– Det er en knekk, men det knekker opp igjen

Internasjonalt skiftet 438 av verdens 2500 største selskaper toppsjef i 2018. Av disse fikk rundt 90 sparken, viser en analyse Dagens Perspektiv har omtalt tidligere.

Hvor mange toppledere som hvert år får sparken, eventuelt «fristilles» i Norge er vanskelig å tallfeste. En masteroppgaver fra BI antyder rundt 30. Eksperter Dagens Perspektiv har snakket med anslår «et sted mellom 120-150 – litt avhengig av hvordan man definerer «toppledere».

• LES OGSÅ | – Jeg måtte opptre ­profesjonelt, men inn­vendig var jeg helt i opprør

Uansett, å miste jobben er tøft for de fleste. Å få sparken som sjef, er enda verre. Men ledere takler situasjonen svært forskjellig.

Mange er forberedt og viser raskt evne til å rette blikket fremover, mens noen strever mer med å håndtere tunge tanker, sorg og sinne.

Hva skjer nå? Hvordan vil livet se ut i tiden som kommer? Skammen sniker seg ofte innpå. Det å miste jobben kan rokke ved identiteten vår, og for noen går det altså på helsa løs.

Identitet

Fanny Duckert er professor i psykologi og har spisskompetanse på organisasjon og ledelse, inkludert kommunikasjon- og endringsprosesser. Hun forklarer at vi må huske at vi lever i et moderne samfunn hvor jobbidentiteten står sentralt. I gamle dager var identiteten ofte mer knyttet til familiebånd og sosial tilhørighet – man ble «født til noe og noen». Identiteten var derfor mer stabil. I dag er alt mye mer omskiftelig – du blir i større grad det du gjør.

– Jobben er det du viser frem til resten av verden. Du kan måle din verdi gjennom jobbresultater.

Ingen krisemaksimering

Anne-Christine Markset er lege med 30 års erfaring fra privat og offentlig sektor, blant annet som bedriftslege for Høyesterett og Stortinget. For ett år siden startet hun som rådgiver i det nyetablerte firmaet Crossroads, der hun sammen med tre andre tilbyr skreddersydd karriereveiledning for bedrifter og ledere, herunder veiledning og oppfølging av ledere som har mistet jobben.

Hun er enig med Duckert i at jobben er en viktig del av identiteten for mange mennesker, men mener samtidig å se at det å miste jobben ikke lenger er fullt så kritisk.

– For 30 år siden var det krisemaksimering.

Det var verre for ledere å miste jobben for 30 år siden, mener Markset. Da var det krise. Nå erfarer hun at ledere i større grad er bevisst på at det kan skje, og vet at det har skjedd mange andre.

– Da er det kanskje lettere å tenke at man ikke er mislykket som menneske fordi man har mistet jobben.

Mindre skambelagt

– Ja, det har blitt mye større aksept i samfunnet for at ledere kommer og går, sier Kjell Johnsen.

Johnsen er leder og rådgiver i Crossroads, og har over 20 års toppledererfaring på nasjonalt og internasjonalt nivå innen privat næringsliv, blant annet som administrerende direktør i Edda Media (tidligere Orkla Media) og Gyro AS.

Han har inntrykk av at det var mye mer skambelagt å miste jobben for 15 år siden.

– Nå er det faktisk uvanlig å møte en leder i 50-årene som ikke har opplevd å miste jobben, og dermed blir det ikke like «stort», utdyper han.

Johnsen har selv opplevd å stå uten jobb en periode, da han valgte å fratre en tidligere lederstilling. Det er nyttig å ha med seg i møte med mennesker som nå befinner seg i en liknende situasjon. Han minnes blant annet hvor stor overgangen var, fra at folk hele tiden skulle ha kontakt med han, til å kunne dra på en skitur og komme tilbake noen timer senere uten tapte anrop eller en full innboks.

– Samtidig skal vi ikke undersnakke det å miste jobben, presiserer Markset.

Mange håndterer situasjonen relativt greit, men det er likevel noen som går på en større psykisk smell. De blir kanskje lamslått, går nesten litt «i bakken» og mister både energi og humør.

– Hvis vi tenker litt primitivt, kan vi forstå en slik reaksjon som en slags «frys»-respons, hvor logikken er at «hvis jeg bare står helt stille her nå, så er det ingen som kan gjøre meg vondt», forklarer Markset.

Å tape ansikt

Årsaken til at lederen må gå, vil ofte ha mye å si for hvordan han eller hun opplever situasjonen, og i hvilken grad man evner å se fremover. Årsaker av personlig karakter, for eksempel underslag eller interne konflikter, vil gjøre det verre å håndtere situasjonen enn hvis årsakene dreier seg om nedbemanning eller sentralisering.

– Dette er kjempeviktig å huske på i møte med den som har mistet jobben, sier Fanny Duckert.

Psykologen legger til at hvor lang tid man får til å forberede seg på avskjeden, også er sentralt for hvordan opplevelsen blir.

