– De ansatte skal bli hørt, men det må gå begge veier

SSBs nye rapport Livskvalitet i Norge 2020 viser at arbeidslivet vårt har stor betydning for hvor bra vi har det. Det går også fram at de som har stor grad av selvbestemmelse på jobb, og i stor grad får brukt kompetansen sin, har en høyere livskvalitet enn andre.

Organisasjonspsykolog og daglig leder i lederutviklerbyrået Moment Rolv Mohn mener kunnskap om hva som bidrar til å styrke livskvaliteten til de ansatte er nyttig kunnskap for ledere.

– Skal man få det beste ut av medarbeiderne og være med på å ta ansvar for å skape et inkluderende arbeidsliv, så er det nyttig å forstå slike mekanismer, mener han.

Et dilemma for ledere

Folks ønske om å ha kontroll og styring over egen arbeidssituasjon er et grunnleggende menneskelig behov ledere bør ta på alvor mener han. Men han understreker at det ikke betyr at det er noen god ide at folk skal få bestemme alt selv.

– De ansatte skal bli hørt, men det må gå begge veier. Lederne og medarbeiderne må snakke sammen om hva oppdraget er og hvordan de skal løse det, mener han.

Mohn peker på at ledere har en styringsplikt og en styringsrett i arbeidsmiljøloven.

– Det blir trøbbel dersom det ikke er noen styring fra lederen. En del av å være arbeidstaker er å gi fra seg noe frihet og kontroll, for å være med å bidra til virksomhetens mål.

En del av å være leder er å vise retning og skape forståelse for virksomhetens formål.

– Det er et kjernedilemma i ledelse: å balansere styring med selvbestemmelse, tilrettelegging og omsorg, dette driver ledere med hele tiden, sier han.

Vis interesse for innspill

Han mener ledere kan gjøre en stor forskjell ved å formidle og «oversette» oppdraget virksomheten har overfor de ansatte, og vise dem hva som er deres rolle i det.

– Gi de ansatte hjelp til å bli glad i oppdraget ved å formidle meningen med det. Da setter du retning og gir samtidig mening til den jobben de gjør, sier han.

Men innenfor disse rammene bør ledere vise fleksibilitet og skape anledninger der de ansatte kan få medvirke i beslutninger, mener han.

– Vis interessere for hva de ansatte mener og be om innspill og forslag, både på tomannshånd og i felles møter, anbefaler han.

– Vi liker å kjenne oss flinke

Organisasjonspsykologen synes også det er interessant at SSB-undersøkelsen peker på at det å få brukt utdanning og erfaring i jobben henger sammen med økt livskvalitet.

Han mener det handler om menneskers behov for å føle mestring.

– Vi liker å kjenne oss flinke. Og når vi får utfordringer som er passe vanskelige er det stimulerende å jobbe, sier han.

Både oppgaver som er for lette og de som er for vanskelige kan være frustrerende for medarbeiderne, ifølge Mohn.

– Som leder må du snakke med de ansatte om dette. Det kan være litt krevende, spesielt hvis den ansatte ikke mestrer de oppgavene de får. Men det er viktig å finne ut om de ansatte får utfordringer på riktig nivå, mener han.

Han anbefaler ledere å ha et bevisst forhold til hva de ansatte har av kompetanse og hva de er interesserte i å bygge av kompetanse som virksomheten trenger.

Ikke gi falsk trygghet

Livskvalitetrapporten fra SSB bekrefter tidligere kunnskap om hvor viktig det er for livskvaliteten å ha en jobb å gå til, og hvordan det å være bekymret for å miste jobben kan gå på bekostning av livskvaliteten.

Mohn peker på at både koronasituasjonen og store omstillinger i enkelte næringer, som blant annet oljebransjen, gjør at mange i disse dager opplever usikkerhet rundt jobben sin.

Er realiteten i bedriften at inntektene faller og det er fare for nedbemanninger, er det ikke mulig for ledere å skjerme de ansatte helt fra den usikkerheten som følger med det. Men det har betydning hvordan ledere opptrer i slike situasjoner, mener Mohn.

– Du bør ikke prøve å pynte på situasjonen og skape en falsk trygghet, advarer han.

Det viktigste er å holde de ansatte oppdatert med realistisk og skikkelig informasjon, mener han. Det kan være vanskelig å balansere behovet for å betrygge og advare de ansatte i en usikker situasjon.

– Vær ærlig om at situasjonen er usikker og fortell gjerne om variabler som påvirker situasjonen og ulike mulige utfall, sier han.

Å unngå langvarig sykefravær og komme seg raskt tilbake på jobb er også noe som har stor påvirkning på livskvaliteten til de det gjelder. Der kan ledere gjøre en viktig jobb ved å følge opp de sykmeldte skikkelig, mener Mohn.

Følg med på hvordan folk har det

– Jo lenger folk er helt borte fra jobb, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Når vi vet hvilke konsekvenser det har for folks livskvalitet å bli stående utenfor arbeidslivet, så kan ledere her gjøre en stor forskjell, peker han på.

Generelt anbefaler han ledere å sette av nok tid til å følge opp de ansatte, til tross for at det ofte føles som om det er krevende å finne tid til det.

– Vær opptatt av folkene dine, bli kjent med dem, hør hvordan det går. Dette tar nødvendigvis litt tid, men det er nødvendig hvis du skal klare å følge med på om folk har det bra.

Har også et eget ansvar

Ledere er viktige rollemodeller som setter tonen på arbeidsplassen, ifølge Mohn.

