgivere er redde for å snakke med sine ansatte om fravær som er tilknyttet psykisk helse.
– Men i bunn og grunn handler dette om å tørre å spørre og være et medmenneske. Merker den ansatte at arbeidsgiver bryr seg, kan det i seg selv ha en positiv effekt.
Hun understreker at det også ofte er en utfordring at den ansatte kvier seg for å si i fra. Som arbeidsgiver skal man likevel ikke være redd for å spørre ansatte om hvordan de har det. Det er viktig at ledere viser at de har omsorg for sine ansatte.
Merker den ansatte at arbeidsgiver bryr seg, kan det i seg selv ha en positiv effekt.
Tilpass jobben
– Det er veldig viktig at man søker å tilrettelegge på jobben. Det er ofte verre å gå hjemme med de tunge tankene, påpeker Berg-Heggelund.
– Skal man tilrettelegge på en arbeidsplass er arbeidsgiver avhengig av å få noe informasjon, men det er opptil arbeidstaker hvor mye han eller henne vil dele.
– Hvordan kan man tilrettelegge arbeidet for en som sliter psykisk?
– Ofte handler det om å skjermes mot stress. Kanskje gi vedkommende to, tre uker eller måneder med en særskilt oppgave som man vet er lystbetont. Det er ikke alltid det er arbeidsmengden som er det viktige her, men at den det gjelder får en positiv opplevelse. Kanskje kan man jobbe hjemmefra? Eller man kan starte dagen senere, for eksempel klokka 10. Mange som har psykiske utfordringer sliter med å få sove om natten, forteller Linda Berg-Heggelund.
Ofte handler det om å skjermes mot stress
– Hvis du har en ansatt med senebetennelse er det lett å tilrettelegge. Det kan virke vanskeligere med psykiske utfordringer, men det er det ikke. Spør og vær lydhør. Hvordan jeg tilrettelegge best for deg, hva trenger du nå?
Murring blant de andre
– Hvis en med senebetennelse får ny, og ergonomisk musematte, så er det både synlig og forståelig. Men dersom en ansatt stadig begynner på jobb tre timer senere enn alle andre, så kan det jo fort bli murring blant andre ansatte og påstander om særbehandling?
– Dette er en klassisk situasjon. Åpenhet er viktig. Men det er jo «den syke» som bestemmer om hva som eventuelt kan sies til sjefen eller kollegene. Spør om du som leder kan si noe til de andre. Og bli i så fall enige om hva. Noen ønsker at lederen orienterer de andre mens den syke ikke er til stede. Andre ganger ønsker den det gjelder å si fra til kollegene selv, og enkelte ønsker ikke å dele noe informasjon, dette må også respekteres.
– Uansett så blir slike beskjeder som oftest positivt mottatt av arbeidskollegene. Folk har omsorg for hverandre, framhever Linda Berg-Heggelund.
Enkelte ønsker ikke å dele noe informasjon, dette må også respekteres
– Og de gangene der murring blant kollegene skjer likevel?
– Da kan man som leder kort si at «noen ganger så tilrettelegger vi arbeidstiden for noen av de ansatte, og denne gangen gjør vi det slik».
Noen ganger er likevel ikke sykefravær mulig å unngå.
– Det er viktig å ta en telefon hvis en ansatt er syk lenge, påpeker Berg-Heggelund.
– Det handler om omsorg. Om medmenneskelighet. Det at arbeidsgiver ringer for å høre om hvordan du har det, og at du er savnet kan oppleves positivt. Terskelen blir gjerne lavere for å komme tilbake på jobb, ved jevnlig kontakt.
Kultur for å snakke om psykisk helse
– Det beste er jo å ha snakket om mye av dette i forkant, at arbeidsgiver arbeider også ønsker å tilrettelegge for psykiske utfordringer, og at dette er noe som har lik prioritet som somatiske utfordringer. Slik at alle på arbeidsplassen vet at det er en kultur for å kunne snakke om vanskelige ting med sjefen, sier Mental Helse-lederen, som mener at «psykiske lidelser» kan være et stigmatiserende begrep.
– Vi sier jo sjelden «somatiske lidelser». «Psykiske utfordringer eller plager» er et bedre begrep.
Flere ungdommer sliter
– Er vi ikke blitt litt flinkere til å snakke om psykiske lidelser i løpet av de siste årene? Man har jo egne tv-program om dette?
– Jo, vi snakker nok mer om mental helse i dag enn tidligere. Men antall som sliter er blitt flere, i alle fall mer synlig, sier Berg-Heggelund.
Generalsekretæren i Mental Helse er klar på at stadig flere av oss har eller vil få psykiske utfordringer.
– Tall fra Folkehelseinstituttet viser at omtrent halvparten av oss vil oppleve psykiske problemer i løpet av livet. Og det mest alvorlige ved denne utviklingen er at flere ungdommer rammes. Det kan få konsekvenser for arbeidslivet. Vi ser det på frafall i skole og utdanning og i antall unge uføre
Det mest alvorlige ved utviklingen er at flere ungdommer rammes
– Å være ung i dag er knallhardt. De sosiale kravene til den enkelte er sterkere enn noensinne. Tidligere kunne man enten være god på skolen, god i idrett eller «pen» for å føle seg bra nok. I dag må man helst være blant de beste på alle arenaene.
– At norske arbeidsplasser vil få flere med psykiske utfordringer i framtida er en risiko dersom vi ser på tallene om unge som sliter i dag, sier Linda Berg-Heggelund i Mental Helse.
