Annonse
sikkerhetsprisen går i år til «rettsstaten Norge», her representert ved (fra høyre) stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix      

Den norske rettsstaten får pris for koronahåndteringen

Siden 2006 har Juristforbundet årlig delt ut «Rettssikkerhetsprisen». I år er det ingen person som får den:

– I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge, opplyser Juristforbundet.

Juryen vedgår at det kanskje framstår litt underlig at rettsstaten Norge får prisen så kort tid etter Nav-skandalen, og i et år hvor regjeringen har fått kritikk for blant annet innføringen av en egen koronalov.

Forbundet ser fram til debatt om saken:

– Det er nok å ta av dersom man ønsker å kritisere rettsstaten. Når vi likevel velger å gi den prisen, er det for å synliggjøre hva som skal til for at den faktisk kan fungere under press, sier juryleder Anine Kierulf.

Korona-relatert

Hun presiserer at årets pris baserer seg på den helt konkrete og avgrensede begrunnelsen om håndteringen av koronakrisen.

I den forbindelse trekker jurylederen fram koronaloven som et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres, og som dermed er noe som har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen.

– I kriser må man fatte store beslutninger på smått kunnskapsgrunnlag. Man står sjelden overfor et godt og et dårlig valg, snarere et sett med ulike utilfredsstillende løsninger, understreker Kierulf.

Statsministeren: – Kritikken var fornuftig

Det opprinnelige forslaget til en ny fullmaktslov fikk mye kritikk, og flere juridiske eksperter mente den ga for vide fullmakter.

Statsminister Erna Solberg (H), som altså er en av prismottakerne, sier hun syns mye av kritikken var fornuftig.

Men forklarer likevel hvorfor fullmaktsloven ble foreslått:

– Alternativet var at vi måtte vedta veldig mange lovendringer veldig fort. På det tidspunktet trodde vi ikke Stortinget ville kunne møtes ofte nok til at det lot seg gjøre. Nå har det jo vist seg i ettertid at vi kanskje kunne gått den veien også, sier hun.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) tror åpenhet og debatt rundt koronaloven har bidratt til at målinger nå viser at tilliten til Stortinget har økt det siste året.

– Vi ser hvor viktig det er at vi har en grunnlov som legger veldig klare rammer for statsmaktenes handlingsrom – for å sikre rettsstaten. Så er det viktig at vi overordnet og prinsipielt nå kan diskutere de konstitusjonelle utfordringene som knytter seg til hastelovgivning og lærdommer fra arbeidet med koronaloven, sier hun.

Lukket seremoni

Juryleder Kierulf påpeker at alternativet til å «handle mer eller mindre dårlig, er ikke å handle».

– Og handlingslammelse er definitivt ikke egnet til å ivareta folks liv og helse, og samfunnets behov for å holde hjulene i gang i en krise som den vi ennå står i, sier hun.

Rettssikkerhetsprisen ble delt ut mandag under en lukket seremoni i lagtingssalen i Stortinget.

Seremonien ble filmet og publiseres som en del av Rettssikkerhetskonferansen 24. september. Konferansen er i år heldigital av smittevernhensyn.

Annonse
Annonse