– Det er ­veldig kort vei fra politi til ­politikk

– Høsten er ofte travel. Da er det mer som skjer. Men vi vet ikke helt hvorfor det er sånn.

Politiinspektør Grete Lien Metlid tar imot Dagens Perspektiv en hustrig desemberdag i resepsjonen på politihuset på Grønland i Oslo. Hun er sjef for Oslo-politiets «Felles enhet for etterretning og etterforskning». Det betyr at hun er sjefen for alle de 450 som jobber med å forebygge og etterforske den alvorligste kriminaliteten i hovedstaden.

På jobb for en tryggere hovedstad er Oslo-politiets slagord, og inne på politihuset henger det store bannere som minner både ansatte og besøkende om politiets primære oppgave. Dog, egentlig er budskapet feil. Etter politireformen er Asker og Bærum en del av Oslo politidistrikt, så korrekt slagord er nå «På jobb for en tryggere hovedstadsregion». Ikke samme schwung i det, kanskje, men politisk korrekt er det i alle fall.

Forberedt på det uforberedte

Hvis du spør norske ledere om hvordan en «vanlig dag på jobben» fortoner seg, så vil de fleste svare at «her er ingen dag lik». Og det er vanligvis en floskel med modifikasjoner.

Men Grete Lien Metlid kan med tung autoritet hevde at hun ikke aner hva dagen vil bringe når hun står opp.

– Som politileder må du lære deg å leve med å være forberedt på det uforberedte.

Men Lien Metlid er ikke mer mystisk enn at hun også har mange faste møter og driftsoppgaver i sin jobb. Det er ikke til å unngå når du er leder for ni seksjoner og 450 ansatte.

Hvis du ikke kjenner damen på navnet, har du garantert sett henne på TV eller i avisen.

Ja, det er hun. Hun som alltid kommer for å orientere offentligheten når det inntreffer en alvorlig hendelse i hovedstaden. I blitzregnet, midt i mikrofonskogen, står hun og forklarer hva som har skjedd, hva politiet har gjort og hva de tenker å gjøre fremover.

Det som slår meg hver gang jeg ser og hører henne på denne måten, er at jeg nesten umiddelbart tenker. «Ok, Dette er alvorlig. Men det blir tatt hånd om. Hun dama der har kontroll. Hun gir oss trygghet».

Kan jeg si det til intervjuobjektet mitt? Jeg klarer ikke dy meg.

– Hm.. Takk… Det er jo viktig at vi klarer å framstå med en viss ro. Jeg tror det er nyttig med fartstid og erfaring i den rollen. Jeg forteller jo kun det vi kan si, og hva vi vil gjøre framover i den aktuelle saken.

– Også tror jeg det har noe med at jeg er kjent i den rollen og at folk er vant til å se deg i den.

Men selv om Grete Lien Metlid er på TV og ellers har sin del av stabs- og ledermøter, bedriver hun en type ledelse som er ekstremt hendelsesstyrt. Politiledere, på alle nivåer, må ta raske beslutninger. Beslutninger som kan ha avgjørende betydning for livene til folk.

Politi blir fort politikk

Grete Lien Metlid har jobbet i politiet i nesten 30 år. Hun har gått gradene fra konstabel på gateplan og jobbet seg oppover i hierarkiet og etasjene på politihuset.

– Jeg tror det er en stor styrke å kjenne systemet godt når du er politileder, sier hun.

– Og det er utrolig viktig å kjenne rollen sin, understreker Lien Metlid.

– Politi blir nemlig veldig fort politikk. Og de gangene det skjer, går saken ofte helt til topps, til både politidirektør og justisminister.

Et ferskt eksempel er saken der politiet i Kristiansand forsøkte å hindre folk fra Stopp islamiseringen i Norge (SIAN) i å brenne en koran under en demonstrasjon. Politidirektoratet hadde advart mot at det kunne skape bråk.

Og du trenger ikke være rakettforsker for å se den komme. Men det er ikke forbudt å brenne bøker i Norge. Så i sin iver etter å holde orden i gatene, ble politiet kritisert for å ville hindre ytringsfriheten.

