Ledelse
– Ansatte føler seg truet av kunstig intelligens
Ledere må få fram at dette først og fremst er et støtteverktøy og ikke noe som skal ta over virksomheten.
Det sier Roald Lund Fleiner og Arnstein Fikkan. De har studert innføringen av kunstig intelligens ved seks offentlige virksomheter i en nylig avlagt masteroppgave ved Nord Universitet.
– Det tok tid før de ansatte stolte på teknologien. Maskinene opererer med så kompliserte sammenhenger at man ikke alltid ser hvorfor de har konkludert som de gjør, forteller Lund Fleiner og Fikkan.
Derfor tok det også tid før den nye teknologien frigjorde mye tid for de ansatte.
– En del ansatte etterprøvde i starten maskinenes anbefalinger og brukte tid på å lete etter feil i konklusjonene, forteller Fikkan.
Aksepten ble større etter hvert som de ansatte ble tryggere på at ikke maskinene skulle erstatte dem selv, og når man så at teknologien ga gode resultater.
Se råd til ledere som skal innføre kunstig intelligens nederst i saken.
Maskiner som tenker selv
– Kunstig intelligens handler om å få datamaskiner til å «tenke selv», gi anbefalinger og trekke egne konklusjoner basert på behandling av store datamengder, forklarer Lund Fleiner.
Den menneskelige hjernen er ikke i stand til å oppdage mønster i så store mengder informasjon som det en sterk datamaskin kan. Jo større og mer presise datasett programmet får, jo mer treffsikre vil resultatene bli, forteller han.
1 av 5 bruker kunstig intelligens
Norge har kommet langt på digitalisering i forhold til mange andre land, og offentlige etater sitter på store mengder data. Likevel er det bare 1 av 5 offentlige virksomheter som har tatt i bruk kunstig intelligens, ifølge en undersøkelse fra IKT Norge.
Lund Fleiner og Fikkan, som selv jobber i det offentlige, og tok masterutdanningen ved siden av jobb, ville se nærmere på noen av de som var godt i gang og hva andre kunne lære av deres erfaringer.
En del ansatte etterprøvde i starten maskinenes anbefalinger og brukte tid på å lete etter feil
De intervjuet den som var ansvarlig for innføringen av kunstig intelligens og en leder fra hver disse virksomhetene: NAV, Bane Nor, Statens Vegvesen, Skatteetaten, Lånekassen og Arbeidstilsynet.
– Arbeidstilsynet brukte teknologien til å peke ut hvilke bedrifter de burde dra på inspeksjon til. De matet inn i programmet mye informasjon om alle tidligere inspeksjoner og hvilke bedrifter som hadde brutt arbeidsmiljøloven. Nå avdekker de vesentlig flere og mer alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven enn tidligere, forteller Lund Fleiner.
Et annet eksempel de nevner er Bane Nor, det tidligere Jernbaneverket. De bygger digital overvåkning av jernbanenettet, og registrerer bruk, slitasje, vær, temperatur og andre faktorer som påvirker skinnene.
Dette mates inn i datamaskinen, som peker ut hvor det er risiko for at det vil oppstå feil. Dermed kan de som utfører vedlikeholdet gjør utbedringer tidligere, før problemene har kommet så langt at det stopper togene.
Oppleves truende
De undersøkte virksomhetene er godt i gang og har langt på vei lyktes med sine prosjekter. Likevel møtte de på flere utfordringer da de skulle i gang.
Flere av lederne Fikkan og Lund Fleiner intervjuet beskrev stor skepsis blant de ansatte. Mange opplevde den nye teknologien som truende.
– Ansatte opplevde at makt ble flyttet fra mennesker til maskiner, det skapte motstand, forteller de to. Mange fryktet å miste oppgaver og valgfrihet i jobben, forteller Fikkan.
Ansatte opplevde at makt ble flyttet fra mennesker til maskiner
De tror kunstig intelligens kan oppleves som mer truende enn andre typer teknologi fordi det er et kraftfullt verktøy som noen frykter vil ta over for mennesker i for stor grad.
Krevende å finne kompetansen
En annen stor utfordring de fleste lederne pekte på var å skaffe den kompetansen de trengte. I forhold til etterspørselen er det ikke så mange som kan kunstig intelligens-teknologien godt nok ennå.
