Annonse
«The School of Athens» – Raphaels berømte bilde fra 1509 – viser det ypperste av gamle grekere. Midt i bildet ser vi en eldre Platon i samtale med Aristoteles. Foto: wikipedia.

Når juss blir viktigere enn klokskap​Verden har mistet sine dyder

Vi invaderes av en rettsliggjøring som er et tegn på at den klassiske dydstenkningen er på retur, mener pedagogikk professor Paul Otto Brunstad.

– Det juridiske er jordsmonnet der retten kan vokse frem. Jus og moral er begge viktig, men jussen kan aldri erstatte moralen, sier han

Lever vi mindre etter de fire klassiske dyder – klokskap, måtehold, rettferdighet og mot – enn før? Hvilken betydning har i så fall det?

Lese resten?
Løpende abonnement. Fornyer på fullpris (163,-) - første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

Dyder:

Dydene var felles tankegods blant mange filosofer og andre forfattere i antikken, men det var Platon som kanoniserte de fire «kardinaldydene»:

  • Djervhet eller mot (fortitudo)

  • klokskap eller situasjonsbevissthet (prudentia)

  • Rettferdighet (justitia)

  • Besinnelse eller måtehold (temperantia).

Dyder er gode vaner som former de personlighetstrekk eller den karakter du trenger for å leve et lykkelig liv. Hvis ikke man har disse dydene (vanene/karaktertrekkene), er det veldig lett å falle for fristelsen til å være feig eller følge tilfeldige lyster i øyeblikket.

Det er ofte vanskelig å få til hvis gode valg hvis de må velges i øyeblikket, men ikke hvis de er blitt en vane slik at man ikke trenger å velge. Siden ordet «dyd» kan misforstås til å vise til en viss type seksualmoral (som i f.eks «dydsmønster»), har noen norske teoretikere brukt ordet «dygd», men det er nå på vei ut.

KLOKSKAP regnes av mange som hoveddyden. Mens Platon snakket om visdom, skjelnet Aristoteles mellom visdom og klokskap. Visdom handler om innsikt i de uforanderlige tingene, mens klokskap handlet om å gjøre de gode i møte med det usikre og foranderlige i livet.

En ting er å ha kunnskap reglene og prinsippene, en annen ting er å vite hva en skal gjøre når regler og prinsipper ikke dekker den aktuelle situasjoner. Klokskap utøves på den måten i det vanskelige gråsonen mellom å gjøre ting riktig og det å gjøre de riktige tingene.

Visdom var da å skaffe seg kunnskap, mens klokskap handlet om hvordan du bruker kunnskapen når du først har den. En ting er f.eks. hva du vet, en annen ting er når er det klokt å si hva. Ifølge Aristoteles krever klokskap bl.a. egenskapen docilitas, ydmykhet, som han definerer som lærevillighet og åpenhet for at andre har noe å lære deg.

MOT: Den greske dyden mot handler ikke så mye om det å våge å hoppe fra timeteren, men heller om viljestyrke eller gjennomføringsevne, og da først og fremst med tanke på å gjøre det som er rett. Mot er ikke dumdristighet.

MÅTEHOLD: Vårt begjær og våre lyster vil alltid ha mer, sier Aristoteles, men det er ikke bra for oss. Det er ikke bra for deg som person å hele tiden få mest mulig mat, alkohol, sex osv.

Begjæret er godt for deg når du gjennom vane etablerer dyden måtehold. Maten smaker godt når du er sulten, helg og hvile er deilig etter en ukes arbeid, osv. Jager du etter begjær blir du aldri fornøyd, men utvikler du dyden måtehold blir du lykkelig av små og få ting.

RETTFERDIGHET: Dyden rettferdighet (justitia) basert på en allmenn skyldighet, at vi alle er hverandres debitorer – å være rettferdig er å gjøre sin plikt. Mens de andre dydene handler om karaktertrekk ved den enkelte, fremhever dyden rettferdighet betydningen av det gode fellesskapet.

Annonse

Dyder:

Dydene var felles tankegods blant mange filosofer og andre forfattere i antikken, men det var Platon som kanoniserte de fire «kardinaldydene»:

  • Djervhet eller mot (fortitudo)

  • klokskap eller situasjonsbevissthet (prudentia)

  • Rettferdighet (justitia)

  • Besinnelse eller måtehold (temperantia).

Dyder er gode vaner som former de personlighetstrekk eller den karakter du trenger for å leve et lykkelig liv. Hvis ikke man har disse dydene (vanene/karaktertrekkene), er det veldig lett å falle for fristelsen til å være feig eller følge tilfeldige lyster i øyeblikket.

Det er ofte vanskelig å få til hvis gode valg hvis de må velges i øyeblikket, men ikke hvis de er blitt en vane slik at man ikke trenger å velge. Siden ordet «dyd» kan misforstås til å vise til en viss type seksualmoral (som i f.eks «dydsmønster»), har noen norske teoretikere brukt ordet «dygd», men det er nå på vei ut.

KLOKSKAP regnes av mange som hoveddyden. Mens Platon snakket om visdom, skjelnet Aristoteles mellom visdom og klokskap. Visdom handler om innsikt i de uforanderlige tingene, mens klokskap handlet om å gjøre de gode i møte med det usikre og foranderlige i livet.

En ting er å ha kunnskap reglene og prinsippene, en annen ting er å vite hva en skal gjøre når regler og prinsipper ikke dekker den aktuelle situasjoner. Klokskap utøves på den måten i det vanskelige gråsonen mellom å gjøre ting riktig og det å gjøre de riktige tingene.

Visdom var da å skaffe seg kunnskap, mens klokskap handlet om hvordan du bruker kunnskapen når du først har den. En ting er f.eks. hva du vet, en annen ting er når er det klokt å si hva. Ifølge Aristoteles krever klokskap bl.a. egenskapen docilitas, ydmykhet, som han definerer som lærevillighet og åpenhet for at andre har noe å lære deg.

MOT: Den greske dyden mot handler ikke så mye om det å våge å hoppe fra timeteren, men heller om viljestyrke eller gjennomføringsevne, og da først og fremst med tanke på å gjøre det som er rett. Mot er ikke dumdristighet.

MÅTEHOLD: Vårt begjær og våre lyster vil alltid ha mer, sier Aristoteles, men det er ikke bra for oss. Det er ikke bra for deg som person å hele tiden få mest mulig mat, alkohol, sex osv.

Begjæret er godt for deg når du gjennom vane etablerer dyden måtehold. Maten smaker godt når du er sulten, helg og hvile er deilig etter en ukes arbeid, osv. Jager du etter begjær blir du aldri fornøyd, men utvikler du dyden måtehold blir du lykkelig av små og få ting.

RETTFERDIGHET: Dyden rettferdighet (justitia) basert på en allmenn skyldighet, at vi alle er hverandres debitorer – å være rettferdig er å gjøre sin plikt. Mens de andre dydene handler om karaktertrekk ved den enkelte, fremhever dyden rettferdighet betydningen av det gode fellesskapet.

Annonse