Følelsen av å tape ansikt blir gjerne enda større dersom egne handlinger har ført til at du må gå eller hvis du blir bedt om å gå på dagen.

Kanaler til selvbekreftelse

– Hva med individuelle forskjeller, for eksempel kjønn? Håndterer kvinnelige og mannlige ledere slike situasjoner ulikt?

Duckerts inntrykk er at kvinner ofte har flere kanaler til selvbekreftelse enn menn, blant annet gjennom rollen som mor, venninne og partner. Mens sosiale kontakter oftere er knyttet til jobben blant menn, har kvinner gjerne en større sosial omgangskrets utenfor jobben.

– Dermed blir ofte ensomhetsfølelser større hos mannlige ledere som mister jobben.

Partner og familie

– Det å miste jobben rykker også ofte på balansen i parforholdet, fortsetter Duckert.

Hvis man er vant til å være sterk og selvstendig kan man føle seg mislykket eller skamfull over å ikke bidra til familien på samme måte lenger. Det går gjerne utover selvfølelsen, som dermed vil kunne påvirke relasjonen til partneren.

Samtidig erfarer Duckert at noen opplever å få bedre kontakt med familien sin. De føler kanskje at de har forsømt sine nærmeste i lengre tid, men nå får de plutselig mer tid sammen med familien. For mange blir det en gjensidig glede.

Markset erfarer, i likhet med Duckert, at mange setter pris på at det åpner seg en mulighet til å tenke nytt om hvilken mening man ønsker i livet.

– Kanskje innser man at livet ikke bare handler om jobben, men at det også er flere andre viktige ting man ønsker å fylle dagene med, undrer Markset.

Kjell Johnsen tror det er viktig å gripe sjansen til å oppleve hvordan det faktisk er å ha litt mer fritid, kunne prioritere annerledes og ikke minst bruke litt tid på videre veivalg.

– Det er ikke sikkert at du skal jobbe døgnet rundt de neste årene. Kanskje har du fått en større, eller annen, bevissthet i forhold til egne prioriteringer og ønsker.

Robusthet

Det er umulig å forutsi hvordan er person vil reagere på det å miste jobben. Likevel handler en del om hvor bredspektret du er, om du har flere ben å stå på, og om du kan starte for deg selv eller har andre tilbud.

– Man tåler det gjerne bedre hvis man ikke har lagt alt inn i den ene jobben og ikke har så mange andre alternativer, sier Duckert.

Markset opplever samtidig at man ofte glemmer helse-aspektet i slike situasjoner, selv om hun understreker at hun ikke jobber med syke mennesker.

– De er i utgangspunktet veldig friske mennesker.

Markset blir derfor opptatt av å hjelpe dem til å beholde helsen også når de står i en krevende livssituasjon, som det å miste jobben ofte er. Kanskje de til og med kan komme styrket ut av det rent helsemessig.

– Hvordan kan du bli litt mer robust? Sånn at denne situasjonen ikke bryter deg ned, men faktisk styrker deg?

Å finne balansen

Markset forsøker derfor å danne seg et bilde av personens forhold til blant annet fysisk aktivitet, trening og kosthold. Etterpå setter hun seg ned med personen for å snakke om hvilke vaner det er viktig å fortsette med, og om det eventuelt er noen nye vaner det kan være lurt å legge inn i hverdagen.

– Og så jobber jeg mye med restitusjonsbiten. Det er jeg veldig opptatt av; balansen mellom aktivitet og restitusjon.

Hun retter spesielt oppmerksomheten mot hvordan personen kan bruke den perioden de befinner seg i nå, til å hente seg godt inn igjen, for eksempel ved å prioritere nok søvn og frisk luft.

– Poenget er at de fleste har stor kunnskap om hva som er bra for kropp og sinn, men strever med å etablere de gode vanene for seg selv.

Må skape en rytme

I møte med mennesker i krise er det anbefalt å hjelpe personen med å opprettholde en slags rutine i hverdagen. Hva skjer da, når jobben – som for mange er et sentralt element i hverdagen – forsvinner?

Fanny Duckerts råd er å få på plass rutiner likevel – en slags rytme. I likhet med Markset er hun opptatt av å få til gode vaner knyttet til mat, søvn og fysisk aktivitet.

– Det man må forsøke å forhindre, er at den som har mistet jobben blir passiv. Når jobben forsvinner som organiserende element, er det nemlig fare for nettopp det.

Veien videre

Duckert mener derfor at det er utrolig viktig å komme seg i gang med en ny jobb så fort som overhode mulig.

Kjell Johnsen i Crossroads er på sin side mer tvilende til det å skulle haste videre i ny jobb.

– Jeg vil si både ja og nei til det å komme raskt i gang igjen. Det er viktigere med et bevisst, gjennomtenkt, klokt og riktig valg enn et raskt valg.

Både Johnsen og Markset mener at de fleste blir en bedre utgave av seg selv, og bedre rustet til det videre arbeidet de skal stå i, hvis de vier et par måneders tid til å bearbeide det som har skjedd og bli mer bevisst på hvordan de ønsker at livet skal se ut fremover.