Ledelse

Eliza Filby mener at det å jobbe på tvers av alder, noen ganger kan sammenlignes en veldig dårlig julefeiring sammen med familien.

Slik unngår du generasjonskrøll på arbeidsplassen

Baby-boomers, millennials, generasjon X og Y har alle forskjellige måter å kommunisere på. De stiller ulike krav til ledelse og har en annen oppfattelse av pensjon, rekruttering og forfremmelse. Her får du råd om hvordan du skal lede disse fire generasjonene.

Publisert Sist oppdatert

Generasjonsekspert Eliza Filby forklarer at vi for første gang i historien har fire generasjoner på arbeidsplassen. Dette kan skape utfordringer for ledelsen, HR-avdelingen og bunnlinjen i lang tid fremover, mener hun.

– Arbeidsstyrken er i fundamental endring. Vi har adressert etnisk mangfold og likestilling, men ikke generasjonsmangfold. Den sikreste måten å tape penger er å miste folk, sier Filby.

For ordens skyld er det flere arbeidslivseksperter som stiller seg skeptiske til å tillegge aldersgrupperinger bestemte personlighetstrekk basert på når de er født.

Filby mener på sin side at det å jobbe på tvers av alder, noen ganger kan sammenlignes en veldig dårlig julefeiring sammen med familien.

Fikser printeren

Akademikeren beskriver baby-boomers (født mellom 1946-1954) som den privilegerte generasjonen, og viser til at i Storbritannia er en av fem fra denne gruppen millionærer.

Så kommer den skeptiske generasjon X (1961-1981). Kanskje de siste som husker kong Olav – og Walkman, som representanter for den første teknologigenerasjonen. Dette er den generasjonen som kan fikse printeren når den ryker på jobb.

– Denne generasjonen er skvist. I tillegg til å passe på sine egne barn, må de også ta vare på sine aldrende foreldre.

Selfi-generasjonen – millennials (1981-1996) – skal ifølge Filby være optimistiske til alt, spesielt deres eget potensial, ambisjoner og liv.

– Tre ting har dominert denne generasjonen: mobilitet, smarttelefonen og at denne gruppen er den best utdannede i historien, sier hun.

I den vestlige verden har 50 prosent av denne generasjonen en bachelorgrad og 32 prosent har en mastergrad.

– De har vært med på å definere den moderne arbeidsplassen fordi de ønsker å lære gjennom hele karrieren, forklarer Filby.

Sosiale medier-generasjonen

Den siste generasjonen, som vil utgjøre 20 prosent av arbeidsstyrken til neste år, er generasjon Z. De er altså født etter 1996. De kan ikke huske 9/11, tiden før homofile fikk gifte seg i de fleste vestlige land eller perioden før en afroamerikansk president styrte USA.

De er sosiale medier-generasjonen. De tenker, lærer og sosialiserer gjennom video, ikke bilder og tekst. Filby forklarer at de skiller seg fra millennials ved at de sparer mer og er mer forsiktige med penger.

– Samtidig som de er veldig knyttet til telefonene sine, er det mer skeptiske til teknologi. Særlig opptatt er de av å ikke dele personlig informasjon. I kontrast til bestemoren fra baby boomer-generasjonen som deler 20 bilder av barnebarnet på Facebook, deler de yngste kun et perfekt portrett av seg selv, sier hun.

Yngre er ikke på Facebook. De bruker Snapchat og Instagram, ikke som bildearkiv, men i nåtid for å vise hvem de er.

Lenger tid på å bli voksne

De siste 20 årene har vært preget av store sosiale endringer. Noe som tydelig reflekteres i når folk anser dem selv som voksne.

I dag studerer man lenger, bor lenger hjemme og venter til ut i 30-årene før man får barn og eventuelt gifter seg. For 20 år siden hadde man krysset av alle disse voksenpoengene da man rundet 25 år.

