Der hjemmekontoret kommer til kort

Unormalt mange i norsk arbeidsliv har for tiden hjemmekontor for andre uke på rad. Ingen vet hvor lenge koronasituasjonen vil vare, og allerede er det merkbart: Det er noe som mangler.

Vi vil ta hensyn til våre medmennesker og bidra i den nasjonale dugnaden. Det er ikke dét. Vi jobber, og er kanskje riktige så produktive. Vi har digital kontakt med kolleger og medarbeidere.

Likevel er det er noe, litt udefinerbart, som mangler.

Noe som ikke handler om produktivitet og effektivitet på jobben.

To ytterpunkter

Einar Øverenget, filosof og professor ved Høgskolen i Innlandet, tror at dette «noe» som mangler, har med grenser og mening å gjøre.

– Dette er to ytterpunkter. I helt åpne landskap kommer folk for tett på, de tråkker over grensene dine. Men hvis du er fullstendig isolert på et hjemmekontor, så er kollegaene dine for langt unna. For at du skal være deg, trenger du noen å avgrense deg mot – og for å finne mening, trenger du noen å spille ball med. Den beste avstanden er et sted i midt mellom de to ytterpunktene. Det er det kjedelige svaret: den gylne middelvei, sier Einar Øverenget, og viser til filosof Aristoteles fra antikkens Hellas.

Strekker du det langt nok, til det ekstreme, er det farlig å dyrke ytterpunktene, mener Øverenget:

Hvis du aldri er alene, «mister» du deg selv. Hvis du alltid er alene, eksempelvis i en teknologiboble hvor du hele tiden jobber, jobber og jobber, blir livet fattig. Det kan være ødeleggende.

– Trenger rytme og struktur

Å ha hjemmekontor tidvis, er positivt, men resten av tiden er det er bra for oss å stå opp, forlate hjemmet og dra på jobben, poengterer Øverenget:

– Rytme og struktur er den eneste måten vi kan etablere et liv på der vi ikke bare gir etter for følelser, sier han.

– Etablere et liv … det er store ord?

– Den tyske filosofen Heidegger mente at at menneskene bor på jorden i en natur og biologi som i seg selv ikke gir verken frihet eller mening. Ifølge ham er det vi selv som skaper meningssammenhenger, og det gjør vi gjennom de valgene vi tar og ved å strukturere hverdagene våre og livet vårt. Vi setter oss noen mål, jobber hardt for å nå dem, skaffer oss kunnskap og utvikler talenter. Vi bygger opp en meningssammenheng som vi kaller verden. Her i Norge er jobben en viktig del av det å strukturere tilværelsen.

Skape mening

Meningen med dagene rakner fort hvis vi dropper å stå opp til vanlig tid, og begynner å se på TV istedenfor å jobbe.

Det vi trenger for å motvirke meningsløshet, er ifølge professoren å etablere rutiner. Stå opp til fast tid, starte arbeidsdagen, ha noen mål for dagen.

– Jeg er sikker på at mange trekker et lettelsens sukk den dagen restriksjonene oppheves, så de igjen kan gå bortover gangene på jobben. Vi har skjønt at det har betydning å være på jobb.

Jo større innsats vi legger ned i arbeidet vi gjør, jo mer mening får det vi holder på med, resonnerer Øverenget. Og jo viktigere du er villig til å la noe bli i hverdagen din og jo mer du involverer andre, jo mer mening gir det.

– Det er sjelden vi opplever stor mening helt alene. Dét er også noe av det vi kjenner på nå.

Mister spontanitet

Vi har kontakt med kolleger digitalt, men vi mister noe når vi ikke møtes. Vi mister de tilfeldige møtene og småpraten ved kaffemaskinen og i gangene. Dermed mister vi også tilfeldig kommunikasjon og uforutsigbare innspill.

– En tilfeldig kommentar kan gi deg en ny ide; kreativitet. Å utforske livets uforutsigbarhet er vanskelig alene. Vi kan snakke på telefon og ha digital kontakt, men på de arenaene kommuniserer vi med folk vi har lyst til å kommunisere med. Vi blir ikke utsatt for de samme impulsene som når vi treffer mange forskjellige mennesker. Da har vi ikke den samme kontrollen. Vi har godt av å møte folk som er forskjellige fra oss, uten å ha kontroll. Det gir nye innspill og inspirasjon.

Når sjefen har hjemmekontor

Lederne som befinner seg på hjemmekontor kan fordele oppgaver, organisere og administrere. Men hva med lederskapet som går utover dette? Det som handler om å virke samlende på folk, inspirere og gi retning. I dette har det å være fysisk tilstede en verdi, mener Einar Øverenget.

På kort sikt tror han at ledere og kollegaer kan spille hverandre gode med bakgrunn i at de kjenner hverandre godt fra før. Men hvis vi skal jobbe sammen på avstand i lang tid, i månedsvis, kan det å røyne på.

– Hva er forskjellen på å møte folk og å snakke med folk på telefon, mail, chat eller video?

– Du møter et menneske som du kan se, lukte og fysisk støte borti. En person du holder den riktige avstanden til, hilser på og utveksler blikk med. Det er mange småting som spiller inn når vi møtes. Hvis lederen er flink i situasjonen, opplever medarbeideren at han eller hun blir sett. Jeg tror veldig mange ledere utøver mye ledelse i fysiske møter som ikke nødvendigvis er planlagt. Bare det at du som leder går igjennom rommet og hilser på folk, betyr noe. Du blir synlig for deg selv og andre som leder.

Øverenget trekker her en lang linje til den greske filosofen Platon. Å vise frem sin fornuft og klokskap handlet ikke bare om å ta smarte avgjørelser, mente han. Du måtte også vise det i møter med folk. I det gamle Hellas skjedde det på torgene. På arenaer hvor spontaniteten fikk råde.