Taleskriverens beste tips

Har du hørt konsernsjef i Schibsted Kristin Skogen Lund holde et engasjerende innlegg fra talerstolen på en konferanse? Da har sannsynligvis Øyvind Vormeland Salte hjulpet til i kulissene med å snekre gode formuleringer.

Som mange andre toppledere i næringslivet får Skogen Lund hjelp til å skrive talene sine. Det samme gjelder partiledere, statsråder og lederne av store organisasjoner.

Hvor mye av det de sier kommer da fra hjertet?

– Hvis man jobber riktig så blir talen et uttrykk for talerens personlige meninger og budskap. Lykkes man ikke med det, blir talen dårlig, sier Øyvind Vormeland Salte.

Skrev taler for Trond Giske

Før han ble kommunikasjonsstrateg og taleskriver i Schibsted, skrev han taler for Trond Giske da han var statsråd i Næringsdepartementet.

Deretter gikk ferden til NHO, der han ble taleskriver for Kristin Skogen Lund da hun tok over som leder. 537 taler, for å være helt presis. Kanskje ikke overraskende at han kort tid etter hennes overgang til Schibsted fulgte etter for å fortsette å skrive taler for henne.

Salte mener det er en fordel for en taleskriver å kjenne taleren godt.

– I begynnelsen bruker man litt tid på å finne ut hva slags ord og formuleringer den som skal holde talen liker, og hva slags rytme og setningsoppbygning som fungerer best for dem. Etter hvert vet man ofte hvordan vedkommende ville formulert seg selv, forteller han.

Lederen må eie talen selv

Han mener det er avgjørende at den som skal holde talen er involvert i taleskrivingen.

– De må eie talen og virkelig tro på det de skal si, ellers fungerer det sjelden godt, sier han.

Hvor mye jobb som legges ned i en tale og hvor mange som involveres, varierer veldig.

– Da jeg jobbet i NHO var lederens tale på årskonferansen hvert år noen av de virkelig betydningsfulle. Da jobbet vi over flere måneder fra førsteutkast til ferdig manus, det var mange runder med finpuss og mye øving, forteller han.

Må finne en rød tråd

Når Salte skal i gang med å skrive en ny tale, starter han med en prat med den som skal holde talen.

– Jeg hører med dem hva de har på hjertet, hva som er målet med talen. Deretter kontakter jeg fagfolk og eksperter i selskapet som kan mye om de temaene talen skal handle om for å få fakta og momenter til talen. Deretter er min jobb å disponere talen og sørge for å få en rød tråd, beskriver han.

For å sørge for at talen faktisk føles som talerens egen, sørger Salte for å få med noe som er litt personlig også.

– Jeg kan nærmest intervjue den jeg skriver for: Har du noen personlige betraktninger om temaet? Har du opplevd noe lignende selv?

Må være personlig

Han mener de personlige historiene er mer enn bare krydder i talen.

– En tale er direkte kommunikasjon mellom den som taler og publikum. For å nå fram må man bygge en bro til de som hører på. Da hjelper det å fortelle noe om seg selv og invitere dem litt på innsiden, mener han.

Hvor mange runder talen må gå mellom taleskriver og taler før alle er fornøyde, varierer mye.

– Etter hvert som man kjenner hverandre godt går det raskere. Da holder det kanskje med en innledende prat, sier han.

Setter eget preg på

Det er likevel ikke alltid talene blir akkurat som de er skrevet.

– Taleren setter alltid preg på hvordan talen blir. Når Kristin får et manus av meg tar hun det alltid et skritt videre og setter sitt eget preg på den ved måten hun fremfører på.

Han har erfart at det er svært forskjellig hvordan talere bruker manusene de får fra taleskriverne sine.

– Noen improviserer mye, andre holder seg til manus. Og noen er i stand til å fremføre et manus de aldri har sett før på en fantastisk måte. Det handler mye om erfaring og trygghet.

Han mener likevel at det er de færreste som holder så mange taler at de ikke trenger å forberede seg og øve.

Tips til talere

– Hva er det som gjør at en tale funker?

– Jeg har hørt mange taler, og de jeg synes funker er når jeg får følelsen av at det er et ekte engasjement som ligger bak, når taleren klarer å formidle sin egen tro på det de står og sier.

Taleskriveren er villig til å dele noen tips for hvordan man kan lykkes med taler.

– I tillegg til at du bør ha tenkt godt igjennom hva du vil oppnå med talen, så må du huske at talen handler like mye om publikum som om deg. Du kan ikke fremføre budskapet på samme måte for en ungdomsskoleklasse og en bedriftsforsamling. Du må fortelle historien på en måte så de forstår den og kjenner seg igjen, sier han.

Han mener mange gjør den feilen at de prøver å få sagt alt for mye i talen sin.

– Det er lett å tenke at man må få med seg alt som er relevant. Men du får aldri sagt alt, og hvis du prøver, så får ikke folk det med seg. Du er nødt til å prioritere hva som er viktigst. Kortere er nesten alltid bedre, mener han.

– Er du ikke morsom, ikke prøv

Ellers er han skeptisk til for mange råd om hvordan man skal legge fram budskapet, som at man må snakke unaturlig sakte eller øve inn alt utenat og fremføre uten manus.

– Det viktigste er å være seg selv. Er du morsom, vær morsom. Hvis ikke, ikke prøv å være det, anbefaler han.

Han mener det er helt greit å ha med manus, dersom du føler at du trenger noe å støtte deg på.

Lær deg første setning

– Det kan være lurt å lære seg utenat den første setningen i hvert fall, da kommer du godt i gang. Men ellers er det bedre å ha med notater enn å prøve seg uten, hvis du ikke føler deg trygg på det.

Øver du deg på talen slik at du kan snakke mer fritt fra manus, kan det likevel være en fordel, mener han.

– Frigjør du deg fra manus får du mer tid til å se på publikum og oppnå blikkontakt. Det hjelper deg å nå fram med budskapet. Du kan eventuelt ha talekort eller noen stikkord i bakhånd, for å føle deg tryggere.