Instituttledere kan bli straffet økonomisk hvis midlertidigheten ikke blir redusert

Universitetsavisa melder om at NTNU nå jobber med å få fram og diskutere ulike mulige tiltak for å få ned midlertidigheten blant sine ansatte.

• LES OGSÅ: Medbestemmelse i akademia under press

I akademia er midlertidigheten blant vitenskapelig ansatte dobbelt så høy som resten av arbeidslivet, henholdsvis 18,3 prosent og 9 prosent. Det viser tall fra Statens database for høyere utdanning fra 2018.

Midlertidigheten er høyest ved de største universitetene, bortsett fra ved NTNU. Der var den i 2017 på 17,7 prosent.

Inngår i lønnsvurderingen

På møtet mellom arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene 25. februar handlet ett av punktene om at midlertidighet blir en styresak 6. juni. I referatet fra Sentralt samarbeidsorgan, Sesam, står det at arbeidsgiver foreslår to tiltak:

1. «Ved enheter der vi ikke ser reduksjon av midlertidigheten, vil dette kunne inngå i lønnsvurdering for dekan og instituttleder.»

2. «En ordning med at alle midlertidige tilsettinger ut over 18 mnd. skal godkjennes av rektor.»

• LES OGSÅ: Slik vil rektorene løse fremtidens kompetansebehov

Dersom det blir noe av det første tiltaket, vil det bli ett av flere momenter som får betydning for lønnsvurderinga under de årlige lønnsforhandlingene lokalt hver høst.

Leder faggruppen for strategi og arbeidsgiverfunksjon i HR- og HMS-avdelingen, Arve Skjervø påpeker overfor avisen at dette ikke ene og alene vil påvirke lønnsutviklinga til den enkelte.

– Men det å gjøre måloppnåelse på midlertidighet til et element i lønnsforhandlingssituasjonen er ikke noe annerledes enn å si at antallet uteksaminerte er det, sier han.