– Tror mange kvier seg

Johnsen peker på at også offentlige myndigheter er opptatt av eget omdømme, og hvordan deres ledere og politikken som sådan framstår i offentligheten. Ledere som mener kontroversielle ting, og som skaper debatt, er ikke nødvendigvis noe kommunikasjonsrådgiverne eller politiske ledere alltid ønsker seg.

Dessuten er mange topplederne i dag ansatt på åremål. Det gjør at mange av dem nok unngår å stikke seg ut med kritikk av politikere, i frykt for ikke å få forlenget sitt åremål.

– Det finnes dessverre ikke statistikk på dette, men jeg tviler på at ledere i det offentlige er mer synlige i den offentlige debatten enn tidligere. Mitt inntrykk er at de fleste veier sine ord, før de eventuelt ytre seg, sier Johnsen til Dagens Perspektiv.

Dermed er ikke forskeren helt på linje med skattedirektør Hans Christian Holte, som opplever at offentlige ledere er blitt løsere i snippen med åra, og deltar i flere debatter.

– Men ære være dem som gjør det. Jeg mener det er en styrke for det offentlige ordskiftet at etatsledere og andre toppfolk i forvaltningen deltar, sier professor Johnsen.

En plikt å si i fra

– Hvor går grensen for hva en leder i det offentlige kan si? Når blir det «for politisk»?

– Det er veldig vanskelig å vite. Det er en gråsone her. Men jeg mener faktisk det er en plikt for en leder i det offentlige å informere om hva som er konsekvensene av politiske vedtak, sier Åge Johnsen.

Han kjenner ikke «sakene» rundt jernbanedirektør Kirsti Slotsvik og politidirektør Benedicte Bjørnland godt nok til å kunne gi noen fasit på deres uttalelser.

Når det gjelder jernbanedirektøren, er han imidlertid klar på at hun «gjorde sin plikt» da hun uttalte seg om lønnsomheten ved en eventuell utbygging av Nord-Norgebanen.

– Når det foreligger utredninger og utregninger for eksempel om en jernbaneutbygging, er det jernbanedirektørens plikt å si fra om dette, mener Johnsen.

– Så er det selvsagt en politisk vurdering hva man så gjør videre, framhever han. De politiske vurderingene skal selvsagt ikke jernbanedirektøren blande seg inn i.

– Hva med politidirektøren, som syntes det var underlig at Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre ikke hadde kontaktet henne og direktoratet før de bestemte seg for å slutte å støtte regjeringens politireform?

– Jeg kjenner ikke saken godt, men selve formuleringen hennes lyder noe «umusikalsk». Budskapet hennes, derimot, har jeg ikke noe å utsette på.

– Det er en plikt for en direktoratsdirektør å fortelle om situasjonen på eget fagfelt, på et faglig grunnlag, sier professor Åge Johnsen ved OsloMet.