– Hvis ledere tar godt vare på sin egen arbeidsglede og betydningen av det de driver med, så vil det ofte smitte over på de ansatte og skape god stemning i hele virksomheten, sier han.

I tillegg til at ledere kan legge til rette for at de ansatte har det bra og finner mening i jobben, mener Mohn medarbeiderne selv også må ta et ansvar. De kan ta det han kaller «selvledende grep».

– Medarbeiderne må også selv lene seg fram og ville noe. Hvis de tar initiativ og engasjerer seg utover det minstemålet jobben krever, gir det dem også mer innflytelse over arbeidsdagen og mer mening i jobben, sier han.

Koronapandemien oppleves veldig ulikt

Under koronapandemien har arbeidssituasjonen forandret seg for mange. Blant annet sitter om lag tredjedel av arbeidstakerne nå på hjemmekontor, ifølge tall fra en fersk undersøkelse gjennomført av HR Norge og Kantar.

Hva skjer med livskvaliteten vår da?

Forskningsdirektør Stein Knardahl i Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sier det foreløpig er begrenset med vitenskapelig forskning på hvordan folk har det på jobben under koronapandemien, og hva det gjør med livskvaliteten deres.

– Det eneste vi vet med sikkerhet er at folk opplever denne situasjonen svært forskjellig, sier han, og beskriver hvordan situasjonen kan være for de som jobber hjemme:

– Noen bor alene og føler seg ekstra ensomme, andre har små barn hjemme og sliter med å få gjort noe med mye forstyrrelser rundt seg, andre igjen synes det er deilig å få jobbe uten forstyrrelser de får i et kontorlandskap på arbeidsplassen, nevner han.

Mister noe viktig

STAMI publiserer hvert tredje år en Faktabok med statistikk om arbeidsmiljø og helse i Norge. Den neste utgaven ferdigstilles i disse dager og publiseres i februar neste år.

Utgaven fra 2018 slår fast at det å ha jobb og å trives på jobben er viktig for helsetilstanden vår. Jo mer tilfreds man er på jobb, jo mindre sannsynlighet for å bli syk, spesielt med psykiske helseplager.

I år har koronasituasjonen forandret mye av jobbtilværelsen for mange, blant annet ved at om lag en tredjedel av befolkningen jobber på hjemmekontor.

Knardahl peker på at mange vil oppleve det som en belastning å miste det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen, og han frykter at det kan bli et folkehelseproblem.

– Det å være på jobb og få oppgaver å løse, motta tilbakemeldinger og bekreftelse fra leder og kolleger er viktige for identiteten vår. Det er noe viktig vi mister, mener han.

Vanskelig å følge opp ansatte

Ledernes muligheter til å følge opp de ansattes arbeidssituasjon har har også blitt dårligere, ifølge Knardahl.

Det er vanskeligere å vite om de ansatte har passe mye å gjøre, om de får tildelt oppgaver fra mange ulike kanter, om de har det bra. Dessuten er det helt andre betingelser for å få gitt informasjon og tilbakemeldinger til de ansatte.

Han mener ledere nå må være oppmerksomme på hvordan de ansatte har det, og sørge for å holde tett kontakt.

– Det er viktig å vise at man bryr seg om arbeidet som utføres. Men det holder ikke å bare å ringe og spørre hvordan det går. Du må sjekke om de har passe mye å gjøre, oppdaget tegn på overbelastning og hjelpe dem å prioritere mellom oppgavene, mener han.

Slik kontakt kan også avdekke om det er ansatte som sliter litt ekstra og trenger mer oppfølging.

Mister hvile

Knardahl peker også på et fenomen som er påvist i tidligere forskning, nemlig «telepressure», som kanskje kan oversettes til «teletrykk». Det viser til at når folk hele tiden får informasjon og henvendelser digitalt, så opplever de et press på å respondere raskt, også utenom arbeidstid.

– Det er en fare for at hjemmekontortilværelsen øker forventningen om at man skal være tilgjengelig hele tiden. Det kan bidra til at arbeidsdagen flyter ut og at vi mister restitusjon og hvile, sier han.

STAMIs Faktabok fra 2018 slår fast at grad av jobbtilfredshet bestemmes av faktorer som interessante arbeidsoppgaver, gode relasjoner med kolleger og overordnede, høy lønn, klart definerte utviklingsmuligheter og stor grad av kontroll over egen arbeidssituasjon.

Knardahl mener det er flere faktorer ved hjemmekontortilværelsen som også kan bidra til økt livskvalitet, ikke minst muligheten til å organisere dagene mer selv.

– Mange har større mulighet til å styre arbeidstiden mer selv nå. De kan stikke ut og gjøre et ærend eller gå en tur midt på dagen. Ulempen er jo at man da gjerne blir sittende med arbeidet utover kvelden, sier han.

Må planlegge langsiktig

For de som jobber i en bransje eller en bedrift som er direkte rammet av koronakrisen, og er permittert eller frykter å miste jobben, kan koronakrisen gå sterkt utover livskvaliteten.

– Nedbemanning har konsekvenser både for de som blir sagt opp og de som blir igjen. Det går utover både helse og tilfredshet mer generelt, sier han.

Knardahl mener arbeidsgiverne må regne med at hjemmekontortilværelsen kan bli langvarig. Dessuten har flere selskaper signalisert at de vil åpne for mer arbeid hjemme, også etter koronapandemien.

– Lederne bør begynne å legge langsiktige planer for hvordan de skal få dette til å fungere godt for de ansatte på sikt, slik at det ikke går på bekostning av arbeidsmiljø og helse, mener han.