– Unge utsetter å bli voksne og er ofte eldre enn tidligere generasjoner når de først går inn i arbeidslivet, sier Filby.

Noe som også har forskjøvet seg er pensjonsalderen. Folk jobber lenger, enten de må eller fordi de har lyst. Det er ikke lenger like vanlig at folk går av med pensjon når de er mellom 62 og 67 år. Mange jobber til de er langt ut i 70-årene.

– Baby-boomers fikk all utdanningen sin frem til de var 21 år, var ansatt hos samme arbeidsgiver hele karrieren og har en lang pensjonstilværelse fremfor seg. Det er ikke realiteten for millenniumsgenerasjonen. Det har blitt estimert at denne generasjonen må jobbe til de er 80 år, siden de mest sannsynlig kommer til å leve til de er 100 år.

Se og bli hørt

Filby anbefaler arbeidsgivere til å finne en balanse av ansatte med aldersbetinget erfaring og ungdommelig entusiasme og få de ulike generasjonene til å samarbeide.

– Problemet med de ulike generasjonene vil bare vokse jo eldre arbeidsstyrken blir. Jeg tror for eksempel at generasjon Z, som ikke kan huske hva en faksmaskin er, vil endre arbeidskulturen og rutinene ved å stille utfordrende spørsmål til status quo.

Generasjonseksperten forklarer at unge arbeidstakere har en mer demokratisk forståelse for hvordan kommunikasjon burde foregå på arbeidsplassen. De yngste føler at det er deres rettighet å bli hørt. Mangel på opplevelsen av å bli hørt, er en av hovedårsakene til at mange unge arbeidstakere forlater arbeidsplassen, ifølge Filby.

– Det er en utfordring for hierarkiske silo-institusjoner. Men det de yngre er veldig dårlige på, er å lytte, sier hun.

For å håndtere generasjons-klemma må du:

Generasjonsintelligens. Hver generasjon må vite hvor de andre generasjonene kommer fra. De må vite hvordan arbeidsplassen var på slutten av 1960-tallet. Man må vite hvorfor de unge vet mer enn de eldre for første gang i historien (fordi de har vokst opp med teknologi).

Livslang læring. Vi har den best utdannede arbeidsstyrken noensinne som kommer inn i arbeidslivet nå. De vil ikke bare lære på jobben de tre første årene, de vil ha kompetanseheving i løpet av hele karrieren. Det finnes ikke en bedre investering enn å investere i utdanningen til en ansatt.

Kommunikasjon. Måten ledelsen kommuniserer på må endre seg. Millennials og Gen Z har vokst opp med muligheten til å sende en Twitter-melding til statsministeren – og muligens få svar. Hvorfor skulle de ikke sende en e-post til administrerende direktør i selskapet de jobber i? Unge forventer å bli hørt, men må samtidig lære seg å lytte.

Eldrebølge. Innen 2050 vil 23 prosent være over 65 år i Norge. Millenniumgenerasjonen vil ha hendene fulle med å ta vare på de eldre. Dette ansvaret vil være en stor byrde for den yngre generasjonen. Virksomheter må ta høyde for at nesten alle deres ansatte har ett personlig omsorgsansvar for deres eldre slektninger. Bedrifter må i større grad anerkjenne omsorg for familiene til de ansatte som en prioritet.

Jobbintervju. Intervju går i mindre grad ut på at arbeidsgiver intervjuer en kandidat og mer ut på at kandidaten intervjuer arbeidsgiver. I rekrutteringsprosessen og arbeidskulturen er det viktig å få ansatte til å forstå hvorfor de er ansatt. Ikke hva de skal gjøre, men hvorfor de er der. Generasjon Z og millenniumgenerasjonen er bekymret over meningen med arbeidet. Gi regnskapsføreren mening med jobben. Det er viktig at ansatte og selskapet deler de samme verdiene.

Kilde: Eliza Filby

Powered by Labrador CMS