Saken gikk til topps, og både politidirektør og justisminister vandret fra studio til studio en liten uke.

«Årets politileder»

Grete Lien Metlid er utdannet politibetjent fra Politihøgskolen.

For kun få år siden tilhørte det sjeldenhetene at de med politiutdanning kunne stige særlig høyt i gradene i politihierarkiet, og for eksempel bli ble inspektør. Den rollen var forbeholdt juristene.

– Det er blitt et større mangfold i politiledelsen de siste årene, sier Lien Metlid. – I dag er det et skarpere fokus på den beste ledelsen, og vi ser andre tilnærminger til hvem som kan bli leder. For eksempel har vi fått inn flere dyktige kvinner.

Hun tar en pause. – Men det er nok fortsatt et stykke vei å gå for å skape mer mangfold på toppen av norsk politi.

– Skal du ha dyktige ledere, må du ha et bredt utvalg.

Norsk politi har fortsatt en del å gå på når det gjelder å finne de beste ledertalentene, mener Grete Lien Metlid. Hun har selv et stort engasjement for den jobben hun gjør og for folka sine, hevder hun. Og det er hun ikke alene om å hevde. I fjor ble hun utnevnt til «Årets politileder» av Politiets fellesforbund. Og det er en høythengende utmerkelse i politisjefkretser. Det er ikke alle politiledere som får offentlig storskryt av politifolkenes hardtslående fagforeningsboss Sigve Bolstad og hans medlemmer.

Selv tror Metlid at hennes beste lederegenskap er at hun ser totaliteten og det store bildet.

– Og at jeg er driftig nok til å ta ting videre og får andre med på å dra lasset, sier hun.

– Jeg prøver å være tett på folka mine, og samtidig ha blikk på det strategiske.

Da Grete Lien Metlid fikk jobben som øverste leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning, var hun sjef for Seksjon for vold og sedelighet.

Hun kom fra vold og seksualforbrytelser, og fikk ansvar for etterretning og organisert kriminalitet i tillegg.

Ni seksjoner og 450 ansatte har hun ansvaret for. Det er mye tung kompetanse, mye lang erfaring, mange sterke personligheter og mange som «vet hvordan ting bør gjøres» i Metlids enhet. Det kan gå en kule varmt. Men Metlid sier hun ikke er redd for å gå inn i konflikter dersom det er nødvendig.

– Vi kan ikke ha politiledere som stikker når det blir vanskelig.

–Det er lett å gjemme seg bak forestillingen om at vanskelige saker er sensitive eller «hemmelige». Jeg er opptatt av at folk skal se sjefen. At de skal høre sjefen.

– En leder skal også være historiefortelleren, og nå ut til organisasjonen, sier hun.

Metlid har bygget opp en ledergruppe for de ni seksjonene, der den enkelte leder har stort ansvar og mye tillit.

– Jeg har gode ledere i min ledergruppe. Jeg fikk anledning til å ansette flere av dem da jeg startet i jobben.

– Og vi leverer veldig godt på de mange alvorlige sakene, konstaterer hun.

Politireformen

Det stilles strengere krav til ledere i politiet, ja i hele offentlig sektor, i dag, mener Lien Metlid. Selv har hun bevisst valgt å få frem flere unge, kommende ledere som «evner å tenke nytt», som hun sier.

– Det er viktig, nå som vi står midt i en stor reform.

– Jeg har vært med lenge. Og jeg vet at det ikke er de som ser bakover som driver oss fremover.

Grete Lien Metlid er noe så sjeldent som en politikvinne som faktisk har mye godt å si om den såkalte nærpolitireformen som har rullet inn over norsk politi de siste årene.

– Intensjonen og tanken bak reformen var, og er, god, begynner hun, og forteller om fordelene med færre politidistrikt og sterkere fagmiljøer.

– Akkurat nå står vi i en brytningstid. Det er nå dette skal sette seg i organisasjonen.

