Krever høyere styrehonorarer i statsbedriftene

Styrerollen er i endring. I dag forventes det at styremedlemmene jobber for styrehonoraret, men sammenlignet med toppsjefene har godtgjørelsen stagnert.

Generalsekretær Gro Brækken i Norsk institutt for styremedlemmer kommenterer 2018-tallene fra de 67 statseide helt eller delvis statseide bedriftene slik:

– Styregodtgjørelsene er altfor lave, særlig for styrelederne. Vi mener styrelederne bør tjene minst det dobbelte av styremedlemmene, og økes kraftig i de i børsnoterte selskapene

Brækken er tidligere toppleder i Norsk olje og gass og Redd Barna. Ved siden å av å lede Styreinstituttet er hun blant annet styreleder i Norsk Luftambulanse og styremedlem i børsnoterte Kitron.

Veldig langt unna 1:1

Morten Huse ved BI er mer opptatt av forholdet mellom daglig leders samlede godtgjørelse og godtgjørelsen til styret.

– Honorarer for styret samlet bør være på samme nivå som daglig leders godtgjørelse.

Huse er professorer i organisasjon og ledelse ved BI og regnet som en av Norges og Europas ledende eksperter på styrearbeid.

Forholdet 1:1 er svært langt unna virkeligheten i de statseide selskapene viser tallene i «Statens eierberetning 2018».

A Flourish data visualization

Totalt styrehonorar i disse selskapene beløp seg til 101,8 millioner kroner i 2018. Toppledernes samlede godtgjørelse utgjorde 255,7 millioner. Toppsjefen tjener altså 2,5 ganger styrets totale godtgjørelse.

Enova er det eneste av de 67 selskapene der forholdet er 1:1, men det skyldes trolig at Enova-styret har hele ti styremedlemmer.

I andre enden av skalaen ligger blant annet DNB, der toppsjef Rune Bjerkes 14,3 millioner i samlet godtgjørelse for 2018 er 4,4 ganger så høyt som det samlede styrehonoraret.

LES MER | Statens eierberetning: Sju toppsjefer ned i lønn

Store variasjoner

Dagens Perspektivs gjennomgang av forholdet mellom honorarene til styreleder og styremedlemmene viser dette:

• I 41 prosent av de statlige selskapene tjener styrelederen minst det dobbelte av styremedlemmene

• Blant de sju børsnoterte selskapene tjener styrelederen i Equinor – statens overlegent viktigste eierskap økonomisk – mest med sine 806.000 kroner, så vidt over det dobbelte av styremedlemmene.

• Kongsberg Gruppen, Entra og Telenor er innenfor Brækkens minimumskrav, mens Norsk Hydro (1,9) og Yara (1,9) er litt bak. Dårligst stelt er det i DNB, der styreleder Olaug Svarva bare har 1,5 ganger styremedlemmenes honorar.

• Blant de mer kjente selskapene med «sektorpolitiske mål» topper Den Norske Opera & Ballett AS, der styreleder Anne Carine Tanum med sine 194.000 kroner tjener nesten tre ganger mer enn styremedlemmenes 65.000 kroner.

– Misforholdet mellom styreleders og styremedlemmenes honorar er altfor stort mange steder i forhold til arbeidsinnsatsen en styreleder legger ned. Styreleder kan ofte heller ikke ha andre verv siden arbeidsmengden er så stor, sier Brækken.

Verdiskapende styrer

Både Gro Brækken og Morten Huse er opptatt av hvordan styrerollen har forandret seg:

• Huse: – Det er store variasjoner i styremedlemmers arbeidsmengde, ansvar og kompetanse. Det bør også reflekteres i styrehonoraret. Jeg er blant dem som tar til orde for at styremedlemmene skal være aktive. Styremedlemmene skal også følge opp underveis, bidra aktivt til å skape verdier for bedriften – ikke bare lese styrepapirer. Jeg vil ha verdiskapende styrer.

• Brækken: – Ansvaret og oppgavene for et styre øker hele tiden. Rollen er helt forandret. Styret skal engasjere seg, være i forkant strategisk, kjenne forretningen godt og skaffe seg ny kompetanse. Datakriminalitet er et eksempel på det siste, se bare på angrepet Norsk Hydro ble utsatt for.

Staten selv poengterer i eierberetningen hva den legger vekt på ved godtgjørelsene: «Markedsforhold, lønnsvekst i Norge og sammenligninger med tilsvarende selskaper.»

Og: «Samtidig mener staten at godtgjørelsen bør være moderat.»

Advarer mot styreproffene

Morten Huse advarer også mot såkalte styreproffer, altså mennesker med en lang rekke styreverv.

– Normalt ser jeg at det kan være vanskelig å prioritere godt styrearbeid i mange aktive bedrifter samtidig. En grense på fem bedrifter kan være naturlig å tenke, men det kreves ulikt engasjement i ulike bedrifter og situasjoner.

Staten har ikke tallfestet dette, men skriver i eierberetningen:

«Staten søker også å unngå at de samme personene har for mange verv i selskaper med statlig eierandel.»

Målene påvirker

45 av statens selskaper har såkalt sektorpolitiske mål. Et av dem er Den Norske Opera & Ballett.

– Store børsnoterte selskaper har helt andre støttefunksjoner for styret enn hva for eksempel kulturinstitusjoner har. Dermed kan det også være en mer krevende oppgave å være styremedlem her, det må også reflekteres i honoraret, sier Morten Huse.

Han mener statens mål med eierskap har betydning for hva slags verdier styremedlemmene går inn i styret med.

– For noen vil det være snakk om å gjøre en innsats som samfunnsborger. Da går de inn i vervet med en litt annen idealisme enn hva som vil være tilfelle i et børsnotert selskap.

Gro Brækken er enig:

– I denne typen bedrifter kan det være at flere går inn i styret fordi det ser det som et samfunnsoppdrag å bidra med lang erfaring og god dømmekraft.

Kompetansen avgjør

Staten selv sier: «Styrene bør være sammensatt og fungere slik at de best mulig fremmer statens mål med eierskapet og er kompetansemessig ledende i sin bransje. Hvis ikke kan selskapene over tid utvikle seg svakere enn sine konkurrenter. Riktig kompetanse er grunnpilaren i styrevalgarbeidet og det viktigste kriteriet i søk etter og valg av kandidater.»

I 2018 bidro staten som eier til at 77 nye styremedlemmer ble valgt inn i 39 selskaper hvor staten er eier.

Styremedlemmer sitter ikke

Et hjertesukk fra Brækken til slutt om behovet for språklig fornyelse i takt med endringene i styrerollen:

– Det snakkes ofte om å sitte i styret, selv om det endrer seg mot å arbeide i styret. Fortsatt henger det også igjen holdninger om at styreroller er en form for prestisje og anerkjennelse mer enn arbeid og ansvar.