– De opplevde at det var vanskelig å få tak i folk som kunne dette. Det var forholdsvis kostbar arbeidskraft og mange av teknologene ønsket seg til en arbeidsplass med en viss størrelse på det teknologiske fagmiljøet, sier Fikkan.
Ofte kunne også kompetansen forsvinne fort igjen når prosjektet var fullført, forteller de. Det gjaldt de eksterne konsulentene, men også egne ansatte som hadde bygget kompetanse underveis og fikk tilbud om jobb andre steder.
Språkbarrierer
En tredje stor utfordring de to avdekket var å få de som kunne teknologien til å kommunisere godt med resten av virksomheten, både ledelsen og andre faggrupper.
– Det var et problem flere steder at de som hadde ansvaret for prosjektet med kunstig intelligens ble sittende som på en øde øy, isolert fra resten av virksomheten, forteller Lund Fleiner.
De opplevde at det var vanskelig å få tak i folk som kunne dette
Kommunikasjonen med resten av virksomheten var viktig fordi det var ledelsen og andre faggrupper som kjente virksomhetens mål og oppgaver best. Noen opplevde også språkbarrierer.
– De med kunstig intelligens-kompetanse snakket ofte et mer teknisk språk enn ledelsen og andre i virksomheten. De hadde rett og slett problemer med å forstå hverandre, forteller Fikkan.
Hos mange oppsto det også en del juridiske dilemmaer når virksomhetene skulle ta i bruk kunstig intelligens. Det skyldtes flere ting, ifølge Fleiner og Fikkan.
– Alle lederne vi snakket med pekte på at regelverket, blant annet om personvern, var gammeldags og stivbent. I tillegg ble det nok tolket strengere enn nødvendig fra mange, fordi de var redde for å tråkke feil, forteller de.
Lederne må ta eierskap
Basert på erfaringene fra de seks virksomhetene de studerte, har de to masterstudentene flere råd til ledere som planlegger å ta i bruk kunstig intelligens i sin virksomhet.
For å unngå stor motstand blant de ansatte, mener Lund Fleiner og Fikkan at ledere må være flinke til å informere og involvere hele virksomheten i prosjektet.
De hadde rett og slett problemer med å forstå hverandre
– Topplederne må ta eierskap til prosjektet selv, sette seg inn i teknologien og kommunisere tydelig hva det innebærer for virksomheten og de ansatte. De må få fram at dette først og fremst er et støtteverktøy og ikke noe som skal ta over virksomheten, sier Lund Fleiner.
De mener det er viktig å løfte fram hva man forventer å oppnå med prosjektet. Dessuten bør man synliggjøre gevinster underveis, for å vise hvilken nytte teknologien har.
Det kan også være lurt å løfte fram prosjektet i virksomhetens strategidokumenter, for å sende et tydelig signal nedover i organisasjonen om at dette er et felles prosjekt av stor betydning.
Må jobbe sammen
Skal man lykkes med innføringen av kunstig intelligens er det avgjørende å integrere teknologene godt med andre faggrupper.
– De må sette seg sammen fra dag én. Det bør etableres bredt sammensatte team som også jobber tett på ledelsen. De som har den tekniske kompetansen må få hjelp til å forstå de oppgavene virksomheten har for å kunne lage modeller som løser de rette behovene, forklarer Fikkan.
Ledere må få fram at dette først og fremst er et støtteverktøy og ikke noe som skal ta over virksomheten
Både med tanke på kostnader og integrering av teknologikompetansen kan det være ideelt å ansette teknologer framfor å leie inn konsulenter, mener de to. Da har man også kompetanse internt til å vedlikeholde og bygge nye systemer.
Spesielt for mindre virksomheter ser de likevel at det kan være vanskelig å bygge et fagmiljø som vil være attraktivt for teknologene.
– En mulighet er å alliere seg med ekspertmiljøer ved universiteter og høyskoler, foreslår de.
De kan ha nytte av erfaringer fra praksisfeltet og kan være interesserte i samarbeid. Det er også en del oppstartsbedrifter som kan bidra med kompetanse til en rimeligere pris enn etablerte konsulentmiljøer, fordi de har nytte av å bygge erfaring, peker de på.
