Ledelse
Vraker aktivitetsbasert kontor – prislapp: 20 millioner
Det gikk så langt at ansatte sluttet å komme på jobb i det åpne kontorlandskapet. Nå bygges kontorene ved universitetet i Malmø om for 20 millioner svenske kroner.
Så godt som alle ansatte får nå et eget skrivebord i et glassrom, og det skal sitte fire til seks personer i hvert rom.
Dette skriver Du&jobbet, som forteller at medarbeiderne har fått vært involvert i utformingen av de nye kontorlokalene.
Ombyggingen er i gang, og skal stå ferdig sommeren 2020.
Rømte fra signalbygget
Det såkalte Niagara-bygget ved Høyskolen i Malmø stod ferdig i 2015. Det kostet 750 millioner svenske kroner, og hadde plass til 500 ansatte og 4.500 studenter.
Niagara ble åpnet under slagordet «møteplass, kommunikasjon, åpenhet, fleksibilitet og innovasjon». Det var et signalbygg, og det ble kåret til årets bygg i Sverige.
Kontorløsningen som var valgt, var et aktivitetsbasert konsept, selv om det var stor motstand mot dette blant de ansatte.
Etter hvert skulle det da også vise seg at bygningen ikke var tilpasset de ansattes behov, og Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om hvordan ansatte rømte fra kontoret, og at kontorene skulle bygges om.
Jobbet heller hjemme
Niagara var basert på fleksible plasser og «free seating», og svært få cellekontor, noe som gjorde det svært vanskelig for mange av de ansatte å konsentrere seg om arbeidet.
De opplevde at lydnivået var for høyt og at de til stadighet ble avbrutt. Resultatet ble at mange begynte å jobbe hjemme istedenfor å komme på kontoret.
Det var særlig forskere som måtte ha mer ro og stille omgivelser, og en egen plass der de har oversikt over sakene sine – et sted hvor de kan konsentrere seg over lenger tid, fortalte prorektor ved høyskolen, Per Hillbur, til Dagens Perspektiv i 2017.
– Lærer av feilene
Høyskolen i Malmø er blitt universitet, og Kerstin Tham, som nå er rektor ved universitetet, vil ikke kritisere tidligere beslutninger. Hun sier til Du&jobbet at dårlig økonomi bidra til at man i sin tid valgte aktivtetsbasert kontor.
Hun mener at man må lære av feilene, og viser til at dette handler om universitetslærere som leser og skriver mye. Kontorløsningen var ikke optimal, og mange begynte å jobbe hjemme.
Etter en arbeidsmiljøundersøkelse ble det bestemt at noe måtte gjøres.
Tham tror at aktivitetsbaserte kontorer kan fungere i visse personalgrupper og miljøer, men at delaktighet hos de ansatte er det viktigste.
– Denne ombygningen kommer til å koste en slant, men det viktigste er at arbeidsmiljøet blir godt, sier Tham til Du&jobbet.