– Men for å få reformen til å bli mer operativ, er det en jobb å gjøre. Det må mer ressurser ut til distriktene. Vi trenger mer kapasitet og mer kvalitet for at reformen skal bli vellykket. Det er viktig at vi får det handlingsrommet som skal til for å kunne ta dette videre, sier Grete Lien Metlid, og konstaterer for seg selv:

– Og der var vi tilbake til at politi er politikk …

Metlid velger å mene at politireformen er på rett vei. Signalene fra direktorat og departement er at de «ser hva vi står i».

– Og det må mer kraft ut, slik at reformen ikke blir for topptung. Det oppleves som en mismatch mellom det du hører skal bli, og hverdagen for den enkelte polititjenesteperson. Dette jobber politidistriktet intenst med nå. Men dette gjelder ikke bare politiet. I store deler av offentlig sektor virker det som at man har det sånn.

Nærpolitireformen handler blant annet om å få kompetente fagmiljøer i hele landet. Metlid minner om «gamle dager» – med lensmannskontorer som kun var åpnet mellom klokka 9 og 15 og stengt i helgene. Tidligere har politidistriktene måttet be om bistand fra særorgan i veldig stor grad. Det må de i større grad håndtere selv i fremtiden, blant annet ved å jobbe mer sammen på tvers. Lien Metlid sier hun har tro på de regionale løsningene det legges opp til i politireformen.

– Tunge prosesser som politireformen gjør jo at man også kan endre ting som ikke har fungert tidligere. Vi hadde ressurs- og kapasitetsproblemer før politireformen også, minner Metlid om.

– Og det er fortsatt vår største utfordring, legger hun til.

«Se situasjonsbildet»

– Den største forskjellen på å være politi i dag og da Lien Metlid trakk på seg den blå uniformen for 30 år siden, er at kompleksiteten er så mye større, forteller hun. Vi har nye kriminalitetsmønstre, der cyber- og datakriminalitet og globalisering utgjør de største endringene.

– Det er ikke lenger slik at løsningen på det meste av kriminaliteten ligger i ditt nærområde, eller at et hvert lovbrudd kan løses av den dyktige generalisten. Det må mer spesialisering inn, konstaterer Lien Metlid.

Politiet trenger i dag spiss teknologisk kompetanse, i tillegg til den politifaglige. Man trenger etterforskere som forstår andre kulturer og andre land.

– En hendelse et helt annet sted kan spre seg hit til Oslo umiddelbart. Alt går mye raskere i dag. Situasjonsbildet kan endre seg i løpet av noen timer. Derfor må politiet jobbe mye mer på tvers, enn vi har vært vant med. På tvers mellom politidistrikter, men også mellom land, sier Grete Lien Metlid.

– Politiets oppgave er å se situasjonsbildet, og sette inn tiltak tidsnok.

De raske endringene i «situasjonsbildet», som Metlid kaller det, betyr at politiet må bli enda hvassere på etterretning. De må se ting i forkant. Det krever mer kunnskap og økt bruk av teknologi.

– Ja, de kriminelle får stadig bedre verktøy, men politiet får jo også det, påpeker politilederen.

Hun mener norsk politi er blitt mer mye faglig kompetent de siste fem, seks årene.

– Før måtte man som leder kreve at de ansatte tok etterutdanning. I dag er det ikke nødvendig med insentiver. De aller fleste vil selv ha faglig påfyll. De vet at de trenger det.

«Svenske tilstander»?

Grete Lien Metlid har troverdighet når hun forklarer hvor hardt de 3200 ansatte i oslopolitiet jobber for en trygg hovedstad. Men hjelper det? Jeg kaster inn det spøkelse alle nordmenn frykter mest av alt; «Svenske tilstander»?

– Oh.. Det har vi hørt noen ganger, ja …

– Vi følger nøye med på hva som skjer i andre land, sier Lien Metlid korrekt.

Så forteller hun at hun er opptatt av å få til et samarbeid med politiledere på sitt nivå i Stockholm og København for å utveksle erfaringer og selvsagt «drøfte situasjonsbildet».

– Det er mye som forklarer hvorfor ting er som de er. Ja, vi er bekymret, og det er god grunn til å følge med.

– Men mange av de utfordringene vi ser har med ting som politiets innsats ikke kan gjøre noe med. Unge gutter som ikke klarer hverdagen sin er vanskelig å håndtere. Men de er ikke politiets ansvar før de eventuelt gjør noe kriminalt. Jeg er glad for at denne debatten nå ikke bare handler om politiet. For dette har også med skole, arbeid, integrering og boligpolitikk å gjøre, konstaterer politilederen.

– God, tidlig innsats, er viktig, påpeker hun – som en hvilken som helst stortingspolitiker skulle ha sagt det.

– Noe av det aller viktigste vi gjør, er å unngå at unge gutter faller utenfor. Men det kan ikke politiet gjøre alene. Til det trengs det et større apparat.

Gjengproblematikken blir imidlertid ofte en politioppgave å håndtere.

– Det er viktig å bekjempe gjengkriminalitet. Men hvordan kan vi hindre at gjengene oppstår? spør Metlid, og trekker selv frem en del av svaret. Oslo-politiet samarbeider nemlig tett med Oslo kommune i flere bydeler som et forebyggende tiltak. Det jobbes såkalt tverretatlig for å bøte på gjengproblematikken. Slike samarbeid er avgjørende, tror Metlid.

Hun viser til London, der man de siste årene har slitt enormt med mye gjengkriminalitet og vold, og endog ekstremisme og terroranslag.

I London har politiet fått kutt i sine budsjetter i årevis. Det samme skjedde i Sverige. De prioriterte organisert kriminalitet på bekostning av forebyggende arbeid ute i bydelene. Dermed mistet de oversikten over hva som bygget seg opp.

Hun mener Oslo-politiet for noen år tilbake gjorde noe av den samme feilen. De konsentrerte innsatsen spisst mot organisert kriminalitet, og hadde suksess med det. De kriminelle gjengene i Oslo ble marginalisert.

– Men vi fikk ikke med oss hva som var i ferd med å bygge seg opp andre steder i byen. Med svært unge gutter som dannet nye gjenger.

– Vi må være der ute, konkluderer Lien Metlid, som virkelig håper man kan få til et fruktbart samarbeid i det nye, skandinaviske samarbeidet hun har tatt initiativ til.

– Vi gjør mye. Og vi gjør mye riktig.Men det finnes ingen raske eller enkle løsninger.
.

Hovedstaden er trygg

Grete Lien Metlids innsats som leder blir sikkert målt både opp og ned av politimester og politidirektorat. Men det viktigste måleinstrumentet er om Oslo er en trygg by. Selv mener hun hovedstaden er trygg. Og at den fortsatt vil være det om fem år.

– Jeg har tro på det. Vi vil fortsatt ha kriminalitet og gjenger og alvorlige hendelser. Oslo er en storby. Men på noen områder er Oslo blitt tryggere. Det å gå gatelangs er trygt sammenlignet med de fleste andre storbyer.

– Men samtidig kan du være hjemme hos deg selv, og i rommet ved siden av sitter din datter i en utsatt situasjon på nettet.

En annen endring mellom 1990 og 2020 er at arbeidslivet er mer regulert. Også i politiet har man i dag fått strenge regler for arbeidstid og HMS.

– Heldigvis, påpeker Lien Metlid.

Grete Lien Metlid kommer fra Røldal – «en liten vestlandsbygd på vestsiden av Langfjella».

– Det var ikke noe lensmannskontor der.

Nærmest ved en tilfeldighet begynte hun på befalsskolen i Forsvaret.

Og etter fem år som fenrik og løytnant – den siste tiden i Harstad – var det en offiserskollega som mente at Politihøyskolen kunne være noe for henne.

– Jeg hadde egentlig tenkt til å søke på et utenlandsoppdrag med Forsvaret. Men så «slang jeg inn» en søknad til Politihøyskolen. – Det var tilfeldig at jeg havet i Forsvaret og det var tilfeldig at jeg begynte i politiet.

Metlid erfarte raskt at befalsutdanningen var god å ha som ballast i politiet. Begge deler dreier seg jo om operative kulturer og et nokså strengt hierarkisk system. Med uniform.

– Kanskje jeg trives med det? spør hun seg selv. – Det har noe med samfunnsoppdraget å gjøre, tror jeg, fortsetter hun.

– Jeg finner en slags mening med det. Det er jo en viktig jobb. Jeg opplever i alle fall at det er en viktig jobb.

Hvis du har lest om Grete Lien Metlid tidligere, har du kanskje fått med deg at hun er et utpreget ordensmenneske og at hun bedriver styrkeløft på fritiden.

– Det der med styrkeløft er det blitt stadig mindre av. Det er ikke så mye fritid igjen. Men jeg har planer om å inngå en ny avtale med meg selv til nyttår. Den innebærer ikke mer styrkeløft, men mer frisk luft og litt mer dagslys, sier Lien Metlid.

– Ordensmenneske? Ja, jeg er vel det. Det er kanskje derfor jeg havnet i Forsvaret og politiet?

– Ok, jeg er strukturert. Men jeg er nok ikke så planmessig som mange tror. Det nytter ikke å være et forberedt petimeter i denne jobben her.

Grete Lien Metlid påstår at hun «har noen andre sider også».

– Jeg forbindes jo med denne uniformen her. Men jeg blir sjelden gjenkjent når jeg går i vanlige klær.

Hun liker å drive med idrett, sier hun.

– Jeg skal ikke påberope meg alt for mye aktiviteter på fritiden. Men jeg er flink til å slappe av.

Hun reiser en del.

– Forleden helg var jeg i London.

Og så – hold fast – «jeg liker å ta meg en tur på byen».

– Jeg liker Oslo! Jeg synes Oslo er en utrolig fin by, sier hun som har ansvaret for at vi alle er trygge i hovedstaden.

Som 53-åring har Grete Lien Metlid fortsatt mange år igjen av sin politikarriere – hvis hun vil. For politiinspektører er pensjonsalderen 67 år.

– Langt, langt bak i hodet finnes det en liten tanke om å kanskje gjøre noe annet før jeg er ferdig i arbeidslivet, sier hun.

Og den tanken er faktisk ganske ny. Tidligere har hun alltid tenkt at hun skal gå ut av arbeidslivet med uniformen på.

– Men det er fortsatt mye som skal gjøres. Jeg vil være med videre en god stund til, understreker hun.

Hva «annet» Grete Lien Metlid skal gjøre hvis og når hun eventuelt slutter i politiet, vet hun ikke.

– Men jeg kommer ikke til å bli krimforfatter eller krimekspert i media. Det kan jeg love, sier hun.

Må tåle meningsbrytninger

Det hender, en sjelden gang, at Grete Lien Metlid tenker, «er det verdt det»?

Knappe ressurser og tunge saker, kan gjøre arbeidsdagen mer enn bare hektisk.

– Man tar jo ting til seg i de verste sakene. Det er ikke til å unngå.

– Men det er litt som å dra pulken i Forsvaret. Av og til blir man sliten, og må sitte oppi pulken mens andre drar. Man må bytte på å dra.

– Veldig ofte er det alt vi ikke får til i politiet som trukket fram. Men det er et faktum at politiet leverer veldig bra på mange områder. Politifolk har et veldig sterkt forhold til jobben sin. Det er samfunnsoppdraget som driver oss. Men ambisjonsnivået står ikke alltid i stil til ressursene våre.

– Det er tøft i politiet om dagen. Men jeg håper folka mine uansett tenker, «ja, det er verdt det».

Grete Lien Metlid er ikke blant dem som har kommet seg opp og frem fordi hun har vært servil og snakket sjefene etter munnen.

– Politilet må tåle meningsbrytning. Jeg vil ha folk som mener noe, sier hun.

Selv liker Metlid å kommunisere i offentligheten. Hun bruker gjerne Twitter, som er blitt et populært medium for politifolk når det gjelder å rapportere kort om ulike hendelser.

– Ledere i politiet bør også delta i debatter og ha meninger om hvordan vi skal utvikle politiet.

– Men jeg merker jo at det er kort vei fra profesjon til politikk også på Twitter, sier hun.